Jentungen på 12 "setter seg opp" mot meg når hun har besøk av venninner

[AnonymBruker]

Jenta, på 12, hadde besøk i helga, samtidig som guttungen på 9 hadde kompisbesøk. Jentene begynte å tøffe seg og ødela litt for gutta, så da grep jeg inn og stilte et krav til jenta mi (om å finne igjen noe de hadde gjemt for gutta, noe de skulle leke med). Dette nektet hun å følge. Og jeg stilte kravet på nytt. Hun stod der med armene i kors og motsatte seg dette, gang på gang, for å teste meg. For å "drite meg ut" foran andre. Ikke første gangen det skjer!

Det jeg kjenner er ubehagelig, er hvordan jeg skal reagere foran andre barn tilstede? Hva kommer de til å synes/tro om meg, at jeg er for streng/slem/kjeftete? Hva sier de hjemme til foreldrene sine?

Men jeg ville ikke gi meg på kravet. Så jeg hevet stemmen og sa at dette var skuffende og barnslig oppførsel, og at det blir lenge til neste besøk pga. dette, som en konsekvens. Og så dyttet jeg henne forsiktig dit hun hadde gjemt tingene (under senga), men hun bare lå der og nektet å ta de frem. Da så jeg rødt, løftet senga, tok tingene selv og gikk ut av rommet. Etter besøket var dratt, så tok jeg denne episoden opp med henne, og sa hvor skuffet jeg var, og at slik oppførsel framfor andre ikke er greit.

Hvordan irettesetter dere egne barn foran andre?

Anonymkode: 5fe6d...49a

[AnonymBruker]

De får en advarsel, hjelper ikke det blir besøket sendt hjem.

Anonymkode: 6f6b1...6b0

[asterix]

Jeg hadde sendt besøket hjem. Slik oppførsel er faktisk ikke akseptabel.

[AnonymBruker]

« lenge til neste besøk» er en irrasjonell gammeldags straff....

Det holder som regel med noen blikk. Jeg oppfører meg likt som ellers.

Det gjelder å gi henne enkle valg og STP ved dem. «Hent tingene eller si takk for i dag»

Anonymkode: d6d66...634

[AnonymBruker]

Kunne ikke sende hjem besøket akkurat da, da foreldrene hennes var bortreist. Men skal tenke på det neste gang! Takk!!

Anonymkode: 5fe6d...49a

[AnonymBruker]

Synes din oppførsel er helt ok. Barn og tenåringer trenger grenser. Du skal ikke bekymre deg for hvor "kul" du fremstår for hennes venner.

Anonymkode: 4c0c0...830

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne ikke sende hjem besøket akkurat da, da foreldrene hennes var bortreist. Men skal tenke på det neste gang! Takk!!

Anonymkode: 5fe6d...49a

Du senda da jenta på rommet, og besøket får sitte i stua eller annet sted. Poenger er å sille dem. 

Anonymkode: 8704c...d41

[AnonymBruker]

Hadde skilt henne og venninnnene hennes om de ikke kunne reist hjem. Rett og slett tatt litt igjen. 

Jeg hadde sagt ut at jeg blir flau over hvordan hun oppfører seg og ser at hun trenger en tenkepause fra alt og alle. 

Deretter når det har gått litt tid. Samlet alle og tatt i plenum hva du tenker om slik oppførsel og hva slags konsekvenser det lager for stemning og hygge videre med andre til stede.

MEN da er det utrolig viktig å snakke om handling og ikke person.. Det holder med å være klinkende klar rettet mot henne når hun er i modus. For så når ting har roet seg å ta det som en generell lekse for alle..

mulig dette hørtes voldsomt ut, men den oppførselen eskalerer bare og kan få henne til å havne in deep shitt.. 

Anonymkode: e2032...7ca

[Pinto2013]

Jeg tenker at du kan tenke igjennom konsekvenser litt på forhånd, som både svir litt, men også "fits the crime". Du kan gjerne ta en prat med henne i morgen om at den type oppførsel er helt uaktuell, og hva som kommer til å bli konsekvensene om hun forsøker noe lignende igjen. Ikke en kjeftet samtale, men bare sørg for at hun forstår hva som kommer til å skje om hun fortsetter å ta dårlige valg. Her tenker jeg det passer med å f. Eks fjerne privilegier i en gitt periode (telefon, Internett, div. unødvendige innkjøp osv.) 

Jeg hadde nok også bestemt at hun ikke fikk dra på besøk til noen på en stund, frem til hun har vist at hun har respekt for både voksne, barn og seg selv. Dette av den enkle grunn av at du ikke ønsker at andre skal få besøk av en som ikke kan oppføre seg. 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sendt vennene hjem, men jeg hadde sagt rolig ifra at dette ikke var OK og at vi måtte ta en prat om dette senere.

Hun har tross alt ikke brent lekene til lillebroren liksom, det er i kategorien som jeg anser som «selvstendighetsalder», bare tweenfasen.

Jeg hadde sikkert mistet humøret greit om jeg var stresset/trøtt den dagen, men ideelt sett hadde jeg ikke gjort en enorm greie av det foran venner uten å faktisk ha en plan for hva poenget mitt var.

På en måte så hadde jo du og datteren din samme oppførsel - dere hisset dere begge opp, ville ikke «høre» på den andre og lot følelsene ta overhånd. Jeg ser ikke hvorfor du ikke bare kunne ta henne til side etter litt, og snakke om det i etterkant uten å la akkurat den episoden eskalere.

De gjemte jo ikke livsviktige medisiner/ødela noe etc. Det hadde selvsagt vært noe annet, og god grunn til å gjennomføre «tvang». 

Anonymkode: 7a1c2...9ec

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt henne til siden og spurt om hun ikke tenkte at gutta hadde det kjipt når "leken" dro ut så langt. Se for deg at du hadde blitt kjeftet på at sjefen din foran andre kollegaer; det er ikke en bra følelse. Så tenker det er lurt å gi henne ensjanse til å forstå hvorfor hun burde gjøre et annet valg (ikke plage gutta på den måten), heller enn å direkte tvinge henne til å gjøre som du vil. Hvem skal regulere hennes oppførsel når du ikke er der, om hun aldri lærer å ta de riktige valgene selv?

Så hadde absolutt gitt henne sjansen til å være voksen på eget iniativ først, heller enn å drite henne ut foran vennene

Anonymkode: 85543...a63

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke sendt vennene hjem, men jeg hadde sagt rolig ifra at dette ikke var OK og at vi måtte ta en prat om dette senere.

Hun har tross alt ikke brent lekene til lillebroren liksom, det er i kategorien som jeg anser som «selvstendighetsalder», bare tweenfasen.

Jeg hadde sikkert mistet humøret greit om jeg var stresset/trøtt den dagen, men ideelt sett hadde jeg ikke gjort en enorm greie av det foran venner uten å faktisk ha en plan for hva poenget mitt var.

På en måte så hadde jo du og datteren din samme oppførsel - dere hisset dere begge opp, ville ikke «høre» på den andre og lot følelsene ta overhånd. Jeg ser ikke hvorfor du ikke bare kunne ta henne til side etter litt, og snakke om det i etterkant uten å la akkurat den episoden eskalere.

De gjemte jo ikke livsviktige medisiner/ødela noe etc. Det hadde selvsagt vært noe annet, og god grunn til å gjennomføre «tvang». 

Anonymkode: 7a1c2...9ec

Hvorfor skal mor høre på datteren her? Det er da absolutt datteren som skal høre på mor. Datteren ødela leken for broren og besøket, og ble i tillegg frekk da mor prøvde å snakke til henne. Selvfølgelig har mor da lov å sette ned beinet. Det skulle bare mangle.

Tenker du bare at datteren skulle få beholde leken til broren? Eller hvordan ville du løst det? 

Anonymkode: b4cdc...5aa

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Pinto2013 skrev:

Jeg tenker at du kan tenke igjennom konsekvenser litt på forhånd, som både svir litt, men også "fits the crime". Du kan gjerne ta en prat med henne i morgen om at den type oppførsel er helt uaktuell, og hva som kommer til å bli konsekvensene om hun forsøker noe lignende igjen. Ikke en kjeftet samtale, men bare sørg for at hun forstår hva som kommer til å skje om hun fortsetter å ta dårlige valg. Her tenker jeg det passer med å f. Eks fjerne privilegier i en gitt periode (telefon, Internett, div. unødvendige innkjøp osv.) 

Jeg hadde nok også bestemt at hun ikke fikk dra på besøk til noen på en stund, frem til hun har vist at hun har respekt for både voksne, barn og seg selv. Dette av den enkle grunn av at du ikke ønsker at andre skal få besøk av en som ikke kan oppføre seg. 

Lykke til! 

Straff, straff og straff. Det er virkelig en ond sirkel man beveger seg inn i der.

Man må oppnå respekt og forståelse. Det gjør man best ved å blir forstått selv. Konsekvenser i etterkant hjelper ikke en dritt mot et obsternasig barn. Der og da er det som gjelder.

Når mener du barnet skal ha lært «at hun kan vise respekt»?? 2 uker etterpå? 5? Tre måneder? Eller når puberteten er over?

Respektløsheten til ungdom øker med trassige irrasjonelle foreldre

Hun er 12 og tøffet seg på en måte som ikke er greit, men så må man da snakke om det etterpå å gi jenta en sjans! 

Anonymkode: d6d66...634

[Pinto2013]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Straff, straff og straff. Det er virkelig en ond sirkel man beveger seg inn i der.

Man må oppnå respekt og forståelse. Det gjør man best ved å blir forstått selv. Konsekvenser i etterkant hjelper ikke en dritt mot et obsternasig barn. Der og da er det som gjelder.

Når mener du barnet skal ha lært «at hun kan vise respekt»?? 2 uker etterpå? 5? Tre måneder? Eller når puberteten er over?

Respektløsheten til ungdom øker med trassige irrasjonelle foreldre

Hun er 12 og tøffet seg på en måte som ikke er greit, men så må man da snakke om det etterpå å gi jenta en sjans! 

Anonymkode: d6d66...634

Jeg syns det er en viss forskjell på "straff", og konsekvenser man kjenner til på forhånd. I mine øyne har alle handlinger konsekvenser, og det er ikke feil å lære det til barn. Jeg tenker det er ganske naturlig at man ikke bare får og får unødvendige goder om man oppfører seg dårlig mot søsken og foreldre med vilje/når man vet bedre. 

Selvfølgelig skal man vise forståelse og respekt for barna sine, og det har jeg kanskje tatt for gitt at TS gjør? Hun sier jo at det ikke er første gang det skjer, og i løpet av de 12 årene hun har vært moren hennes så håper og tror jeg at hun har bygget en god relasjon til barnet sitt. 

Jeg tenker at hun kan vise i hverdagen at hun har respekt ved å lytte, ta hensyn og re takknemlig. Det trenger ikke å være lenge så lenge hun viser at hun har forstått poenget. I dette tilfellet har hun vel kommet langt om hun erkjenner at oppførselen var dårlig, og er ålreit mot både bror og mor. Jeg kjenner ikke barnet, men 2 uker er lenge i den alderen. 

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at dette bør gå på bekostning av forståelse, gjensidig respekt eller andre mer selvfølgelige ting? Den gode samtalen, interesse i livet hennes og respekt for hva som er hennes utfordringer regner jeg med at moren uansett er opptatt av. 

Men det var bare et forslag, og min mening. Barn er forskjellig, men det har i alle fall fungert for meg. Min erfaring er at barn opplever det som trygt og godt med tydelige og fornuftige regler og grenser. 

[Gjest BearMama]

Hadde sagt at om hun ikke kunne oppføre seg så måtte vennene gå hjem, nå! Hun skal vite at slik oppførsel medfører konsekvenser. 

Når vennene hadde gått og hun hadde roet seg hadde jeg satt meg ned og tatt en samtale med henne. Det er ikke greit å oppføre seg på den måten og om hun trodde hun kunne tøffe seg når vennene var besøk så kjenner hun ikke mamma godt nok, for hun burde vite at jeg ikke godtar slik atferd.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Pinto2013 skrev:

Jeg syns det er en viss forskjell på "straff", og konsekvenser man kjenner til på forhånd. I mine øyne har alle handlinger konsekvenser, og det er ikke feil å lære det til barn. Jeg tenker det er ganske naturlig at man ikke bare får og får unødvendige goder om man oppfører seg dårlig mot søsken og foreldre med vilje/når man vet bedre. 

Selvfølgelig skal man vise forståelse og respekt for barna sine, og det har jeg kanskje tatt for gitt at TS gjør? Hun sier jo at det ikke er første gang det skjer, og i løpet av de 12 årene hun har vært moren hennes så håper og tror jeg at hun har bygget en god relasjon til barnet sitt. 

Jeg tenker at hun kan vise i hverdagen at hun har respekt ved å lytte, ta hensyn og re takknemlig. Det trenger ikke å være lenge så lenge hun viser at hun har forstått poenget. I dette tilfellet har hun vel kommet langt om hun erkjenner at oppførselen var dårlig, og er ålreit mot både bror og mor. Jeg kjenner ikke barnet, men 2 uker er lenge i den alderen. 

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at dette bør gå på bekostning av forståelse, gjensidig respekt eller andre mer selvfølgelige ting? Den gode samtalen, interesse i livet hennes og respekt for hva som er hennes utfordringer regner jeg med at moren uansett er opptatt av. 

Men det var bare et forslag, og min mening. Barn er forskjellig, men det har i alle fall fungert for meg. Min erfaring er at barn opplever det som trygt og godt med tydelige og fornuftige regler og grenser. 

Å ikke få dra på besøk før hun har «lært respekt» (???) er ikke en konsekvens. Det er en urettferdig straff hun overhode ikke kunne forutse.

Regler og grenser skal komme i forkant og må påminnes iblant, me. Å tøffe seg foran venninner oga lillebror gir ikke konsekvenser for videre samvær. «Du visste det ikke, men du skal nå være utenfor fellesskapet på ubestemt tid som en konsekvens....» Dette er du ikke enig i selv.

Anonymkode: d6d66...634

[AnonymBruker]

Jeg har vært borti den typen oppførsel med å tøffe seg framfor venner, ja. Tenker det er en balansegang. Hvis man eskalerer det til en konflikt, der det blir en tautrekking mellom to viljer, kan det bli ydmykende for jenta å tvinges til å gi seg, og hun vil da stå enda steilere imot. Det er bedre å reagere roligere enn man ellers ville gjort, og gi barnet en ekstra sjanse til å ordne opp og "gi seg" uten å tape ansikt.

Så kan man snakke om det senere, når gjestene har gått. Dette er typisk oppførsel tidlig i tenåra. Det hender nok at ungdommen selv angrer underveis og ser de er urimelige, men de øyner ikke konsekvensene før de står midt i situasjonen, alt blir flaut og teit og de finner ingen utvei. 

Tenker det er lurt å gi litt slakk, men snakke om det, og reagere skarpere om det gjentar seg over tid. Husk at ungene vokser og lærer fort.

Anonymkode: 0395f...b67

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke sendt vennene hjem, men jeg hadde sagt rolig ifra at dette ikke var OK og at vi måtte ta en prat om dette senere.

Hun har tross alt ikke brent lekene til lillebroren liksom, det er i kategorien som jeg anser som «selvstendighetsalder», bare tweenfasen.

Jeg hadde sikkert mistet humøret greit om jeg var stresset/trøtt den dagen, men ideelt sett hadde jeg ikke gjort en enorm greie av det foran venner uten å faktisk ha en plan for hva poenget mitt var.

På en måte så hadde jo du og datteren din samme oppførsel - dere hisset dere begge opp, ville ikke «høre» på den andre og lot følelsene ta overhånd. Jeg ser ikke hvorfor du ikke bare kunne ta henne til side etter litt, og snakke om det i etterkant uten å la akkurat den episoden eskalere.

De gjemte jo ikke livsviktige medisiner/ødela noe etc. Det hadde selvsagt vært noe annet, og god grunn til å gjennomføre «tvang». 

Anonymkode: 7a1c2...9ec

å du trur rolig prating altid vil hjelpe? 

Anonymkode: 3f68a...911

[Gjest O.G.]

Hun tøffer seg. Sett henne skikkelig på plass og send venninnene hjem.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jenta, på 12, hadde besøk i helga, samtidig som guttungen på 9 hadde kompisbesøk. Jentene begynte å tøffe seg og ødela litt for gutta, så da grep jeg inn og stilte et krav til jenta mi (om å finne igjen noe de hadde gjemt for gutta, noe de skulle leke med). Dette nektet hun å følge. Og jeg stilte kravet på nytt. Hun stod der med armene i kors og motsatte seg dette, gang på gang, for å teste meg. For å "drite meg ut" foran andre. Ikke første gangen det skjer!

Det jeg kjenner er ubehagelig, er hvordan jeg skal reagere foran andre barn tilstede? Hva kommer de til å synes/tro om meg, at jeg er for streng/slem/kjeftete? Hva sier de hjemme til foreldrene sine?

Men jeg ville ikke gi meg på kravet. Så jeg hevet stemmen og sa at dette var skuffende og barnslig oppførsel, og at det blir lenge til neste besøk pga. dette, som en konsekvens. Og så dyttet jeg henne forsiktig dit hun hadde gjemt tingene (under senga), men hun bare lå der og nektet å ta de frem. Da så jeg rødt, løftet senga, tok tingene selv og gikk ut av rommet. Etter besøket var dratt, så tok jeg denne episoden opp med henne, og sa hvor skuffet jeg var, og at slik oppførsel framfor andre ikke er greit.

Hvordan irettesetter dere egne barn foran andre?

Anonymkode: 5fe6d...49a

Jeg tar dem selvsagt ut av situasjonen. 

DU, ts, er den voksne. Du begår en kardinalfeil her i å innbille deg at datteren din ønsker å ydmyke DEG ved oppførselen sin (veldig merkelig forestilling å ha).

Du irettesetter henne (hentyder at hun er uansvarlig eller barnslig) foran mennesker hun ønsker gjøre inntrykk på (venninnene). Da han hun to valg - stå på krava og håpe på å beholde ansikt ovenfor de som betyr noe i situasjonen (vennene) eller tape det. 

Hvorfor dette ikke er gjenkjennelig for deg fra egen barndom og hvorfor du tror noe av dette handler om deg - uklart.

Uansett - skill datter og venninner fra hverandre og forklar henne at dette ikke er greit og hvorfor. Ønsker du å skissere konsekvenser for henne - ikke gjør det i plenum. Ønsker du å gi hele gruppen konsekvenser (og det kan du selvsagt) - gjør det i plenum.

Du er den voksne. 

1. Overblikk over situasjonen

2. Forstå barnets logikk

3. Gi barnet en utvei som føles overkommelig (for barnet)

4. bygg oppførselsmønster i rolige hverdagssituasjoner

Anonymkode: ea1d7...a4b