Pirkete 2-åring

[AnonymBruker]

Vi har en herlig 2-åring, som 2-åringer flest er! 

Hun er sta som et esel men også veldig snill og omtenksom. 

Men vi er litt bekymret og vi føler oss ikke hørt av helsestasjonen da de ikke har sett henne på hjemmebane. 

Hun kan rote MYE som barn flest men når leken er over så skal det ryddes og må alle leker komme på rett plass og ligge rett. Hun kan ikke gå uten at en knapp er knept på skoen hennes (en uebeydelig knapp), hun vil ikke gå en meter uten at lua er knytet perfekt på, glidelåsen skal være på akkurat samme punkt hver gang.  Lyset må slekkes om vi går ut av rommet, har ingenting å si om vi bare går ut av rommet for å hente noe.  Lillebror må spise med rett gaffel eller skje, og tallerkenen eller skålene må alltid matche med lillebror. Dette er saker som i følge henne MÅ være sånn, gjøres det ikke rett så er det hylgråt.

Hun kan legge opp lekene sine veldig systematisk og på rekke og rad med like mye mellomrom, sortere duploen sin etter farge. Vi «spøker» ofte om at hun har ocd da hun er veldig nøye med så mye, men inni der så er en del av meg bekymret for autisme. Hun har sine vaner og ritualer og hun blir hysterisk om vi bryter det. 

Men samtidig så passer hun ikke helt inn i autisme diagnosen. Hun har mer empati enn barn flest og samspiller bra med andre barn. Hun virker å ha mange venner i barnehagen, men barnehagen sier også at hun er veldig «egen» med lekene der og om noen ødelegger «systemet» hennes så bryter hun ut i hysterisk gråt.

Hun er første barnet så jeg føler meg litt rådvill, og jeg har hele tiden blitt fortalt at jobben til en 2-åring er å være egoistisk så min forventning til å ha en 2 -åring var trassalder, rot, skrik, mye kos, og enda litt mer trass. Istedenfor har vi fått en ryddig jente med et ekstremt behov for å ha system i ting, er det virkelig normalt? 

Jeg vet at 2-åringer kan ha mye for seg men jeg kjenner jeg trenger å høre litt fra dere her på kvinneguiden om dere har/hatt barn med lignende oppførsel 

Anonymkode: eb223...5a6

[AnonymBruker]

Det er fryktelig tidlig å skulle diagnostisere noe, men jeg tenker dere bør samarbeide med barnehagen om oppmeldig til PPT. Det høres ikke ut som hun er egen slik som toåringer er ved å ikke dele, hun er avhengig av systemene sine. Mange barn kan ha slike perioder uten at det er en diagnose, men hun høres litt ... ekstra ut. Har hun alltid vært sånn? Altså siden hun begynte å uttrykke egenvilje? 

Det høres mer ut som den spede begynnelsen til ocd enn autisme, for å være ærlig. Jeg ville fått fagfolk inn. Heller føre var.

Anonymkode: 2c9a0...23e

[AnonymBruker]

Hva med å gå til fastlegen siden helsestasjonen ikke hører? Ta gjerne og film henne, uten hennes viten, dersom det er mulig og vis legen det?

Anonymkode: 22551...f0b

[AnonymBruker]

Har et barnebarn som hadde veldig orden og sorterte lekene etter ett sinnrikt system rundt 2 årsalderen. Nå er han straks 8, og jeg skal love deg at det har gått over

Anonymkode: 82108...253

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fryktelig tidlig å skulle diagnostisere noe, men jeg tenker dere bør samarbeide med barnehagen om oppmeldig til PPT. Det høres ikke ut som hun er egen slik som toåringer er ved å ikke dele, hun er avhengig av systemene sine. Mange barn kan ha slike perioder uten at det er en diagnose, men hun høres litt ... ekstra ut. Har hun alltid vært sånn? Altså siden hun begynte å uttrykke egenvilje? 

Det høres mer ut som den spede begynnelsen til ocd enn autisme, for å være ærlig. Jeg ville fått fagfolk inn. Heller føre var.

Anonymkode: 2c9a0...23e

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å gå til fastlegen siden helsestasjonen ikke hører? Ta gjerne og film henne, uten hennes viten, dersom det er mulig og vis legen det?

Anonymkode: 22551...f0b

Hun er seg selv lik og har alltid hatt tendensene men de blir mer og mer fremtredende. Vi har vært mye inn å lest om ocd da hun ikke passer helt inn i autisme diagnosen heller og ocd debuterer som oftest i skolealder eller tidlig tenår så virker veldig tidlig med noe sånt også men det finnes vel sikkert unntak til regelen...

 

takk for tips, det skal vi absolutt forsøke å få til uten at hun ser! 😊

Anonymkode: eb223...5a6

[AnonymBruker]

Jenter er ofter sosialt bedre enn guttene selv om de har asperger. Vil ikke si at det er det som plager, men greit å vite at jentene ikke alltid passer stereotypen på gutter med asperger

Anonymkode: 4553e...85a

[Gjest BearMama]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jenter er ofter sosialt bedre enn guttene selv om de har asperger. Vil ikke si at det er det som plager, men greit å vite at jentene ikke alltid passer stereotypen på gutter med asperger

Anonymkode: 4553e...85a

Jeg og tenkte det. Høytfungerende autsime kan slå ut sånn, spesielt på jenter. Er en grunn til at jenter med Aspeberger sjeldent fanges opp. De er utrolig flink å speile omgivelsene.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jenter er ofter sosialt bedre enn guttene selv om de har asperger. Vil ikke si at det er det som plager, men greit å vite at jentene ikke alltid passer stereotypen på gutter med asperger

Anonymkode: 4553e...85a

 

9 minutter siden, BearMama skrev:

Jeg og tenkte det. Høytfungerende autsime kan slå ut sånn, spesielt på jenter. Er en grunn til at jenter med Aspeberger sjeldent fanges opp. De er utrolig flink å speile omgivelsene.

Dette skal vi ta til oss, det var noe jeg ikke visste om!

Anonymkode: eb223...5a6

[Gjest BearMama]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette skal vi ta til oss, det var noe jeg ikke visste om!

Anonymkode: eb223...5a6

Greit å vite iallefall. Ellers er hun bare litt eksentrisk og vokser det av seg 😉

[duplexx]

Vanskelig å si. Jeg tenker det finnes grader av alt? Både nevroser, tvangsmønstre, autisme eller bare toårsoppheng.

Jeg ville bare fulgt med, vært åpen for at dette kan slå ut begge veier og se an hva barnet faktisk gjør. Tåler hun at det ikke blir som hun planlegger? Hva skjer om alt ikke er perfekt? Og uten å virke fremme med pekefingeren - hvordan er dere selv som foreldre? Ofte viderefører man ting man ikke engang er klar over. Sier det kun fordi jeg hadde en lik periode med min yngste, og det gikk opp for meg at hun plukket opp hvor nøye jeg var med andre ting, eller ikke selv tålte så godt at ting ikke var på stell. Jeg hadde liten tålmodighet og kunne småpirke i ting ungene allerede hadde ordnet.

Men dette er kun utsagn til ettertanke! Synes ellers svarene her er veldig gode. 

Endret 14. mars 2019 av duplexx

[AnonymBruker]

23 minutter siden, duplexx skrev:

Vanskelig å si. Jeg tenker det finnes grader av alt? Både nevroser, tvangsmønstre, autisme eller bare toårsoppheng.

Jeg ville bare fulgt med, vært åpen for at dette kan slå ut begge veier og se an hva barnet faktisk gjør. Tåler hun at det ikke blir som hun planlegger? Hva skjer om alt ikke er perfekt? Og uten å virke fremme med pekefingeren - hvordan er dere selv som foreldre? Ofte viderefører man ting man ikke engang er klar over. Sier det kun fordi jeg hadde en lik periode med min yngste, og det gikk opp for meg at hun plukket opp hvor nøye jeg var med andre ting, eller ikke selv tålte så godt at ting ikke var på stell. Jeg hadde liten tålmodighet og kunne småpirke i ting ungene allerede hadde ordnet.

Men dette er kun utsagn til ettertanke! Synes ellers svarene her er veldig gode. 

Om ting ikke er perfekt etter hennes standarder så bryter hun ut i gråt. Om vi det blir endring i planene så går det relativt greit, det kommer an på situasjonen og hvor mange mennesker det i situasjonen, hun funker ikke så bra i folkemengder/offentlige plasser som kjøpesenter og/eller en situasjon med mennesker hun ikke er trygg på selvom vi er der eller at vi er hjemme. 

Selv er jeg et rutinemenneske som liker å ha det ryddig og dette har nok smittet litt over på barna. Mannen min derimot er alt annet enn ryddig, derfor har vi kompromisset og vi rydder hver kveld etter at ungene har lagt seg men det er klart barna kan ha plukket opp på meg.

Anonymkode: eb223...5a6

[duplexx]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om ting ikke er perfekt etter hennes standarder så bryter hun ut i gråt. Om vi det blir endring i planene så går det relativt greit, det kommer an på situasjonen og hvor mange mennesker det i situasjonen, hun funker ikke så bra i folkemengder/offentlige plasser som kjøpesenter og/eller en situasjon med mennesker hun ikke er trygg på selvom vi er der eller at vi er hjemme. 

Selv er jeg et rutinemenneske som liker å ha det ryddig og dette har nok smittet litt over på barna. Mannen min derimot er alt annet enn ryddig, derfor har vi kompromisset og vi rydder hver kveld etter at ungene har lagt seg men det er klart barna kan ha plukket opp på meg.

Anonymkode: eb223...5a6

Det som slår meg er at de fleste barn med forskjellige oppheng likevel er «ute av synet ute av sinn». Er hun slik? Kan hun forlate rommet, bli kledd på og forlate hus/leilighet, og glemme at rommet er rotete? Eller går det totalt i stå, drar hun det med seg selv når dere har forlatt situasjonen?