Gir snart opp hele mammarollen.

[AnonymBruker]

Jeg trenger desperat noen gode råd, eller å bare høre at andre har opplevd det samme. 

Har en minstemann på snart 7 år som jeg føler jeg ikke har kontroll på. Han utredes for ADHD på BUP nå. Men han blir frekkere og frekkere, og jeg kjenner at hver eneste kveld legger jeg meg med dårlig samvittighet, følelsen av å være en dårlig mor og generelt mange negative følelser. Og jeg er så sliten. 

Hverdagen går med på å rettlede, oppmuntre, rose og passe på hele tiden. Han kan rote seg opp i mange dumme situasjoner, så jeg er på en måte alltid på vakt. Vanligvis er han en godgutt, men med en gang han setter seg på bakbeina så blir det krise. Og leggetid er et mareritt. Da plager han storebror, sparker i veggen, bråker og gjør alt han ikke får lov til. Om jeg bruker "bortfall av goder" som først advarsel og videre konsekvens, så ler han bare. "Du får ikke dra på fotballtrening imorgen hvis du fortsetter nå", da svarer han bare "Jo, jo det får jeg. Du bestemmer ikke over meg." Han sier "du er ingenting...." til meg, og han svarer meg så vanvittig frekt. Så frekt hadde jeg aldri turt å svare en voksen. Han har fullstendig mangel på respekt for meg når vi er innenfor husets fire vegger. Ute blant folk er det heldigvis enklere, da hører han etter og tar beskjeder. Men jeg makter ikke mer snart. Og jeg er så redd for å møte veggen helt.

Som sagt på utredning for ADHD/ADD, og lurer på om dette kan ha en sammenheng med en eventuell diagnose? Storebror er helt motsatt, han er høflig, hjelpsom, har respekt for oss foreldre etc. Lillebror der i mot nekter å ta tallerken sin til kjøkkenet engang uten masse oppgulp og nekting. Det er ikke sånn at han reagerer med sinne, eller sånn som andre barn som er "nei, orker ikke" etc, men det er mer "Nei, du kan ikke be meg gjøre det. Du bestemmer ikke over meg." 

Jeg vet ikke hvordan gripe fatt i dette. Har prøvd å prate med han, forklare han etc. Men han gidder ikke høre, snur ryggen til og jeg får en følelse av at nå gir jeg opp snart. Og jeg er så sliten av å kjefte, og være streng også. Hver eneste kveld han har sovnet har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke er en bedre mamma for han. Og jeg har gjerne "glemt" storebror oppi alt kaoset også. 

Noen kloke sjeler med gode råd til meg der ute? Evt som har vært gjennom det samme? Er det en normal fase, eller kan det muligens knyttes opp mot ADHD/ADD? 

Anonymkode: 72b75...6fd

[AnonymBruker]

Er pappaen i bilde? Hvordan er han mot han i såfall?

Anonymkode: f45c0...776

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er pappaen i bilde? Hvordan er han mot han i såfall?

Anonymkode: f45c0...776

Ja. Mangel på respekt der også med frekke svar, men mer "pappadalt". Pappaen lar han få lov til litt mer. Godteri og is som jeg sier nei til, får han ja av faren etc. Så en del konflikter gående der. Men vi foreldre er god på å ikke diskutere når barna er i nærheten, men merket at barnet tar å utnytter at pappa sier ja. 
TS

Anonymkode: 72b75...6fd

[AnonymBruker]

Som foreldre tror vi gjerne at måten vi oppdrar barna på er et magisk virkemiddel som former dem akkurat sånn og sånn fordi vi gjør slik og slik. Men mesteparten av ungers adferd er nedfelt allerede før de er født, og det er særs lite foreldrene kan gjøre med det.

Husk du er mamma, og du vil være mamma uansett hva han gjør eller hvordan han oppfører seg. Trassige faser, enten det er hos treåringer eller seksåringer eller tenåringer, enten de har ADHD eller ikke, varer ikke evig, så prøv å ikke la adferden hans gå inn på deg. Lettere sagt enn gjort osv, men likevel.

Anonymkode: ebf82...f33

[AnonymBruker]

Selvom du og faren aldri diskuterer foran gutten deres så har han lært av faren sin at han ikke trenger å høre på deg.. ut ifra det du skriver så kommer det veldig tydelig frem

 

kanskje det er på tide at du viser ovenfor faren at du har ryggrad. Det er sunt at barna lærer at det er sunt å diskutere, tørre å si meningene sine uten at det blir sure miner. 

Urolige barn er ofte barn som har foreldre som ikke viser følelser, men stenger de inne. Da får heller ikke barna til å vise sine følelser, og da blir det helt kaos inni dem

Anonymkode: 38308...aba

[AnonymBruker]

Du må følge opp konsekvensene dine. Vis du mener alvor. 

Anonymkode: dcba5...f55

[SoWhat?]

Kan du ikke få hjelp og veiledning til å takle ham? Hvordan kom utredningen i gang? Det der ser noe ekstremt ut. Han er jo bare 7 år og viser null respekt pluss nedlatende holdning til deg. Får du ikke noe hjelp? Det går jo veldig ut over broren også. Ser ikke greit ut. 

[AnonymBruker]

Kan du få et veiledningskurs av helsestasjonen? PMTO eller lignende? Overhodet ikke fordi du ikke er god nok, for det er du absolutt, men for å få en enklere hverdag og noen verktøy til å håndtere adferden hans. 

Anonymkode: 08a40...dcc

[AnonymBruker]

Veldig rart at han tror han slipper unna med alt og at ingenting får konsekvenser, lar pappaen han få gjøre hva han vil om du er på jobb, ute etc? Virker nesten sånn.

Husker selv når jeg var 7-8 år, nå har ikke jeg adhd eller noen annen diagnose, men jeg kunne av utfordre foreldrene mine ved å si "nei, jeg nekter å rydde rommet, nei jeg vil ikke kaste søpla for det er voksne sin jobb, jeg hater å gjøre lekser derfor nekter jeg å gjøre de" - men de svarte alltid med streng tone " her i huset er det foreldre som bestemmer, og hvis ikke du gjør det du skal så tar vi fra deg dukka, eller du får ikke leke med venninnen i helga, du får ikke leke i hagen på to dager" osv, jeg ble alltid livredd fordi jeg visste at de kom til å gjennomføre truslene og jeg fikk en respekt for at det foreldre sa det var sant. 

Så ja, at barn nekter å gjøre forskjellige ting i perioder er normalt, men siden du må ta i betraktning at han kanskje har adhd, kan det stilles annerledes. Men du bør virkelig snakke med mannen din for at sønnen din skal ha respekt og virkelig tro på at truslene dere sier er sanne. 

Anonymkode: 0b915...e36

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et barn som alltid har hatt regler, rutiner og et kjærlig hjem. ❤️ Likevel skjedde det over lang tid en mobbesituasjon i barnehagen og skolestart, som gjorde at han fikk symptomer på allle mulige diagnoser. 

Som mamma gjorde jeg alt for å tilrettelegge, være kjærlig, tålmodig og prate med han om følelser. Ikke minst også skaffe hjelp - noe som tok ufattelig lang tid. Likevel mistet jeg han mer og mer, helt til han til slutt ble suicidal og ingenting av den glade og omgjengelige gutten var der lenger. Det var helt fryktelig. Det føltes ut som han døde, selv om han var der. Vi fikk ikke hjelp før jeg nærmest landet i grøftekanten av utmattelse og sorg over situasjonen. 

Gutten min ble innlagt for utredning med tilhørende spesialskole. De konkluderte med at feil oppfølging på skole og barnehage, hadde utløst så sterke følelser i han at det ble en traume. Han er nå frisk og uten symptomer igjen, men det har vært en ufattelig lang prosess, men det er helt fantastisk å få den glade gutten tilbake ❤️❤️

Anonymkode: 03701...5ec

[AnonymBruker]

Ja, ADHD kan gi slike utslag. Spesielt om det er uenighet mellom foreldrene på den måten du forteller om.

Her er jeg alene om en tilsvarende turbounge, og det er ikke få kvelder jeg har ønsket det hadde vært lovlig å hermetisere unger over natta såpass det ble ro i heimen 😉 Min er medisinert, men nå må vi visst til med doseøkning igjen, gamle uvaner dukker gjerne opp da. 

Du og faren bør få veiledning i hvor viktig det er å ha felles front, samt hjelp til å bli enige om grensene. Kanskje sier du for mye nei, slik at faren føler han må veie opp? (Jeg har selv vært i den fella...) Uansett, i løpet av utredningen og i tiden etterpå, bør dere kunne få en del hjelp på BUP til å forstå guttungen og hans behov. Samt mulighet for å prøve ut medisiner om det lander på diagnose.

Og uansett - du er ikke alene om å stå i det med en unge med ekstra utfordringer. Over hodet ikke.

Anonymkode: c5829...a49

[AnonymBruker]

Se om kommunen har tilbud om CoS-kurs! Der lærer man bla. at om man skal gi konsekvenser, så må de stå i en logisk sammenheng med adferden. Altså at man sparker i veggen under legging har ikke noe med fotballtrening i morgen å gjøre.

Anonymkode: 5c862...683