Vil bli bhg.lærer, men føler ikke at jeg er flink nok med barn

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er litt inne på tanken om å søke barnehagelærerutdanningen til høsten, men vurderer også vernepleie. Hovedgrunnen til at jeg ikke velger vernepleie er på grunn av turnus og kamp om de få dagjobbene som er.

Men, jeg er også veldig interessert i barns utvikling og læring. Jeg er en kreativ person og det klør i fingrene etter å lage spennende opplegg for barna. Har vært i praksis i barnehage gjennom vgs (bare noen få ganger). Men jeg føler ikke at jeg er flink "nok" med barn. Har veldig lite erfaring, og ofte kommer jeg i situasjoner hvor jeg feks ikke vet hva jeg skal si/gjøre. Jeg føler heller ikke at jeg fanger oppmerksomhet hos barna.

Sikkert et helt idiotisk spørsmål, men er dette noe som øves på under studiet? Eller burde dette ligge naturlig? Jeg er ikke personen som hele tiden er høyt og lavt, og heller ikke veldig "leken/klovnete" av meg.

Hva tenker dere? Tåler absolutt å høre det hvis noen mener jeg burde styre unna. Men jeg klarer ikke helt å legge tanken fra meg før jeg har hørt andres synspunkter..

Anonymkode: 233c3...7c6

[Unika]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er litt inne på tanken om å søke barnehagelærerutdanningen til høsten, men vurderer også vernepleie. Hovedgrunnen til at jeg ikke velger vernepleie er på grunn av turnus og kamp om de få dagjobbene som er.

Men, jeg er også veldig interessert i barns utvikling og læring. Jeg er en kreativ person og det klør i fingrene etter å lage spennende opplegg for barna. Har vært i praksis i barnehage gjennom vgs (bare noen få ganger). Men jeg føler ikke at jeg er flink "nok" med barn. Har veldig lite erfaring, og ofte kommer jeg i situasjoner hvor jeg feks ikke vet hva jeg skal si/gjøre. Jeg føler heller ikke at jeg fanger oppmerksomhet hos barna.

Sikkert et helt idiotisk spørsmål, men er dette noe som øves på under studiet? Eller burde dette ligge naturlig? Jeg er ikke personen som hele tiden er høyt og lavt, og heller ikke veldig "leken/klovnete" av meg.

Hva tenker dere? Tåler absolutt å høre det hvis noen mener jeg burde styre unna. Men jeg klarer ikke helt å legge tanken fra meg før jeg har hørt andres synspunkter..

Anonymkode: 233c3...7c6

Jeg tenker at du blir flinkere med barn etterhvert som du får mer erfaring og blir mer kjent med hva den aktuelle aldersgruppen er opptatt av. Selvfølgelig må du like å være sammen med dem, men det å fange deres oppmerksomhet gjennom pedagogiske opplegg osv er noe du øver på gjennom studiet. Du er kreativ, og det er bra, man må ikke være "klovn", den rollen er det helt sikkert en annen i barnehagen som kan ta 🙂 Dessuten er det vel så viktig å være en reflektert person, og det virker det som du er ut fra det du skriver.

Endret 14. mars 2019 av Unika

[AnonymBruker]

Og vel så viktig som å fange oppmerksomheten til barna, å kunne snakke eller leke med de, er å SE de.

F.eks se at Per ofte går alene, mens Pål klarer seg fint og har mange venner, og Espen kanskje ikke er den snilleste mot de andre barna. Da gjelder det å kunne finne på leker med Per, eller finne noen andre barn som går alene slik at Per kan leke med de, anerkjenne Pål og vennene hans, og passe på at man er i nærheten av Espen så han ikke får vært slem mot de andre. 

Barn er veldig åpne og spontane, og godtar deg som du er. Men om du er veldig tilbakeholden, kan det ta litt tid før dere blir kjent. Men om du klarer å se barna for den de er, og f.eks setter deg ned med Per i sandkassa eller vipper huska hans eller sånne ting, så holder det Husk at du også kan finne mange rim og regler og sanger for å dra i gang barna  

Anonymkode: c2282...102

[AnonymBruker]

Vet du hva, jeg hadde virkelig ikke peiling på barn da jeg tok utdanningen, og kløna skikkelig første praksis. Likevel ble jeg utdanna barnehagelærer, og får høre at jeg er veldig flink med barn. Hvem skulle trodd det i første praksis. Dette klarer du med litt mot og vilje! Stå på.

Anonymkode: 3a7a2...4f7

[AnonymBruker]

Man er sjeldent god i noe uten trening og erfaring. 

Anonymkode: d5f80...0ad

[AnonymBruker]

Vernepleiere er også ettertraktet i arbeids og inkluderingsbedrifter som f.eks veiledere/karriereveiledere/ jobbspesialister i tiltak som f.eks AFT og ARR. Mange vernepleiere jobber også i NAV og med IPS eller som miljøterapauter. Ville bare nevne det om du ønsker jobb uten turnus.

Anonymkode: 9b2d1...c23

[Eneri]

Hvis du er glad i å være rundt barn, så skal du bare sette i gang. For det første lærer man og blir tryggere med erfaring. For det andre så er det mange ulike 'typer,' som jobber i barnehage. Det trenger ikke være bare høyt-og-lavt-folk.Det er fint med en miks! I barnehagen til mine barn, var de voksne ulike. Alle med god omsorg og god rundt barn, men ulik væremåte. Noen er milde og 'dikke-dikk', andre er entusiastiske og sprelske, atter andre er 'strenge'. Det ene barnet mitt fikk en favoritt i hun som gjerne satte seg med en unge på fanget. Den andre ungen min likte aller best hun 'strenge', for hun var så rettferdig og han kunne ha tillit til at hun alltid ordnet opp hvis han sa fra om noe som var galt. 

Så lenge interessen er med deg - og det høres det ut som - så syns jeg du skulle gå for den utdanninga. 

 

[AnonymBruker]

Du skal ikke være underholder eller klovn når du er ped leder. Du skal finne spennende aktiviteter og lage opplegg som gjør at barna får pirret nysgjerrigheten og vitebegjæret sitt. Voksne er kjedelige lekekamerater uansett hvor mye man leker. Barna har den beste fantasien. Ønsker du å bli barnehagelærer så gjør du det. Du vil jo bli trent på intraksjon med barn under studiet.

Anonymkode: c2fad...f59

[AnonymBruker]

På 14.3.2019 den 13.31, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er litt inne på tanken om å søke barnehagelærerutdanningen til høsten, men vurderer også vernepleie. Hovedgrunnen til at jeg ikke velger vernepleie er på grunn av turnus og kamp om de få dagjobbene som er.

Men, jeg er også veldig interessert i barns utvikling og læring. Jeg er en kreativ person og det klør i fingrene etter å lage spennende opplegg for barna. Har vært i praksis i barnehage gjennom vgs (bare noen få ganger). Men jeg føler ikke at jeg er flink "nok" med barn. Har veldig lite erfaring, og ofte kommer jeg i situasjoner hvor jeg feks ikke vet hva jeg skal si/gjøre. Jeg føler heller ikke at jeg fanger oppmerksomhet hos barna.

Sikkert et helt idiotisk spørsmål, men er dette noe som øves på under studiet? Eller burde dette ligge naturlig? Jeg er ikke personen som hele tiden er høyt og lavt, og heller ikke veldig "leken/klovnete" av meg.

Hva tenker dere? Tåler absolutt å høre det hvis noen mener jeg burde styre unna. Men jeg klarer ikke helt å legge tanken fra meg før jeg har hørt andres synspunkter..

Anonymkode: 233c3...7c6

er det ikke meningen du skal lære å bli flink med ungene da?

Anonymkode: e9fe5...bae