Tanker om en venninne...

[Gjest Anonymous]

Jeg har en venninne som jeg ikke helt vet hvor jeg har.

Vi møttes på nett først (for noen år siden), har barn begge to, og når vi møtes "i virkeligheten" (skjedd et par ganger bare) så får vi ikke pratet ordentlig, siden de søte små avbryter hele tiden. Det er jo veldig koselig med barna, likevel vil jeg gjerne møte henne uten barn også.

Skal jeg ta initiativet til å møtes uten barn? Er jeg redd for å oppdage at jeg er "bekjent med barn", grei å tilbringe tid med mest på grunn av at vi har barn på samme alder? Det kan godt hende jeg innbiller meg hele greia, og at hun faktisk godt kunne tenke seg å møte meg også uten barna. Det er det jeg går rundt og håper. Klarer ikke å la være å tenke på dette hele tiden, for jeg liker henne virkelig. Mer interessant person skal man lete lenge etter, og jeg tror en caféavtale med oss to og en lang frikveld ville vært helt supert. Men hvordan vet jeg om det er interessant for henne? Hun har et travelt liv, med andre venninner som hun har kjent mye lenger enn meg, og som hun antakeligvis vet mye mer om. (Føler meg litt kravstor som vil treffe henne oftere, og undertrykker ofte impulser om å sende henne en sms, ringe henne eller sende en mail... Vil jo ikke virke masete og plagsom heller.)

Åh, at det går an å være så redd for å bli avvist- av en annen kvinne! Har vanligvis ikke dårlig selvtillit i relasjon med andre mennesker, men akkurat dette har satt meg litt ut, mildt sagt. For første gang i mitt liv ville jeg bli virkelig lei meg dersom et visst annet menneske ikke var interessert i å være venninne med meg...

Jeg har flere andre venninner, så er ikke opprådd sånn sett. Men jeg liker akkurat henne så utrolig godt.

Nå har jeg lest gjennom innlegget mitt ca. 20 ganger, og er veldig usikker idet jeg trykker på OK. Flaut å ikke tørre å bare spørre henne rett ut, fordi jeg er redd for å være nettvenninne, først og fremst, når jeg gjerne vil være ordentlig venninne også. Ville det beste være å holde kjeft om dette, men ellers holde kontakten med henne som normalt og bare være glad for å ha henne i livet mitt, uten å gjøre noe mer med det? Nei, for en feig tanke. Det er jo ikke det jeg vil.

Om hun oppdager dette innlegget, vet hun nok hvem jeg er. I så fall: Hei, ville du foretrukket at jeg sendte deg dette på mail i stedet? Jeg måtte bare lufte tankene for noen, og utlogget her på forumet er jeg jo anonym. Du også. Glad i deg!

[Trampe]

Ring henne. Spør henne. Hun sier sikkert ja

[glaciera]

To ganger i livet har jeg truffet jenter som jeg umiddelbart hadde kjempelyst til å bli venninne med men som jeg ikke egentlig hadde noen arena for å bli godt kjent med. Begge to er blant mine beste venninner idag!

Jeg skjønner godt hvordan du tenker og er enig i at det kan være en god idé å ta det litt piano. Selv foretrekker jeg å la vennskap utvikle seg pent og forsiktig... Kan jeg få foreslå at du innledningsvis foreslår å møtes uten barn over en aktivitet eller i en setting som gjør at møtet ikke implisitt skal vare lenge? Det gjør det lettere både å foreslå og å akseptere uten å frykte at man "er på forskjellig kanal". Foreslå å dra på trening sammen, eller evt gå på en forestilling/utstilling/forelesning/film innenfor en felles interesse dere har - veldig gjerne noe som ikke så mange andre er opptatt av så er det mer selvsagt at dere skal gjøre dette sammen. Hvis du ikke vet om noe så får du bruke barnemøtene til å kartlegge dette

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Vel, egentlig en litt tåpelig situasjon dette, men vi mennesker har jo en egen evne til å komplisere ting.

Foreslår at du prøver å finne et slags "alibi" for å møtes uten barn men som har noe med barn å gjøre. Litt barnslig og sleipt, men da får du kanskje en følelse på hvor interessert hun er i å ta vennskapet over på et annet nivå.

Kan du finne noe voksengreier som handler om barn?

En film? En konsert? Et foredrag? Bokbad? Utstilling?

[Cata]

...eller ganske enkelt ut og gå en tur en kveld. Frisk luft, mosjon og "jenteprat....

[Gjest Cerise]

Enig med de andre her, du bør prøve å få henne på "tomannshånd",men settingen bør være så naturlig som mulig. cafebesøk,kino, gå en tur, trening eller om dere har noen andre felles interesser. Høres ut som om dere har en veldig bra kjemi, da er nok hun også interessert i å bli bedre kjent med deg. Men ikke vær for innpåsliten, det kan virke stressende Lykke til!

[Gjest Queenblue]

Mange fine forslag her, prøv noen av de..

Lykke til!