Min toåring har blitt fæl til å slå

[AnonymBruker]

I dag er jeg skikkelig lei meg. I det siste har jenta mi begynt å slå, men ikke noe voldsomt. Ikke hardt, og bare en gang. Feks når hun ikke får viljen sin. Men etterhvert har hun blitt verre, særlig med pappaen sin og bestemødre. Pappaen har reagert med å bli sur og kjefte, noe jeg mener er feil. Meg slår hun aldri. 

(Hun begynte i barnehage i august, og fikk lillebror i februar.)

Men i dag har hun vært helt forferdelig. Jeg har bevisst gitt henne masse oppmerksomhet etter lillebror ble født. Inkludert henne i alt, brukt all tiden lillebror sover på å leke med henne, og gitt henne mye skryt for ting. Jeg kjefter aldri eller hever stemmen. Er svært tålmodig. I dag når hun kom hjem fra barnehagen var hun i «nei»-humør. Svarer nei til alt jeg sier. Jeg smiler og tuller med det, overser det verste og snakker det bort. da hadde jeg spurt om ting som om vi skulle skifte bleie (hun hadde bæsjet), vaske hender, om hun ville holde lillebror osv. Etter en stund tok jeg henne med på badet for å skifte bleie, og hun var helt ugjenkjennelig. Hun slo meg i ansiktet, hylte og skrek og gråt, og det var nesten umulig å skifte den bleia. Vanligvis er det ikke noe problem. Jeg gjør alt jeg kan for å være tålmodig, prøver å tøyse og få henne til å le. Selv om hun ler blir hun like sur etterpå. Jeg trøster og koser. Er helt rolig. Men hun slår tilbake. Første gangene ignorerte jeg og snakket bort, men siste gangen sa jeg strengt og forsiktig «ikke slå mamma, da får jeg vondt». Da begynte hun plutselig å ramse opp navn fra dem i barnehagen, og sa at hun pleide å slå dem (vet jo ikke om det er sant). Hun lo av meg når jeg sa det ikke var greit og var ganske fornøyd når hun fortalte om hvem hun slo i barnehagen.. 

Denne episoden var helt forferdelig. Lille, flinke jenta mi som alltid har vært så snill med alle. Koser, klemmer og kysser på alle, sier alltid takk og er alltid i godt humør. Viser seg fra en side jeg aldri har sett før og slår meg, mange ganger, hardt i ansiktet. Det var ekstremt vanskelig å holde meg rolig. Etter middag gikk vi ut en liten tur alle fire, og da var hun glad og «vanlig». Men når vi kom inn igjen fikk vi besøk av svigermor. Da svigermor holdt lillebror, ble hun slik igjen. Slo henne flere ganger i ansiktet, og begynte å bli hardhendt mot lillebror. Vi spurte flere ganger om hun ville holde ham, men nei. Svigermor konsentrerte seg også om henne, snakket konstant med henne og spurte henne spørsmål, men hun ville ikke svare og var bare sint og sur. 

Er dette sjalusi? Ene og alene? hun har jo slått også før lillebror kom. Hva gjør jeg??? Har snakket med pappen om kjeftingen hans, for jeg synes hun blir ekstra ille når han kjefter. Og at det forverrer det. Hun er utrolig «slem» mot ham, men jeg føler det kan være fordi han ikke tar særlig hensyn. Han kjefter mye, hever stemmen, sitter mye foran skjerm og får ikke med seg det hun sier alltid, og er ikke alltid engasjert i det hun sier og gjør. Kan dette også påvirke?/ gjøre det verre? Hva er årsaker til at barn slår og hva kan jeg gjøre for å få henne til å stoppe. Huff :( 

Anonymkode: 6adda...b0e

[AnonymBruker]

Velkommen til trassalderen 😂

Anonymkode: 377b8...01b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til trassalderen 😂

Anonymkode: 377b8...01b

Haha. 😩 ja altså, trass har hun vært lenge. Kaster seg ofte ned på gulvet og hylgråter for de minste ting, skal gjøre alt selv, hvis ikke blir det krig, hører ikke på hva som blir sagt og er sta osv. Men dette synes jeg er litt vel ille til å bare være trassalder. Eller?? 

Anonymkode: 6adda...b0e

[duplexx]

Øh hvorfor er du ikke strengere?! Det går an å være streng og sette grenser, uten å kjefte og være stygg med barnet.

Hun får herje i overkant mye synes jeg det virker som. Den oppførselen kommer som et sjokk for deg - men det er helt vanlig. Hun vil ikke forbli en liten engel bare fordi du snakker med rolig stemme, aldri hisser deg opp eller ikke sier nei. Tvert om.

Jeg ville begynt å sette grenser og si mye mer nei.

[Gjest BearMama]

Hvorfor blir du lei deg?

Dette er helt normalt. Hun tester grenser og hun ler som forsvarsmekanisme fordi hun er et lite barn som ikke vet hvordan hun skal håndtere følelsene sine. 

Slutt å prate, ta det personlig eller «blir lei deg»

Du stopper barnet bestemt og sier «Ikke slå». Ikke lange samtaler eller monologer om at det gjør vondt og mamma blir lei seg og blablabla.

«Stopp, ikke slå»

Om hun prøver å slå igjen stopper du slaget og trekker du deg bort. La henne gjerne hyle, grine og være frustrert. Ikke snakk, ikke gi oppmerksomhet. Bare vær tilstede, men la henne regulere seg selv ned. 

[AnonymBruker]

Orka ikke lese tråden din, beklager. Den var for lang.

 

Men har hatt en 2 åring selv som slo. Fant ut at det ikke var noe poeng å bli overstreng her, ble bare værre virket det som. Men heller ignorer men samtidig gi respons på at dette ikke er ok. Funket etter en liten stund her. Altså dersom han slo, sa jeg bare "ikke lov å slå" og satte han ned på gulvet, hvor jeg så gav han 0 oppmerksomhet selv om han gråt.

 

Å begynne med forklaringer etc gjør bare barnet mer forvirret i den alderen. Best å være kort og kontant, tror jeg.

Anonymkode: 9a763...bef

[AnonymBruker]

Har lite erfaring med barn og er nok ikke alltid pedagogisk korrekt selv alltid, men voksne folk må få bruke sin tid på det de vil uten at barn skal begynne å slå og herse fordi de mener at pappa sitter for mye foran skjermen eller ikke gir h*n nok oppmerksomhet. Det er ingen unnskyldning på slik oppførsel. Tror man må være streng helt fra starten av. De tester jo grenser og om man skal begynne å unnskylde dem med trass-alder, sjalusi eller at sånn er det bare så får man fort et helvete kan jeg tenke meg. Ler man det bort og fortsetter å dille så får det jo ingen konsenkvens, kjefting er også en (ønsket?) reaksjon.
Ville satt henne ned og ignorert fullstendig og ikke gitt noe som helst oppmerksomhet før hun forsto at slikt gjør man ikke og at hun får verken negativ eller positiv respons for å slå eller være "slem".

 

Anonymkode: ed8f4...d3f

[nirvania]

Slå ungen tilbake og spør om det var gøy.

[Kitcat]

Slutt å dill og gi unødig oppmerksomhet på dårlig oppførsel. Vis henne tydelig hvor grensene går. Vær bestemt og si nei når hun utagerer, deretter vend oppmerksomhet bort til hun roer seg. Gi heller ros og positiv forsterkning på ønsket adferd. Da skjønner hun etter hvert at det lønner seg å velge adferden dere belønner. 

 

[AnonymBruker]

Takk for svar  grunnen til at jeg har gjort som jeg har er fordi det er det jeg har blitt fortalt av svigermor. Hun er utdannet barnevernspedagog. (har gjerne misforstått)

Grunnen til at jeg blir lei meg er fordi det tok så brå vending, jeg kjenner henne ikke igjen, og jeg er redd hun gjør det fordi hun har opplevd noe vondt, hjemme eller i bhg. Ikke fordi jeg blir fornærmet/ får vondt.😜

Anonymkode: 6adda...b0e

[AnonymBruker]

Foreløpig har hun fått masse oppmerksomhet når hun har slått dere, og da vil hun fortsette. 

Lykke til! Oppdragelse er søren meg vanskelig. 

Anonymkode: ef671...6be

[AnonymBruker]

Barnet ditt må ha lov til å trasse. Hun har selvfølgelig ikke lov til å slå, men hun er altfor ung til å få lange pedagogiske samtaler om det, korte og konsise beskjeder er det en toåring skjønner. Du skal heller ikke tulle vekk når barnet er lei seg, sinna etc. Barnet må få lov til å kjenne på de følelsene eller så lærer de seg ikke at det er greit og kan etterhvert undertrykke slike følelser. Barnet ditt trenger grensesetting, ikke dulling. Og barnet må få lov til å rase fra seg. Trassalderen går heller ikke over med det første, den bare utvikler seg etterhvert som de blir eldre, så det er bare å stålsette seg 🤪

Anonymkode: d31e8...fbc

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar  grunnen til at jeg har gjort som jeg har er fordi det er det jeg har blitt fortalt av svigermor. Hun er utdannet barnevernspedagog. (har gjerne misforstått)

Grunnen til at jeg blir lei meg er fordi det tok så brå vending, jeg kjenner henne ikke igjen, og jeg er redd hun gjør det fordi hun har opplevd noe vondt, hjemme eller i bhg. Ikke fordi jeg blir fornærmet/ får vondt.😜

Anonymkode: 6adda...b0e

Du må bli litt tøffere. Du kan ikke bekymre deg hver gang ungen utagerer med å tenke om barnet utsettes for omsorgssvikt. Du vet selv at barnet ikke har det vondt.

Det vil komme flere slike perioder og om du vil at barnet ditt ikke skal bli en bortskjemt skrikunge som tilter hver gang det møter motstand og får nei så tar du tak i det nå.

Stopp, ignorer, vær tilstede. 

Når barnet har roet seg så kan du vise at det er koseligere å stryke. Skryt ungen til himmels når hun stryker deg.

Min innså rast at det var mye kulere å stryke og få masse skryt og oppmerksomhet fremfor å slå og ikke få noe igjen for det utenom å ligge å hyle for døve ører.

[Gjest Dævendøtte]

8 timer siden, nirvania skrev:

Slå ungen tilbake og spør om det var gøy.

Funka perfekt med broren min. Han slo ikke, men bet alle hvis han fikk sjansen. Nyttet ikke å snakke til ham. En vakker dag bet han naboen i låret, helt ut av det blå. Da fikk mamma nok, og bet tilbake, broren min var 2,5 år da. Han sluttet fort, for å si det sånn  

Har også en venninne, hvis datter oppførte seg som en drittunge i en alder av 10 år, hun ropte og skrek, kalte moren sin alt mulig, ingenting var bra nok i huset. Da begynte moren med nøyaktig samme oppførsel tilbake, tok et par uker, så oppførte datteren hennes seg som en helt vanlig unge. 

Helt sikkert ikke oppdragelse etter boka, men funket som bare det i disse tilfellene.