Drama blant jenter på barneskolen...

[AnonymBruker]

Opplever dere det? 

Har ei jente i 2. klasse, og merker at det stadig er noen gnisninger og "episoder". Ikke av den alvorligste sorten, men diverse småting. Som for eks. at noen blir stengt ute fra lek, noen blir løpt fra på vei hjem fra skolen osv. De er veldig opptatt av å være to og to, og det blir ofte kluss når de skal være flere.

Til og med datteren min og bestevenninna har en del gnisninger. 

Kjenner jeg blir litt usikker på hva som evt bør tas opp med andre foreldre og hva som bare får gå sin gang.

Hvordan opplever dere dette?

Anonymkode: 8feae...478

[AnonymBruker]

Jeg tenker at alt som går over av seg selv etter 24-48 timer bare kan ligge. 

Jeg jevnlige samtaler med min andreklassing om mobbing, utestengning og annen ugrei oppførsel. Jeg forventer at hun er inkluderende og grei mot medelever, og at hun varsler meg eller andre voksne når hun opplever episoder som ikke er greie. 

Vesla har et gjensidig hat/elsk forhold til en gutt i klassen. De kan leke veldig fint sammen, og er tydelig veldig glad i hverandre og har stor omsorg for hverandre. Samtidig er den andre den første det går ut over når de har en dårlig dag, har lyst å terge noen eller trenger noen å skylde på. De har nær sagt identiske utfordringer/vansker, vesla har ADHD og han er under utredning. Krake søker make, sies det. Det er flere ganger i uka episoder mellom dem, og de starter konflikten ca like ofte begge to - som regel rene misforståelser. Da blir det mange 'hvorfor gjorde han, hvorfor gjorde du, hva kunne du gjort annerledes'-samtaler. Disse konfliktene tar jeg ikke så veldig tungt, de er ganske jevnbyrdige, men jeg bruker dem som diskusjons- og læringsmuligheter. 

Anonymkode: c030d...88b

[AnonymBruker]

Har to små jenter selv og ja det er vanlig men gnisninger - men det går seg til uten innblanding. Ikke vær den foreldren som engasjerer seg og fyrer oppunder slike filleting. 

Anonymkode: d6be3...21b

[AnonymBruker]

Så lenge det er småting og det ikke er det samme barnet det alltid går utover, så hadde jeg latt de holde på. Men større ting og at det er det samme barnet som alltid blir løpt fra, holdt utenfor, så fort de er tre feks (dårlig erfaring med tre jenter her), da ville jeg nok gjort noe med det.

Anonymkode: a0a87...814

[AnonymBruker]

Gnisninger er helt normalt. Det merker vi av og til som voksne også i relasjonen til andre. Barnet kan ikke skjermes for alle ubehageligheter, dersom vi ønsker at vedkommende blir en velfungerende voksen. Følg med, lytt til det barnet ditt forteller. 

Langvarig utestenging av personer er selvsagt ikke greit.

Hilse en som ble utsatt for «jentemobbing» i mange år.

Anonymkode: c0404...adc

[AnonymBruker]

*Hilsen

Anonymkode: c0404...adc

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg synes konflikter der partene er ganske jevnbyrdige (dvs. tilfeldig hvem som blir utestengt, den ene dagen er den Anne og den andre dagen er det Lise) er noe som ungene selv bør finne utav, med mindre det er snakk om langvarige konflikter. Tror ungene har godt av å lære og ordne opp selv. Mange foreldre som blander seg for mye.

[Sussudio]

Dessverre er den type drama veldig vanlig blant jenter. Jeg har to jenter som snart  er ferdig med sitt skoleløp, og på begges trinn har det vært mye styr blant jentene. Min erfaring er at det bare blir verre jo eldre de blir, og fra 7.trinn virker det som drama er det enkelte av jentene bruker det meste av energien sin på.

Skolen har vært opptatt av problematikken, men det er ikke å lett å stoppe det siden mye er ganske usynlig for den som ikke er utsatt for der. Eksempler er blikking og sårende kommentarer forkledd som noe annet- "åhhh, du har så søte bollekinn!". En annen hyppig brukt strategi er å sette andre opp mot hverandre ved å sladre om ting som er sagt i fortrolighet. Og jo eldre de blir, jo flinkere blir de til å skjule det som foregår.

Jeg tror dessverre at å kontakte foreldre har lite for seg. Vi gjorde det én gang, og fikk beskjed om at dette måtte barna ordne opp i selv. Det man derimot kan gjøre er å snakke med barna om det som skjer, og prøve å gjøre dem rustet til å takle sånne situasjoner. Og selvsagt forklare at dette er en måte å behandle andre mennesker på som er helt uakseptabel.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Opplever dere det? 

Har ei jente i 2. klasse, og merker at det stadig er noen gnisninger og "episoder". Ikke av den alvorligste sorten, men diverse småting. Som for eks. at noen blir stengt ute fra lek, noen blir løpt fra på vei hjem fra skolen osv. De er veldig opptatt av å være to og to, og det blir ofte kluss når de skal være flere.

Til og med datteren min og bestevenninna har en del gnisninger. 

Kjenner jeg blir litt usikker på hva som evt bør tas opp med andre foreldre og hva som bare får gå sin gang.

Hvordan opplever dere dette?

Anonymkode: 8feae...478

Dette kan dere foreldre jobbe med. Enig i at smågnissinger er vanlig, men holdninger kan dere påvirke. Alle skal være med og ingen skal holdes utenfor! Min begynner å bli ferdig med barneskolen og har hatt flere jentevenner hun har «rotert» mellom. Vi foreldre har selv ringt ellers sendt SMS etter den jenta som ikke er med den ene dagen om vi ser at to blir veldig tett og den tredje eller fjerde er mer utenfor. Vi har også selv hentet og kjørt en jente som bor lengre unna, flere ganger, for at hun skal få være med.  Ved middagsbordet spør vi ikke kun hvem våre barn leker med men også hvem de andre barna vi kjenner til, har lekt med.

Vi er opptatt av å formidle at de er sterkere sammen, skal ta vare på hverandre og at alle skal inkluderes. 

Anonymkode: d55c5...b61

[AnonymBruker]

 Hvis du tror at dette er ille NÅ, så kan du bare "glede deg" til ungdomsskolen og videregående kommer... 

Anonymkode: a5c65...003