Når bonusmor er favoritt

[AnonymBruker]

Jeg leste nettopp en tråd om en datter som foretrekker mammaen sin fremfor pappaen sin.

I mitt tilfelle er det sønnen min som foretrekker sin bonusmor fremfor både meg og far. Det er jeg, mor, som er sammen med bonusmor, og da jeg introduserte henne for mine barn var jeg veldig bekymret for hvordan det kom til å gå. Hvordan mine to barn kom til å da det osv. Heldigvis er kjæresten min en oppegående dame og er veldig flink med dem. Min yngste sønn favoriserer henne over absolutt alt. Han han ingen problemer med hvem som gjør ting med han men det finnes ingen som hans bonusmor. Hun får frem en glede i han som jeg knapt har sett før. Han smiler, hopper og danser når de sees igjen etter han har vært hos faren. Det er en gjensynsglede som jeg aldri har fått fra han selv. 

Jeg er selvsagt veldig glad for at det går så bra. Samtidig merker jeg at jeg sliter med sjalusi. Det stikker rett og slett i hjertet mitt samtidig som at jeg blir glad for å se at sønnen min er sååå glad. 

Anonymkode: 0be5d...316

[AnonymBruker]

Skjønner godt at den situasjonen kan være sårende. Det du kan tenke på er at du alltid vil være mammaen. Og den kan ingen ta fra deg. 

Er det slik at du må stå i flere diskusjoner med han, er den som tar beslutninger som ikke alltid faller like godt i smak, er den som maser mest, osv? Eller står det omtrent likt når det kommer til deltakelse i oppdragelse etc.? 

Anonymkode: df40f...27d

[AnonymBruker]

Sjalu?? Du bør være himla STOLT! 

Anonymkode: d09ca...095

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sjalu?? Du bør være himla STOLT! 

Anonymkode: d09ca...095

Å være stolt kan komme etterhvert. Akkurat nå så kan det hende ts trenger litt tips til å skjønne hvorfor det er slik og å bearbeide det. 

Det er ikke unormalt at et barn kan favorisere andre enn egne foreldre, men i starten kan det være tøft for foreldrene å se på. 

Anonymkode: df40f...27d

[AnonymBruker]

Som ab lengre oppe - du skal være STOLT

Kanskje dårlig sammenligning, men når jeg skulle lære opp noen i jobben min, holdt jeg bevisst mye informasjon tilbake i frykt for at denne personen ble finkere enn meg. Min arbeidsveileder fikk banka inn i hodet mitt at - om en person blir like god som deg, betyr det at du er dårlig da?

Så utrolig heldig og privilegert du er, og barna dine, og ikke minst samboeren din må være, men jeg forstår også sjalusien din. Prøv å dyrk det med positive ord - kanskje får du overtalt hjernen og følelsene dine til å ta det positivt? Sjalu er ofte definert som "et verdsatt forhold blir truet", men tenk heller på hvor fint du,din samboer og barn kan få det!

Anonymkode: 96f05...ebc

[AnonymBruker]

Skjønner det kan føles sårt, men tror også dette er helt vanlig.

For barna er du og faren de trygge basene, de som alltid har vært der - grunnsteinene. Du har trygge og gode barn, som viser glede over en annen voksenkontakt. De tenker ikke over, at de må vise at de verdsetter de som er aller, aller nærmest. Du blir tatt som en selvfølge. Nettopp fordi du er den gode trygge grunnsteinen i livet ❤️ 

Det er vanlig, at barn har en slik yndlingsperson, om det er tante, bestefar eller en bonusmor. Som utløser denne ekstra gjensynsgleden og sprudlingen - de har fått en bonus-voksen inn i livet sitt, og det er mer synlig for en liten, enn den personen som alltid har vært der. 

Anonymkode: 802ac...5fa

[AnonymBruker]

Kunne du ikke bare fortsette den forrige tråden din? Er lettere når samme tema fra samme person er samlet.

Anonymkode: 5813c...7dc

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt at den situasjonen kan være sårende. Det du kan tenke på er at du alltid vil være mammaen. Og den kan ingen ta fra deg. 

Er det slik at du må stå i flere diskusjoner med han, er den som tar beslutninger som ikke alltid faller like godt i smak, er den som maser mest, osv? Eller står det omtrent likt når det kommer til deltakelse i oppdragelse etc.? 

Anonymkode: df40f...27d

Hun syns selv det er vanskelig å være streng med dem, men hun sier likevel ifra. Jeg føler at vi er like strenge begge to, men hun har en tålmodighet fra en annen verden, så hun lykkes oftere enn meg i å prate med dem. 

Utover det stiller vi helt likt. Vi er heldigvis veldig enige om hvordan vi gjør ting. 

Anonymkode: 0be5d...316

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne du ikke bare fortsette den forrige tråden din? Er lettere når samme tema fra samme person er samlet.

Anonymkode: 5813c...7dc

Jeg har ikke skrevet en tråd om dette før. 

Anonymkode: 0be5d...316

[AnonymBruker]

Takk for alle svar ❤️ det er fint å få lufte litt. 

Anonymkode: 0be5d...316

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun syns selv det er vanskelig å være streng med dem, men hun sier likevel ifra. Jeg føler at vi er like strenge begge to, men hun har en tålmodighet fra en annen verden, så hun lykkes oftere enn meg i å prate med dem. 

Utover det stiller vi helt likt. Vi er heldigvis veldig enige om hvordan vi gjør ting. 

Anonymkode: 0be5d...316

Det er godt for din del at dere er enige og tildels står likt i det. Her i hus ble det slik at faren slapp å stå i så mange kamper som meg. Jeg følte veldig på at hun var mer glad for å se han enn meg. Likevel er det meg hun tyr til når det er noe. Du vil alltid være der for barnet ditt og det vet han. Etterhvert så vil du nok klare å se det positive i det. Bare bruk litt tid på det. Vi mammaer er jo gjerne litt slik at vi helst vil være nr.1 for barnet vårt. Og det er det ikke noe galt i. Vi Bare tenker så mye mer rundt ting. 

Anonymkode: df40f...27d

[AnonymBruker]

Det er ikke unormalt.

 

Sønnen min har tanten sin som favoritt, mer enn meg og moren. Hva jeg tenker om det? Godt at han har flere som han kan gå til. 

Heller det enn en dårlig person utenfor familien når han blir større. For det er alltid foreldre som tar de verste avgjørelser som barn ikke synes noe om. Men de vil alltid være glade i sine foreldre

Anonymkode: b7112...580

[Gjest BearMama]

Selvsagt er det sårt. 

Men så må du huske på at selv om bonusmor er favoritten å henge med, så er det du som er mamma og det er deg han elsker mest i hele verden. Sånn er det bare. Men du er mamma. Hun som alltid vil være der, hun som vil få gjennomgå mest fordi du er klippen hans og står for trygghet og kjærlighet. Du er hun som aldri vil forlate han eller elske han mindre selv om han gjør noe feil. Du er mammaen hans og du er et selvfølge.

 

[AnonymBruker]

Etter å ha lest kommentarene (tusen takk igjen 😊) så innser jeg at jeg ønsker at hans bonusmor skal ha samme funksjon som meg. Om hun også kan være hans klippe og være en av oss foreldre som han elsker mest, så kjenner jeg at jeg syns det er fint. Jeg er selv oppvokst med fosterforeldre og min fostermor er min klippe i langt større grad enn min biologiske mor. 

Anonymkode: 0be5d...316

[Gjest BearMama]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter å ha lest kommentarene (tusen takk igjen 😊) så innser jeg at jeg ønsker at hans bonusmor skal ha samme funksjon som meg. Om hun også kan være hans klippe og være en av oss foreldre som han elsker mest, så kjenner jeg at jeg syns det er fint. Jeg er selv oppvokst med fosterforeldre og min fostermor er min klippe i langt større grad enn min biologiske mor. 

Anonymkode: 0be5d...316

❤️

[estrella]

Som en bonusmor (også ilag med barnets mor) så synes jeg kjæresten din er veldig heldig. Ikke at jeg har et behov for å overgå mor i den forstand, men jeg håper at barnet en dag ser på meg som likeverdig forelder (hun har daglig omsorg 100%). Det er egentlig litt kjipt å være en aktiv omsorgsperson for han, men ikke eksistere noen andre steder enn hjemme (dvs jeg står f.eks ikke som foresatt på skolen, får all informasjon om slike ting via mor osv). Jeg blir litt sjalu på mor egentlig, fordi jeg er her og jeg er viktig, men offentlig eksisterer jeg på en måte ikke. Så hvis barnet hadde behandlet meg slik barnet ditt gjør hadde jeg vært evig takknemlig. Nå har vi en god relasjon altså, men ikke på den måten du beskriver ditt barn og bonusmor.

 

Samtidig tror jeg at mor her, hadde også kjent på følelser som du kjenner på. Dere har jo tross alt vært den som gikk gravid og vært der siden de ble født. Og så kommer det noen andre og blir favoritten 😅. Men jeg tror at dere alle er heldig - hun som har deg og barna, barna som har dere som mor og bonusmor, og deg som har henne og barna ❤️.

[Gjest Dævendøtte]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min arbeidsveileder fikk banka inn i hodet mitt at - om en person blir like god som deg, betyr det at du er dårlig da?

👍👍

[AnonymBruker]

Jeg finner ikke den tråden med datteren som foretrukket mor, jeg synes det er så synd at tråder blir slette av lav sko. Selvom bruker kanskje ikke burde å være her, har vi brukt tid i tråden og den kan være til hjelp for andre,

er det noen som klarer å finne den, vil jeg gjerne ha link, da jeg hadde lyst å lese den igjen.

Takk

Anonymkode: 0f9ee...dd4

[Maleficenta]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste nettopp en tråd om en datter som foretrekker mammaen sin fremfor pappaen sin.

I mitt tilfelle er det sønnen min som foretrekker sin bonusmor fremfor både meg og far. Det er jeg, mor, som er sammen med bonusmor, og da jeg introduserte henne for mine barn var jeg veldig bekymret for hvordan det kom til å gå. Hvordan mine to barn kom til å da det osv. Heldigvis er kjæresten min en oppegående dame og er veldig flink med dem. Min yngste sønn favoriserer henne over absolutt alt. Han han ingen problemer med hvem som gjør ting med han men det finnes ingen som hans bonusmor. Hun får frem en glede i han som jeg knapt har sett før. Han smiler, hopper og danser når de sees igjen etter han har vært hos faren. Det er en gjensynsglede som jeg aldri har fått fra han selv. 

Jeg er selvsagt veldig glad for at det går så bra. Samtidig merker jeg at jeg sliter med sjalusi. Det stikker rett og slett i hjertet mitt samtidig som at jeg blir glad for å se at sønnen min er sååå glad. 

Anonymkode: 0be5d...316

Hun blir vel gjerne den kule og morsomme foreldrerollen 

[duplexx]

En forelder blir ALLTID tatt for gitt mens barna er små.

Du er kjempeheldig, men jeg forstår veldig godt sjalusien din. I perioder foretrekker barna mine pappaen fremfor meg, tross at jeg vet de er glad i meg og trenger meg.

Men følelser styrer man ikke. De er hva de er uansett.