Er vi flere ansiktsblinde her?

[AnonymBruker]

Jeg er ansiktsblind. Det er medfødt, og jeg har den mildeste formen, som beskrevet her: "... lett ansiktsblindhet, d.v.s. at de har vanskelig for å huske "nye" ansikter og ofte har problemer med å kjenne igjen folk som de bare har møtt noen få ganger." (https://no.m.wikipedia.org/wiki/Prosopagnosi)

Jeg kjenner meg helt igjen i beskrivelsen, og kan legge til at det er ekstra vanskelig å huske ansikter om man ser mange nye på en gang, f.eks. som i et bryllup. Det er også vanskelig med ansikter helt uten særegne kjennetegn. Jeg kan se en film og ikke huske ti minutter inn i filmen at en rollefigur også hadde en aktiv rolle i åpningssekvensen, særlig hvis rollefiguren har byttet klær eller har endret hårfrisyren (type fra hestehale til utslått hår) fra den ene til den andre scenen. Jeg har sett hele filmer og ikke skjønt at X ikke bare var én rolle, men rollene til X og Y, spilt av to forskjellige skuespillere.

Flaut er det også, som det at jeg ikke hilser på folk jeg burde hilse på (men hilser selvsagt tilbake uansett om noen hilser på meg først). Jeg vet også at jeg har møtt folk flere ganger, men oppfører meg som det er første gang hver gang. Har vært endel pinligheter opp gjennom årene, og det er jo ikke akkurat det første man forteller om seg selv, dette med ansiktsblindhet.

Det er jo såklart en bagatell av en plage i den store sammenhengen. Jeg prøver likevel å lære meg opp til å bli bedre, konsentrere meg om ansiktet og lete etter særtrekk som kan feste seg i minnet, men vet ikke om det er mulig å bli bedre. Er det noen her som har erfaringer med det? Noen som har fått det til? 

Anonymkode: c6893...c35

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det. Sliter med å huske mennesker jeg ikke har møtt så mange ganger, har flere ganger presentert meg til mennesker jeg har hilst på før. Det er lettere hvis noen har særpreg, da prøver jeg å memorere det, men det funker bare hvis jeg ser vedkommende jevnlig. Jeg husker gjerne hva folk har på seg, så hvis de f.eks. får seg ny vinterjakke kan jeg slite. Jeg har til og med opplevd at det har tatt et par sekunder før jeg kjenner igjen mine egne barn når jeg har møtt dem uventet (det er merkbart for dem også). Jeg kobler gjerne mennesker og steder, så hvis mennesker er steder de ikke "skal være" så sliter jeg. Jeg sliter også med film/serier, hvis det ikke er noen som skiller seg ut så husker jeg ikke vedkommende etterpå. Barn er enda verre, for meg er det bare en gjeng med like barn, selv om jeg jo ser at mange er forskjellige synes jeg ofte de mangler særpreg som gjør at jeg kan skille dem fra hverandre. 

Jeg prøver å finne særpreg ved nye mennesker jeg møter og pugge de, men jeg er fortsatt avhengig av at de er tydelige. Jeg har ikke klart å bli bedre. Flyttet til et nytt nabolag for et år siden, jeg gikk virkelig inn for å pugge ansikter. To av mine nærmeste mannlige naboer kan jeg nå kjenne igjen i nabolaget, men flere av de kvinnelige er i omtrent samme alder og har langt hår alle sammen så de ser jeg fortsatt ikke forskjell på. Jeg tenker nå at jeg ser an om de hilser først før jeg hilser, så jeg regner med at mange tror jeg er veldig overlegen. 

Anonymkode: 114a9...25c

[AnonymBruker]

Jeg er ansiktsblind, og har aphantasia i tillegg.  Har det en sammenheng tro?

Anonymkode: 69134...161

[AnonymBruker]

Ab25c, da har vi det ganske likt. Jeg glemte det med unger, men er helt enig, jeg skal ha kjent dem lenge og truffet dem mye for å kanskje huske dem. Og det er sant det med steder, jeg forbinder også mennesker med steder. Kan kjenne igjen mange på nærbutikken etter hvert, men er temmelig sikker på at jeg ikke hadde skjønt hvem det var om jeg traff dem i en sosial sammenkomst senere. 

Ab161, interessant! Aldri hørt om dette før. Vet ikke om det er en sammenheng, men det er jo ikke umulig? Selv har jeg ikke aphantasia, men det betyr jo ikke at det i andre tilfeller kan være slik. 

Ts

Anonymkode: c6893...c35

[Gjest hind]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er ansiktsblind, og har aphantasia i tillegg.  Har det en sammenheng tro?

Anonymkode: 69134...161

Ikke for meg i alle fall. Jeg sliter stort med å huske ansikter mens jeg kan beskrive steder jeg har vært og mennesker jeg kjenner ned i minste detalj. Jeg kan tegne kart over steder jeg har gått bare én gang og huske nøyaktig hvordan enkelte sider i en bok ser ut, men hvis moren til en klassekamerat av et av barna mine sier hei og slår av en prat når hun ser meg på butikken aner jeg ikke hvor jeg har henne fra hvis jeg ikke har møtt henne veldig mange ganger eller forbinder henne med helt spesielle hendelser. Det er pussig det der. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke aphantasia, men asperger. Sånn som jeg har forstått det er det en relativt vanlig sammenheng. Andre detaljer ser jeg derimot klart. 

Anonymkode: 114a9...25c

[Gjest hind]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke aphantasia, men asperger. Sånn som jeg har forstått det er det en relativt vanlig sammenheng. Andre detaljer ser jeg derimot klart. 

Anonymkode: 114a9...25c

En sammenheng mellom asperger og ansiktsblindhet, mener du?

[AnonymBruker]

Hah! Kjenner meg igjen! Alltid "Vi har jo hilst flere ganger før 🤨" når jeg tar frem hånda for å hilse. 

Det verste var da jeg ble med en fyr hjem fra byen forholdsvis edru to ganger på en periode på ett år og fortsatt ikke husket det dagen derpå 😂 Og jeg ble sjeldent med menn hjem 🙈

Anonymkode: a672b...48f

[Gjest hind]

https://www.verywellhealth.com/what-is-face-blindness-prosopagnosia-in-autism-259889

Jeg fant. Så spennende Noen av dere ansiktsblinde som har asperger?

 

[mammamora90]

Jeg er ganske sikker på at jeg har det i lett grad. Jeg husker sjeldent ansiktene til nye folk, selv etter en stund.  Når jeg begynte på vgs brukte jeg sikkert 1 måned før jeg kjenne igjen de jeg gikk i klassen med, og enda lengre tid på å klare å skille dem (for de som hadde ganske lik hår og klesstil). 

Jeg er imidlertid super på å huske navn. 

[Gjest SVK]

3 hours ago, AnonymBruker said:

 

 Det er jo såklart en bagatell av en plage i den store sammenhengen. Jeg prøver likevel å lære meg opp til å bli bedre, konsentrere meg om ansiktet og lete etter særtrekk som kan feste seg i minnet, men vet ikke om det er mulig å bli bedre. Er det noen her som har erfaringer med det? Noen som har fått det til? 

Anonymkode: c6893...c35

Jeg synes Facebook har hjulpet mye. Bruker det til å huske navn og ansikter. Da klarer man i hvert fall de man vet man kommer til å omgås. 

 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke aphantasia, men asperger. Sånn som jeg har forstått det er det en relativt vanlig sammenheng. Andre detaljer ser jeg derimot klart. 

Anonymkode: 114a9...25c

Ikke asberger her, men ineterssant å lese om det likevel.

Ts

Anonymkode: c6893...c35

[AnonymBruker]

Jeg har en mild form av det. Jeg tror det er en direkte konsekvent av dissosiativ lidelse og angst/ptsd. Hjernen min klarer rett og slett ikke å registrere alt og også da ansikter. 

Jeg har hatt perioder hvor jeg har glemt mitt eget ansikt. Jeg har sett på et nytt bilde av meg selv, uten  å kjenne igjen meg selv. Det har skjedd i perioder med store traumer og angst. På mitt sykeste så har jeg stått å sett på meg selv i speilet og ikke kjent igjen meg selv.

Jeg sliter også med å huske ting generelt og kan oppleve blackouts. 

Anonymkode: 88750...ddf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SVK skrev:

Jeg synes Facebook har hjulpet mye. Bruker det til å huske navn og ansikter. Da klarer man i hvert fall de man vet man kommer til å omgås. 

 

Enig! 

Husker en gang jeg begynte i ny jobb hvor det var femti ansatte. Og ble superglad da de hadde et bilde av alle i årsrapporten. 

Anonymkode: c6893...c35

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en mild form av det. Jeg tror det er en direkte konsekvent av dissosiativ lidelse og angst/ptsd. Hjernen min klarer rett og slett ikke å registrere alt og også da ansikter. 

Jeg har hatt perioder hvor jeg har glemt mitt eget ansikt. Jeg har sett på et nytt bilde av meg selv, uten  å kjenne igjen meg selv. Det har skjedd i perioder med store traumer og angst. På mitt sykeste så har jeg stått å sett på meg selv i speilet og ikke kjent igjen meg selv.

Jeg sliter også med å huske ting generelt og kan oppleve blackouts. 

Anonymkode: 88750...ddf

Håper det går bra med deg nå! Å ikke gjenkjenne sitt eget ansikt i speilet regnes som den mest alvorlige formen om du har prosopagnosi, så veldig godt å høre at du har blitt bedre! 

Ts

Anonymkode: c6893...c35

[AnonymBruker]

47 minutter siden, hind skrev:

En sammenheng mellom asperger og ansiktsblindhet, mener du?

Ja. 

 

42 minutter siden, hind skrev:

https://www.verywellhealth.com/what-is-face-blindness-prosopagnosia-in-autism-259889

Jeg fant. Så spennende Noen av dere ansiktsblinde som har asperger?

 

 

Jeg har  

Anonymkode: 114a9...25c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen folk uten problem, men jeg kan ikke gjenkalle ansikter i hodet mitt. Jeg kan ikke engang se for meg hvordan foreldrene mine ser ut annet enn hårfarge. 

Anonymkode: 2ae06...7bc

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke igjen mine egne barn... om jeg møter ett av mine barn uventet (jeg går tur, og møter de på veien), så er jeg alltid usikker på om det faktisk er mitt barn. 

Det er slitsomt, og jeg bruke mye energi på å avkode fjesene rundt meg... 

Anonymkode: 80f82...8c6

[wintergirl]

Ja, kanskje i lett grad. Jeg kan nettopp ha sett og hilst på et menneske, for så glemme ansiktet i neste sekund å hilse på nytt når de går forbi et par minutter senere. Det er mange flere episoder, men ja, kan være flaut noen ganger. 

Endret 12. mars 2019 av wintergirl

[AnonymBruker]

Spennende at så mange svarer og kjenner seg igjen i stor eller liten grad. Jeg kjenner ikke en eneste annen som har ansiktsblindhet, så det er fint å dele tanker og erfaringer med andre.

Ts

Anonymkode: c6893...c35