Jente 16 år, gravid. Barnefaren, 27 år gammel mann. Hva hadd

[Gjest Annh]

En sjenert og spinkel jente på bare 16 år er gravid. Barnefaren er 27 og sier han elsker jenta men vil ikke møte jentas foreldre. Jenta vil beholde barnet.

Hva hadde du gjort hadde dette vært din datter?

[Gjest Anonymous]

Sagt lykke til!

[Gjest Annah]

Sagt lykke til!

??????????

Har du hatt barn før eller?

[Gjest Anonymous]

??????????

Har du hatt barn før eller?

Har ikke hatt, men har.

[Gjest Anonymous]

Men hva mener du jeg skulle gjort? Dersom jentungen på 16 bestemmer seg for å beholde barnet er det ikke mye fram eller tilbake jeg kan gjøre. Men siden hun er voksen nok til å velge å få et barn, regner jeg med hun er voksen nok til å leve livet deretter. Hun kommer nok til å møte veggen mer en gang, så derfor: Lykke til!

[Gjest Annh]

Men hva mener du jeg skulle gjort? Dersom jentungen på 16 bestemmer seg for å beholde barnet er det ikke mye fram eller tilbake jeg kan gjøre. Men siden hun er voksen nok til å velge å få et barn, regner jeg med hun er voksen nok til å leve livet deretter. Hun kommer nok til å møte veggen mer en gang, så derfor: Lykke til!

HVAMED Å STØTTE?`HVA MED Å VÆRE TIL STEDE?

pfffffffff...

jaja

[amalie2]

støtta jenta så godt jeg kunne!

det er ikke sikkert at hun møter veggen flere ganger. alle kan krasje og alle kan ha det vanskelig en tid, men man er ikke nødt til å møte veggen forde om man er ung når man får barn.

støtta jenta, ikke prøvd a lage splid i mellom hun og faren til barnet.

tenk deg i hans situasjon: gjort ei 16 år gammel jente gravid og så må møte foreldrene, som sikkert ikke er så glad for det som har skjedd.

kan godt være at han er livredd, ikke alle gutter som er like voksne i hodet som alderen på kroppen.

men hadde også fortalt jenta hvordan det ville bli å oppdra et barn, og gitt henne full beskjed om at det er hennes ansvar og at hu ikke kan fly på byen når det skulle passe henne. mener ikke at foreldrene ikke skal hjelpe henne, for det er bra å ha folk rundt seg som kan hjelpe, men ikke overta oppdragelsen på barnet.

[Gjest Madam Felle]

HVAMED Å STØTTE?`HVA MED Å VÆRE TIL STEDE?

pfffffffff...

jaja

Mener du at foreldrene skal påta seg ansvaret for dette barnet? Er ikke det litt vel mye forlangt, når de ikke får være med å ta en beslutning om det?

Greit at man støtter og hjelper så godt man kan, men velger man å få barn skal man også forstå hva det innebærer. Det er ikke bare å komme løpende til foreldrene, når hun eventuelt vil ut med vennene ol.

Derfor tror jeg det er viktig å forklare jenten, hvor mye arbeid som ligger bak det å ha barn. Kanskje la henne få låne en baby, om det finnes noen barn i familien eller blant venner. Eller låne et litt større barn, for små babyer kan være utrolig nusselige.

Uansett så ville jeg ikke blitt glad for det, men det har ikke noe med 27 åringen å gjøre, men at hun rett og slett ikke er gammel nok til å påta seg et slikt ansvar. For det er ingen 16 åringer.

[amalie2]

hm.. jo faktisk så er det noen 16 åringer som takler utrolig bra å bli mamma. ble selv mamma da jeg var 16, bodde ikke hjemme, men med typen. tok ansvar for det jeg hadde gjort og løp ikke hjem til mamma når det var noe. har alltid vært moden for alderen, pga at jeg har måttet klare meg selv helt siden jeg var liten.

anbefaler jo ikke at folk skal få barn når de er 16, men skjer det så skjer det. og velger de å beholde barnet, så bør de også ta ansvar.

ja det er mye ansvar, men hvis man virkelig påtar seg en slik oppgave og ønsker det beste for barnet, så tror jeg man kan lykkes som mamma.

[Gjest Anonymous]

Huff så tragisk,gutten elsker ikke jenta,ja for det er en gutt.

En mann med respekt for seg selv og barnet som er i vente hadde stilt opp for jenta si og sett foreldrene i øynene og sagt at han stiller opp.

At han er klar over jentas unge aldre og aldersforskjellen osv.

En mann hadde heller aldri ligget med ei så ung jente,hva i helsikes har en snart 30 års gammel mann til felles med ei som nettopp har gått ut av ungdomsskolen??

Nei det er helt syyyykt.

Når nattevåk med babyen begynner så stikker han.

Tro meg.

Jeg var 16 1/2 da jeg ble mamma,barnefaren var 22 år.

Idag er sønnen vår 17 år og han har sett faren sin 4-5 ganger.

At barn skal ha barn er jeg også imot?

Livet hennes blir snudd på hodet.

Hun kan med sikkerhet regne med å bli alenemor innen det har gått halvannet år.

Ungdomstiden hennes er forbi.

Mine foreldre brydde seg overhodet ikke om meg i det hele tatt så der var det lite respons og få.

Men om min datter skulle komme utfor noe sånt,ja da hadde jeg kontaktet politiet.

det får jaggu finnes grenser.

[Nella]

Men hva kan politiet gjøre når jenta er over 16 år? Det er jo ingen straffbar handling.....

Men for datteren er dette ikke lett uansett. Ville nok prøvd å støtte så godt jeg kunne så hun visste jeg var der og hadde et sted å henvende seg.

Også fått henne til å snakke med andre som har vært i hennes situasjon, kontorer med profesjonelle som opplever dette ofte og sett flere sider av saken før hun tok endelig valg.

[amalie2]

gjest: det er jentungen som bestemmer hva som er viktigst i sitt liv, og vil hun beholde barnet, så la hun. kanskje du heller ønsker deg ei ulykkelig jente, som angrer på at hu drepte barnet sitt. og du sier at dine foreldre ikke var der for deg, og hadde dattera di blitt gravid så hadde du ringt politi? haddde dattera di blitt gravid så burde du heller støtte henne, istendefor å være lik dine foreldre.

og nei, ikke alle mannfolk er like! min var 22 når jeg ble gravid og jeg er gift med han den dag idag!!

[Mrs. K]

Nå har datteren min fått kjæreste og min mann og jeg har pratet flere ganger om netopp at dette kan skje på trods av utallige foredrag om prevensjon

Hvis uhellet er ute kommer vi til å støtte beslutningen hennes uansett om hun vil velge å bære frem et barn eller å få en abort. Å gi støtte vil for oss være at hun fortsatt skal kunne bo hjemme hvis hun ønsker det. Det vil også være hjelp med barnet og økonomisk hjelp - uansett om hun er utadvendt eller sjenert, tynn eller tykk og uanset hvem faren er.

Jeg tror nok at jeg i tilfellet 16-åring+27-åring ikke ville ha ønsket at de skulle flytte sammen. Jeg ville ha tilbudt henne å bli hjemme og så ta parforholdet (hvis der er det om 6-7-9 måneder) derfra. Ingen grunn til å legge ekstra byrde på hennes skuldrer. Jeg ville heller ikke ha brukt mye energi på å straffe barnefaren. Hellere ha hjulpet dem med å finne ut ting.

Bare en strøtanke her ut ifra erfaring med mine egne foreldre. Føler foreldre at de mislykkes i oppdragergjerningen hvis ungdommen skal ha barn? Blir det litt såret stolthet og så skal man ta noen. Jeg hadde blitt kastet på dør, hvis jeg var blitt gravid som ten-åring. Av hensyn til naboene. :o

Hilsen Trille

[Gjest Pet]

Slettet

[Kittykat]

Men hva mener du jeg skulle gjort? Dersom jentungen på 16 bestemmer seg for å beholde barnet er det ikke mye fram eller tilbake jeg kan gjøre. Men siden hun er voksen nok til å velge å få et barn, regner jeg med hun er voksen nok til å leve livet deretter. Hun kommer nok til å møte veggen mer en gang, så derfor: Lykke til!

Samme her. Hadde dette vært min datter, så kunne ikke jeg nektet henne å beholde dette barnet. Det er hennes kropp, hennes valg, hennes liv.

Jeg hadde støttet og hjulpet henne så godt jeg kunne.

Og samtidig fortalt om hvordan det er å ha barn. Og når hun har valgt å få barn, så må hun også ta alt ansvaret som kommer med det å få barn/bli foreldre.

[Gjest Anonymous]

En sjenert og spinkel jente på bare 16 år er gravid. Barnefaren er 27 og sier han elsker jenta men vil ikke møte jentas foreldre. Jenta vil beholde barnet.

Hva hadde du gjort hadde dette vært din datter?

hvorfor skrev du sjenert og SPINKEL? skal vi liksom synest synd på henne da siden hun er spinkel? dummeste jeg har hørt.

Jeg vet om ei som ble mor når hun var 15, og kjæresten var 19, de er helt urolig og flink på alle måter. Hvorfor skal det nødvendigvis gå galt bare fordi ho er 16?

Han sier at han elsker jenta, det er jo bra. Selv om han ikke vil møte foreldrene hennes ENDA, så vet jo ikke du hvilke forhold de egentlig har. tror nok de kan bli gode foreldre jeg. er vel heller du som har problemer med dette...

[Gjest gjest1]

Det er kanskje ikke en drømmesituasjon, men om hun ønsker å beholde barnet må vel nesten være hennes valg?

Om en av mine hadde kommet hjem gravid som sekstenåring, vet jeg ærlig talt ikke hvordan jeg hadde reagert. Jeg hadde nok blitt sjokkert, sikkert krisemaksimert en stund, for deretter å begynne å strikke babytøy.

Barn er ikke verden undergang, men det finnes bedre og mindre gode tidspunkt å få dem på. Men når barnet først er der, er det vel ikke mye annet å gjøre enn å stille opp det beste man kan?

[Tusenfryd]

Utrolig mange her som gir inntrykk av at dette er "dumt, men greit"?! Ville dere virkelig vært så behersket om det gjaldt deres egen datter?

Jeg kjenner også et tilfelle hvor det har skjedd at svært ung jente får barn. Det går bra, men lykken er ikke glanset altså! Barn skal ikke få barn, og barn som ikke er ferdig med videregående en gang er fortsatt barn!

Som mor hadde jeg blitt rasende, forbanna, lei meg, skreket, låst ungen inne, og gjort det jeg kunne for at det svangerskapet skulle gå over i historien uten at det ble barn av det. Bare et eller to år til, hadde hjulpet, men 16-åringer bør ikke få barn.

Så hadde sannsynligvis drittungen trumfet gjennom viljen sin og det hadde blitt barn og jeg hadde vært verdens mest støttende mormor i alle faser, elsket barnebarnet og gjort alt for både mor og barn resten av livet. Man avviser selvsagt ikke barnet sitt.

[Gjest Sissi]

Det er ikke greit at 16-åringer får barn.

Det er heller ikke greit at 16-åringer har forhold til gutter på 27. Og iallfall ikke når han ikke engang er i stand til å ta ansvar.

Hva jeg hadde gjort?? Som Tusenfryd sier - blitt rasende.

Men så forsøkt å få jenta til å forstå at baby IKKE er en romantisk greie, det er jobb, det er forsakelser, det er helt sikkert i den situasjonen dårlig råd. Det er å se at ens venner er unge og frie, blir russ, kan velge å ta den utdannelsen de vil HVOR de vil. (hvor enkelt er det hvis du har lyst til å studere sykepleie i Australia å ta med seg en unge??)

I dagens Norge er ikke 16 åringer flest modne for å bli foreldre. Da ender det nok med at besteforeldrene tar over mye av ansvaret.

Jeg syns det er å ta like mye ansvar for det man har gjort å ta abort som å beholde barnet, iallfall i den situasjonen.

[Gjest Formosiss]

Nå har jeg ikke barn, og planlegger ikke å få før om noen år, men.

Hadde dette vært min datter, så hadde jeg bedt henne tenke seg om to ganger, det er stor forskjell på 16-åringer, og dersom jeg hadde visst at min hadde vært av den barnlige typen, så hadde jeg ikke støttet det.

Dessuten er det svært liten sjangs for at dette barnet får noe annet enn en en-helg-i-måneden-pappa.