Forhold inngått mens ene parten var deprimert...

[Gjest Anonymous]

Har sånne forhold noen større risiko for å rakne enn andre forhold?

Bare lurer...

[Gjest Anonymous]

Nei. Ekte kjærlighet.

[amalie2]

det kommer vel an på hvordan den som ikke har depresjon takler å være i et forhold med en som er deprimert. og hvor stor depresjonen til personen er. og om det er langvarig.

ikke alltid like enkelt for personer som ikke har depresjon,eller har hatt, å forstå hvordan det er å være deprimert.

tror det kommer an på person til person. går man inn i et forhold så er det en risiko uansett. men kanskje litt vanskligere å være i et forhold hvor den ene er deprimert.

[pusla]

Dette kan ikke jeg svare generelt på da, for for enkelte går dte sikkert bra og man jobber seg gjennom det. I mitt tilfelle raknet forholdet, det ble inngått mens han var langt nede og slettes ikke klar for noe nytt forhold.

Det ble for vanskelig for oss iallefall, selvom jeg enda tror vi kunne klart oss dersom han hadde hatt det bedre når vi møttes. Men helt sikker på det kan jeg ikke være, da. Problemet var jo mest at han ikke hadde krefter til meg og til forholdet, han ble mer og mer nedfor og fikk mer og mer dårlig samvittighet. Jeg følte at jeg ikke klarte å hjelpe han uansett hva jeg gjorde, og han følte at han ikke var den kjærsten han skulle være. Tilslutt kvalte det forholdet.

[Lassie]

Jeg var depressiv da jeg ble sammen med min kjære, så jeg kjenner til dette av erfaring. Nå er jeg veldig, veldig på god vei mot landet frisk - driver med nedtrapping av antidepressiva og har det så bra som jeg ikke har hatt det på mange år sånn psykisk selv. Og her går forholdet strålende. Min kjære visste veldig godt hva han gikk til da vi ble sammen, og han var der for meg og støttet og hjalp meg. Jeg var til å begynne med redd for at jeg ble sammen med ham fordi jeg trengte støtte, men jeg vet med meg selv at jeg elsker ham og vi har det utrolig bra.

Vi har nå vært sammen ca halvannet år, og han har for ikke lenge siden fridd til meg. Så her er det ingen tegn overhode på at forholdet skal gå ad dundas, iallfall.

Tror ikke at forhold som er inngått mens den ene parten er deprimert har noen større sjans for å ryke enn "vanlige" forhold.

For å si det sånn så måtte jo jeg bety enormt mye for min kjære da vi ble sammen, ettersom han faktisk orket å bli sammen med meg når jeg var så langt nede som jeg var. Han visste jo veldig godt at han gikk til et menneske som var skikkelig ute og kjøre psykisk. Likevel tok han sjansen og har stått løpet fullt ut. Enda vi ble sammen mens jeg var på mitt svakeste.

Så jeg har bare gode erfaringer med det

[Cata]

Det kommer vel an på hvor godt utgangspunkt de to partene har. Er det en "ekte" forelskelse eller"glad i" følelse i utgangspunktet, så kan jeg ikke tenke meg at et slikt forhold har dårligere odds enn andre.

Men hvis forholdet inngås med litt sånn gjensidig avhengighetsfølelse (den deprimerte har behov for noen som tar seg av h*n, mens partneren har behov for noen å ta seg av) så kan det nok bli problemer når den deprimerte kommer ut av depresjonen igjen. For da forsvinner jo også det behovet som en gang skapte forholdet.

Men om det er så mange slike avhengighetsforhold at det vil skape problemer for statistikken er vel tvilsomt, så da må vel svaret på spørsmålet til trådstarter bli "Nei".

[Gjest Catwoman]

Det kan vel gå begge veier,

men i en del tilfeller tror jeg forholdet vil rakne.

Fordi man lett kan få et galt forhold til hverandre:

Den syke kan se opp til kjæresten som en behandler nærmest, en som gir hjelp og trygghet, og få et avhengighetsforhold til denne personen. Og forveksler dette med forelskelse, mens det i virkeligheten ikke er det det er.

Og den friske kan ta på seg rollen som den hjelpende og støttende. . Gjøre alt for den som er syk til enhver tid, for at ting skal være enklest og best mulig. Mens h*n "glemmer" sine egne behov.

Det er en helt annen sak hvis den ene blir psykisk syk mens de er sammen, selv om en del forhold sikkert kan rakne av det også.

[Gjest Ninakanin]

jeg var ganske langt nede da jeg traff kjæresten min, og trengte noen som bare var god og snill og tok vare på meg. Så kom den skikkelige trøkken, og da trengte jeg ham virkelig. Men nå som det går bedre med meg, går det dårlig med forholdet. Han henger ikke helt med, og kjenner meg ikke igjen. Liker ikke utviklingen, for han tror at jeg forandrer meg, mens jeg egentlig er på vei tilbake til meg, på en måte.

så jeg vet ikke, min erfaring er at det kanskje er et minus for forholdet.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror man har annet å jobbe med og tenke på i en deprimert fase enn en kjæreste. Om ikke for sin egen del så får den andres.

[Gjest synseren]

Har sånne forhold noen større risiko for å rakne enn andre forhold?

Bare lurer...  

Skulle tro at en ny kjæreste kunne føre noe positivt med seg, kanskje vedkommende vil komme seg ut av depresjonen?

[Gjest Anonymous]

Skulle tro at en ny kjæreste kunne føre noe positivt med seg, kanskje vedkommende vil komme seg ut av depresjonen?

Men er det samme personen som kommer ut av depresjonen, og har denne de samme behovene som under depresjonen?

Er det realt å bruke mennesker på denne måten?

[Gjest Embla s]

Det spørs vel på dynamikken og kommunikasjonen i forholdet.

(tror forøvrig det NinaKanin skriver er ganske vanlig i slike tilfeller..)

[Gjest synseren]

Er det realt å bruke mennesker på denne måten?

Vil tro at deprimerte personer også har noe å tilby i et forhold. Tror ikke den personen som kanskje får partneren sin ut av depresjonen føler seg brukt. Jeg ville iallefall blitt glad og stolt hvis jeg kunne hjelpe noen ut av en depresjon.

[Gjest Anonymous]

Vil tro at deprimerte personer også  har noe å tilby i et forhold. Tror ikke den personen som kanskje får partneren sin ut av depresjonen føler seg brukt. Jeg ville iallefall blitt glad og stolt hvis jeg kunne hjelpe noen ut av en depresjon.

Og bli dumpet etterpå da du ikke var hva den friske utgaven av personen var ute etter? Jeg tipper du vil føle deg brukt da.

[Mrs. K]

Jeg møtte mannen min, da jeg var laaangt nede. Vi ble ikke kjærester med en gang, men han var der for meg i tykt og tynnt fra dag 1.

Jeg lurte også på om han ville komme til å like den friske Trille, men jeg vet nå at han så meg igjennom hele min reise.

Jeg vet at han har sett meg på mitt verste, jeg trenger ikke å lure på om han vil gå fra meg i "onde dager".

For å si det sånn, så har han sett alle mine dårlige sider. Intet kan overraske ham nå.

Hilsen Trille