Laina Skrevet 17. april 2005 #21 Del Skrevet 17. april 2005 Cyan - det jeg mener er følgende: Det er også FARS ansvar å få til et samvær. Ut fra det du sier så har du i flere år (?) gjort alt for å tilrettelegge for at far skal ha samvær. DU er fleksibel, ungen lever med en helt uplanlagt situasjon (resten av familien og). Ergo mener jeg at du framover kan overlate alt initiativ til far. Det er ikke sånn at du er forpliktet til å løpe etter far og presse ungen på han. HAN HAR OGSå ET ANSVAR!!!! Jeg blir så dritt lei av de som hele tiden hevder at far ikke har ansvar, at det ALLTID er mor som er "vanskelig" om samværet ikke går på skinner. :evil: Vet om sååååå mange tilfeller hvor det ikke stemmer overhode. Men uansett - jeg mener at det ikke er å "sette foten ned" dersom du slutter å ta initiativ. Tar han initiativ - flott - da tar du det derfra, gjør han det ikke, vel, vel, da er det ikke din oppgave å oppdra far heller. Håper du forsto litt mer hva jeg mener Sissi Jeg syns også dette høres ut som en løsning som kan fungere bra. Å stille krav til far om at han må legge tilrette for samvær, for det er ikke ditt ansvar. Dersom far ber om samvær med for kort varsel, har man også full rett til å si at det passer ikke denne helgen, eller rett og slett påpeke at barnet har behov for forutsigbarhet, og foreslå et annet tidspunkt. Da stiller du krav til ham, uten at du nekter samvær. Men det er viktig å gjøre det på riktig måte, slik at ingen kan beskylde deg for å sabotere samværet. Det vil ingen av dere tjene på, og ihvertfall ikke barnet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå