Overspising - hva skjer i hodet? Strategi?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt med meg denne spiseforstyrrelsen i mange mange år, som en strategi for overlevelse i svært tøffe livssituasjoner. Jeg spiste på meg 50 kilo på ganske kort tid, men klarte å ta av 40 av disse. Faktisk 48, men de siste 8-12 kiloene vil liksom ikke helt av. 

Jeg har hatt en friskere periode i livet mitt, men de siste par årene har vært ganske tøffe igjen. Så da spiser jeg på meg 10 kilo, går ned 5, spiser på meg 4, går ned 7 osv. 

Nå har jeg egentlig tatt tak, og tenker for alvor å gå ned de siste kiloene, men omtrent hver helg, når livet skjer - rutinene sklir ut osv, spiser jeg mer enn planlagt. Jeg kjører på ingen måte strengt regime, men prøver å begrense meg og spiser ikke godis i hverdagene.

Ett eksempel fra helga, på plan min står det kun EN lørdag, ikke 2-3. Jeg bestemte meg på forhånd at dersom jeg spiste godis på fredag skulle jeg ikke gjøre det på lørdag. Og i alle fall ikke på søndag. Jeg spiste masse i sosial setting på fredag, litt følelsesdemping pga ny situasjon og var helt utslitt på lørdag. Så på butikken på lørdag tok jeg svært dårlige valg med unnskyldningen om at jeg er såå sliten at jeg måå få lov. Samme skjedde på søndag.. 

Det er akkurat som om jeg ikke er koblet på, som om all vilje og fornuft er helt borte. Ansvarsfraskrivelse kalte en terapeut det, at jeg ikke tar ansvar for valgene mine. 

Men hva skjer egentlig i toppen?? Jeg vil jo egentlig ikke, det motarbeider meg mot målene mine og formen blir dårlig.. selv om jeg vet dette, gjør jeg det, gang på gang.

Noen som har vært i samme situasjon som har forslag til nye strategier? 

Anonymkode: c41ee...97a

[AnonymBruker]

For meg er overspisingen en reaksjon på angst. Altså hjelper det meg null niks å fokusere på spisingen, som i «godteri kun på lørdager» osv. Da begynner man i feil ende. 

Kognitiv terapi har vært det som har fungert best for meg, mer spesifikt ABC-modellen. Når trangen til å spise kommer, hjelper det å kartlegge situasjonen. Hva trigger, hvilke tanker dukker opp, hvilke følelser har jeg. Ved å adressere problemet, blir grunnen til å overspise borte. Jeg overspiser for å døyve følelsene/få et pusterom. Men dette løser jo ingenting, og problemet fortsetter. 

Alt dette er enklere sagt enn gjort, og jeg har gode og dårlige perioder. Men det gikk virkelig et lys opp for meg da jeg innså at maten ikke er problemet.

Anonymkode: 5ad75...b61

[Badesåpe]

Ukeshandling hver mandag! Kun masse grønt og snacks. Sende samboer eller andre på butikken når det er tomt for ferskvarene.

[AnonymBruker]

Du trenger en bedre terapeut! Sjekk feks Melissa McCreery https://toomuchonherplate.com/ (jeg har ingen tilknytning utover å selv abonnere på nyhetsbrevet, som er gratis).

Anonymkode: 32ca1...b32

[AnonymBruker]

Du må begynne med følelsene dine. Ikke med maten. Da vil du tape, noe du jo har oppdaget allerede. Jeg har også hatt spiseforstyrrelser i mange år, og er såkalt "frisk", men sliter enda med at når jeg blir ekstremt stresset eller noe er veldig ubehagelig, så slutter jeg enten å spise, eller jeg spiser nærmest i panikk for å døyve følelser. 

Jeg kan ikke sette meg ned og bestemme meg for at jeg skal slutte å spise sjokolade på hverdagene. Jeg må alltid se på hva som stresser meg sånn og ta tak der. Ofte er det noe jeg ønsker å ko tollere, men som er langt utenfor min rekkevidde, og det gjør meg stresset og angstfull. Og så må jeg ha blodsukkeret under kontroll såklart, sånn at jeg ikke faktisk er sulten men spiser noe usunnt i stedet. 

Anonymkode: 1ff17...429

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Du må begynne med følelsene dine. Ikke med maten. Da vil du tape, noe du jo har oppdaget allerede. Jeg har også hatt spiseforstyrrelser i mange år, og er såkalt "frisk", men sliter enda med at når jeg blir ekstremt stresset eller noe er veldig ubehagelig, så slutter jeg enten å spise, eller jeg spiser nærmest i panikk for å døyve følelser. 

Jeg kan ikke sette meg ned og bestemme meg for at jeg skal slutte å spise sjokolade på hverdagene. Jeg må alltid se på hva som stresser meg sånn og ta tak der. Ofte er det noe jeg ønsker å ko tollere, men som er langt utenfor min rekkevidde, og det gjør meg stresset og angstfull. Og så må jeg ha blodsukkeret under kontroll såklart, sånn at jeg ikke faktisk er sulten men spiser noe usunnt i stedet. 

Anonymkode: 1ff17...429

*kontrollere 

Anonymkode: 1ff17...429

[AnonymBruker]

Handle for helgen på torsdag eller fredag. Kjøpe en viss mengde snop og ikke ha mer enn det i hus. Ikke spis på fredag for å kunne glede deg til lørdag. Når det er spist på lørdag så er det tomt og ikke et alternativ på søndag. 

Anonymkode: 7db23...c53

[AnonymBruker]

Legge deg tidligere? Eller se på Netflix i sengen istedetfor i stuen etter du har pusset tenner? Det er ting jeg gjør for å bryte tanke-handling. Jeg faller lettere for å spise snop i stua. 

Anonymkode: 7db23...c53

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For meg er overspisingen en reaksjon på angst. Altså hjelper det meg null niks å fokusere på spisingen, som i «godteri kun på lørdager» osv. Da begynner man i feil ende. 

Kognitiv terapi har vært det som har fungert best for meg, mer spesifikt ABC-modellen. Når trangen til å spise kommer, hjelper det å kartlegge situasjonen. Hva trigger, hvilke tanker dukker opp, hvilke følelser har jeg. Ved å adressere problemet, blir grunnen til å overspise borte. Jeg overspiser for å døyve følelsene/få et pusterom. Men dette løser jo ingenting, og problemet fortsetter. 

Alt dette er enklere sagt enn gjort, og jeg har gode og dårlige perioder. Men det gikk virkelig et lys opp for meg da jeg innså at maten ikke er problemet.

Anonymkode: 5ad75...b61

Jeg har innsett at maten ikke er problemet, og bruker det som deg når jeg får angst. Det demper angsten, og dermed gir jeg meg selv «lov» til å holde på sånn. Jeg vet når det skjer, men allikevel klarer jeg ikke å stoppe når disse situasjonene oppstår..

Jeg har såvidt vært innom ABC modellen, og den er grei når jeg vet at jeg kommer til å komme opp i en gitt situasjon. Men når livet bare skjer, mange krever mer av meg enn jeg har å gi, blir jeg så sliten og angsten tar tak. Da klarer jeg ikke tenke ABC, jeg bare må komme meg gjennom det. Men jeg skal gi det en sjans 👍🏻

Anonymkode: c41ee...97a

[AnonymBruker]

7 timer siden, Badesåpe skrev:

Ukeshandling hver mandag! Kun masse grønt og snacks. Sende samboer eller andre på butikken når det er tomt for ferskvarene.

I dag har jeg tatt ukeshandel, og har handlet bare bra mat  Noenlunde planlagt hva jeg skal spise, så plan er å ikke dra i butikken før lørdag. Mangler jeg noe får jeg sende noen andre. I utgangspunktet er ikke hverdagene vanskelig, men så fort det heter helg skjer det noe.. En av tingene er at det ikke blir samme rutiner, mer forventninger til meg, mao mer stress. 

Jeg skal prøve å holde på ukeshandel!! Nå har jeg masse god, næringsrik og fristende mat i skap og kjøleskap  Det gjør det lettere å lykkes  Men det er når helgen kommer jeg må finne en form for strategi..

Anonymkode: c41ee...97a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Handle for helgen på torsdag eller fredag. Kjøpe en viss mengde snop og ikke ha mer enn det i hus. Ikke spis på fredag for å kunne glede deg til lørdag. Når det er spist på lørdag så er det tomt og ikke et alternativ på søndag. 

Anonymkode: 7db23...c53

Jeg har ofte en plan på dette, handler tidlig i uka, og tenker at på lørdag da skal jeg handle maten til lørdag og søndag og snop. Men når jeg blir veldig sliten/får angst drar jeg allikevel på butikken, finner på at jeg må ha en annen middag enn planlagt, mangler noe osv.. og da er det akkurat som hjernen kobler av, og jeg kjøper snop. Ofte nok til to dager, og tenker at dette skal jeg spise i dag, og dette i morgen. Men jeg gjør det ikke....

Så, det er ikke at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre i teorien. Men nå har jeg en tanke om at jeg skal jobbe aktivt med dette, få til en endring.. men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få det til. Er jeg dum liksom? Som tar valg jeg ikke vil ta... jeg forstår det rett og slett ikke.

Anonymkode: c41ee...97a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Legge deg tidligere? Eller se på Netflix i sengen istedetfor i stuen etter du har pusset tenner? Det er ting jeg gjør for å bryte tanke-handling. Jeg faller lettere for å spise snop i stua. 

Anonymkode: 7db23...c53

Jeg spiser ofte dette unødvendige snopet i bila, på tur hjem fra butikken eller sosiale settinger. Noen ganger i sofaen selvsagt.. men jeg tenker ikke der og da, at dette burde jeg ikke gjøre.. jeg går og legger meg i stedet. Det er først når helgen er over, jeg føler meg oppblåst og ekstra tykk at jeg tenker at jeg ikke burde gjøre sånt.. 

Anonymkode: c41ee...97a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må begynne med følelsene dine. Ikke med maten. Da vil du tape, noe du jo har oppdaget allerede. Jeg har også hatt spiseforstyrrelser i mange år, og er såkalt "frisk", men sliter enda med at når jeg blir ekstremt stresset eller noe er veldig ubehagelig, så slutter jeg enten å spise, eller jeg spiser nærmest i panikk for å døyve følelser. 

Jeg kan ikke sette meg ned og bestemme meg for at jeg skal slutte å spise sjokolade på hverdagene. Jeg må alltid se på hva som stresser meg sånn og ta tak der. Ofte er det noe jeg ønsker å ko tollere, men som er langt utenfor min rekkevidde, og det gjør meg stresset og angstfull. Og så må jeg ha blodsukkeret under kontroll såklart, sånn at jeg ikke faktisk er sulten men spiser noe usunnt i stedet. 

Anonymkode: 1ff17...429

Men hva gjør du da? Når du kjenner hva som stresser deg, og kjenner angst og følelser fyller kroppen. Og du ikke kan kontrollere.. og du ikke skal dempe følelsene med mat. Hvordan kom du deg ut av det?

Anonymkode: c41ee...97a

[Christina82]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din med bakgrunn i at vi ikke kan vite hvilken kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Vi kan ikke passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg eller andre i en sårbar situasjon. 

Vi anbefaler også at du tar kontakt med din fastlege for å få en profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine. 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Med vennlig hilsen Nina82, mod