Vi er så lite sammen med ungene i hverdagene

[AnonymBruker]

Dagene går. Full jobb på mor og far, og lange dager i bhg of skole/sfo for sønn og datter. Vi har ikke råd til redusert stilling. Da må vi i så fall selge huset. 

Jeg føler at jeg mister store deler av livet til ungene. For når vi kommer hjem er alle slitne etter dagen. Ungene sutrer, maser når vi lager middag (vi lager enkle middager), og så videre. Klesvask på settes på så den rekker å vaskes og tørkes til dagen etter. De krangler og er så slitne. Ettermiddagene er ikke kos, men bare en transportetappe til siste innspurt. Nemlig leggingen. Som også er et kapittel for seg selv. 

Barndommen deres er nå, og jeg føler jeg går glipp av den. Bare et hjertesukk fra meg

Anonymkode: 31117...168

[AnonymBruker]

Må dere ha så dyrt hus? Dyre biler? Forbruk mat? Strøm? Er de med på alt av aktiviteter? Hva med blader, aviser, kosthold? Så mye en kan senke om man VIL. Jeg var hjemme i 6 år på kontantstøtte, gammel bil og gammelt hus. Mann jobbet 37,5 timer i uken. Kom hjem til ferdig middag hver dag. Mye tid med barna. Da minste var 3 år begynte jeg å jobbe 60 %. Det var passelig. Vi har ikke prioritert dyrt, nytt og flott. Sommerferie i vårt eget land eller sparte opp til Danmark og Sverige. 3 ganger på 20 år har vi vært i syden. Det går an å senke krava mye. 

Anonymkode: 260d2...151

[AnonymBruker]

Nå skal jeg si noe som sikkert du blir provosert av, men dere småbarnsforeldre kan bli ganske navlebeskuende.

men jeg er tante, barnløs, og prøvde de første 4 årene av barnas liv å stille opp og ta initiativ, men det gikk bare enveis så jeg ga opp. 

Jeg kunne godt tenkt meg å bedt til middag 2 ganger i måneden jeg, stilt opp på ettermiddagene for at foreldrene kunne laget middag i ro og fred mens jeg så etter ungene, bedt til hyggelige familiehelger osv osv... 

men siden det kun gikk enveis så ga jeg som sagt opp, gidder ikke å være bare initiativtager heller når jeg ikke ser det blir verdsatt. 

Kanskje du er lik mitt søsken? At du kunne kanskje fått hyggeligere tid i hverdagen ved å også prioritere familie og ikke kun «kjernefamilien»?

Anonymkode: 58a31...32d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal jeg si noe som sikkert du blir provosert av, men dere småbarnsforeldre kan bli ganske navlebeskuende.

men jeg er tante, barnløs, og prøvde de første 4 årene av barnas liv å stille opp og ta initiativ, men det gikk bare enveis så jeg ga opp. 

Jeg kunne godt tenkt meg å bedt til middag 2 ganger i måneden jeg, stilt opp på ettermiddagene for at foreldrene kunne laget middag i ro og fred mens jeg så etter ungene, bedt til hyggelige familiehelger osv osv... 

men siden det kun gikk enveis så ga jeg som sagt opp, gidder ikke å være bare initiativtager heller når jeg ikke ser det blir verdsatt. 

Kanskje du er lik mitt søsken? At du kunne kanskje fått hyggeligere tid i hverdagen ved å også prioritere familie og ikke kun «kjernefamilien»?

Anonymkode: 58a31...32d

Hadde en tante som deg... Hun utstrålte martyrrollen.. Hun stjal mer energi enn hun bidro... Var mer i veien enn til hjelp.. Skulle ha mer sympati enn å gi omsorg..

Så jeg hadde denne tanten som barnevakt en gang. And never again

Anonymkode: f089a...9c3

[ViljaH]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal jeg si noe som sikkert du blir provosert av, men dere småbarnsforeldre kan bli ganske navlebeskuende.

men jeg er tante, barnløs, og prøvde de første 4 årene av barnas liv å stille opp og ta initiativ, men det gikk bare enveis så jeg ga opp. 

Jeg kunne godt tenkt meg å bedt til middag 2 ganger i måneden jeg, stilt opp på ettermiddagene for at foreldrene kunne laget middag i ro og fred mens jeg så etter ungene, bedt til hyggelige familiehelger osv osv... 

men siden det kun gikk enveis så ga jeg som sagt opp, gidder ikke å være bare initiativtager heller når jeg ikke ser det blir verdsatt. 

Kanskje du er lik mitt søsken? At du kunne kanskje fått hyggeligere tid i hverdagen ved å også prioritere familie og ikke kun «kjernefamilien»?

Anonymkode: 58a31...32d

Hun vil ikke ha mindre tid med ungene, men mer. Hun trenger ikke barnevakt, men fri.

[Anonymburker]

Samfunnets utvikling får ta skylden. De fleste foreldre må jo tross alt jobbe 100 % begge to, for at det skal gå rundt i dag.

Jeg er 32, og da jeg var barn fantes ikke SFO og jeg var ikke med på alskens aktiviteter. Jeg hadde bare fotballen. Helt til 6.klasse hadde jeg flere dager hvor vi bare hadde 3 timer. Jeg var hjemme halv 12, da mamma stort sett jobbet kvelder og i helga. Mine foreldre hadde så mye mer tid til meg og mine søsken, enn hva mange foreldre har i dag. Ekstremt mye har forandret seg på 20 år +..

Går barna dine på aktiviteter som kan kuttes ut? Jeg mener at barna i dag aktiviseres altfor mye, og har for liten tid til å finne på ting selv. Alt skal organiseres til fingerspissene.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ViljaH skrev:

Hun vil ikke ha mindre tid med ungene, men mer. Hun trenger ikke barnevakt, men fri.

Jeg er klar over det, men å komme til ferdiglaget middag 2 ganger i måneden og på familiehelger så de kunne være sammen med ungene og jeg kunne laget mat så de slapp trodde jeg kunne være en hyggelig ting og gjøre og de kunne slippe litt av stresset. 

Men siden jeg ikke skjønte tråden får dere andre fortsette........

Anonymkode: 58a31...32d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Fornuftig-mann skrev:

Samfunnets utvikling får ta skylden. De fleste foreldre må jo tross alt jobbe 100 % begge to, for at det skal gå rundt i dag.

Jeg er 32, og da jeg var barn fantes ikke SFO og jeg var ikke med på alskens aktiviteter. Jeg hadde bare fotballen. Helt til 6.klasse hadde jeg flere dager hvor vi bare hadde 3 timer. Jeg var hjemme halv 12, da mamma stort sett jobbet kvelder og i helga. Mine foreldre hadde så mye mer tid til meg og mine søsken, enn hva mange foreldre har i dag. Ekstremt mye har forandret seg på 20 år +..

Går barna dine på aktiviteter som kan kuttes ut? Jeg mener at barna i dag aktiviseres altfor mye, og har for liten tid til å finne på ting selv. Alt skal organiseres til fingerspissene.

Kunne ikke sagt meg mer enig 👏👏👏👏👏👏👏👍👍😃

Anonymkode: 58a31...32d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hadde en tante som deg... Hun utstrålte martyrrollen.. Hun stjal mer energi enn hun bidro... Var mer i veien enn til hjelp.. Skulle ha mer sympati enn å gi omsorg..

Så jeg hadde denne tanten som barnevakt en gang. And never again

Anonymkode: f089a...9c3

Jeeez. Hvordan kan du anta at denne innsenderen er som din tante? Hun utstråler ikke noen martyrrolle, må være lov å bli irritert og gi opp om det bare ervenveus. Eller? Den største martyren synes å være deg.

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå skal jeg si noe som sikkert du blir provosert av, men dere småbarnsforeldre kan bli ganske navlebeskuende.

men jeg er tante, barnløs, og prøvde de første 4 årene av barnas liv å stille opp og ta initiativ, men det gikk bare enveis så jeg ga opp. 

Jeg kunne godt tenkt meg å bedt til middag 2 ganger i måneden jeg, stilt opp på ettermiddagene for at foreldrene kunne laget middag i ro og fred mens jeg så etter ungene, bedt til hyggelige familiehelger osv osv... 

men siden det kun gikk enveis så ga jeg som sagt opp, gidder ikke å være bare initiativtager heller når jeg ikke ser det blir verdsatt. 

Kanskje du er lik mitt søsken? At du kunne kanskje fått hyggeligere tid i hverdagen ved å også prioritere familie og ikke kun «kjernefamilien»?

Anonymkode: 58a31...32d

Jeg skulle virkelig ønske mitt søsken var som deg. Selv stilte jeg opp på mye da jeg ble tante - det var en sann glede og jeg prioriterte det bevisst og svelget mange kameler (og fornærmelser) for å få en rolle i livet til mine tantebarn. Så fikk jeg egne, men da har søsken selvsagt nok med sine større barn, dvs hen sier at de gjerne vil, men det blir aldri, forstår ikke at det må prioriteres. Så vi er dønn slitne og har hverdager som den Ts beretter om.

Jeg drømmer om å ta ungene ut av skolen et halvår, ev jobbe redusert en periode. Kan dessverre ikke nå, da jeg er ny i jobben. Mulig neste år.

Men Ts har rett, det er et hamsterhjul uten ro, og vips er barna store. 

 

Anonymkode: b797b...845

[AnonymBruker]

9 minutter siden, ViljaH said:

Hun vil ikke ha mindre tid med ungene, men mer. Hun trenger ikke barnevakt, men fri.

Du skjønte visst ikke poenget hennes, antar du ikke har unger selv. Det ville hjulpet bra for oss å komme til middag og dekket bord noen ganger i måneden. 

Anonymkode: b797b...845

[AnonymBruker]

Tid med barna må som alt annet prioriteres. Vi passer på å sette av tid etter middagskaoset (per dags dato er det ca 30 min mellom middag til første skal starte legging). Vi passer på å ha nok aktiviteter å holde på med. I dag har jeg og den eldste puslet med diamondpainting og tegning, og lekt med den yngste på gulvet. Begge foreldre har vært aktive i leken. Etter yngste var lagt hadde gubben og eldste kilekonkurranse på meg, vet ikke hvem som lo mest. Det er et kaos uten like, og man er dønn sliten. Men denne tiden er så fantastisk, og man får aldri oppleve disse dagene på nytt. Forsøker å nyte hvert minutt av barna, samma hvordan humør de er i. De blir bare eldre, aldri så små som de er nå. 

Anonymkode: da373...0ec

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må dere ha så dyrt hus? Dyre biler? Forbruk mat? Strøm? Er de med på alt av aktiviteter? Hva med blader, aviser, kosthold? Så mye en kan senke om man VIL. Jeg var hjemme i 6 år på kontantstøtte, gammel bil og gammelt hus. Mann jobbet 37,5 timer i uken. Kom hjem til ferdig middag hver dag. Mye tid med barna. Da minste var 3 år begynte jeg å jobbe 60 %. Det var passelig. Vi har ikke prioritert dyrt, nytt og flott. Sommerferie i vårt eget land eller sparte opp til Danmark og Sverige. 3 ganger på 20 år har vi vært i syden. Det går an å senke krava mye. 

Anonymkode: 260d2...151

Huset er ikke et dyrt hus, men har lån. Ikke et alternativ å selge. Har utbedret en del ting, som gjør at vi går i minus om vi selger nå. Har bil, som det ikke er lån på. Med helt vanlige utgifter, som forsikringer, strøm, klær til barna (ja, vi kjøper også brukt), osv, ser vi at det blir for trangt å redusere stilling. Ungene er ikke med på fritidsaktiviteter. Vi drar ikke på sommerferie, men har enklere hjemmeferier. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal jeg si noe som sikkert du blir provosert av, men dere småbarnsforeldre kan bli ganske navlebeskuende.

men jeg er tante, barnløs, og prøvde de første 4 årene av barnas liv å stille opp og ta initiativ, men det gikk bare enveis så jeg ga opp. 

Jeg kunne godt tenkt meg å bedt til middag 2 ganger i måneden jeg, stilt opp på ettermiddagene for at foreldrene kunne laget middag i ro og fred mens jeg så etter ungene, bedt til hyggelige familiehelger osv osv... 

men siden det kun gikk enveis så ga jeg som sagt opp, gidder ikke å være bare initiativtager heller når jeg ikke ser det blir verdsatt. 

Kanskje du er lik mitt søsken? At du kunne kanskje fått hyggeligere tid i hverdagen ved å også prioritere familie og ikke kun «kjernefamilien»?

Anonymkode: 58a31...32d

Det virker som du er navlebeskuende selv. Bare fordi du har opplevd det slik, betyr ikke det at alle småbarnsforeldre er slik. Tvert imot hadde vi satt veldig pris på å ha en engasjert tante i livene våre. Det har vi dessverre ikke. Og det er ikke oss det står på. 

Anonymkode: 31117...168

[Gjest Anonymus Notarius]

11 minutter siden, Fornuftig-mann skrev:

Samfunnets utvikling får ta skylden. De fleste foreldre må jo tross alt jobbe 100 % begge to, for at det skal gå rundt i dag.

Jeg er 32, og da jeg var barn fantes ikke SFO og jeg var ikke med på alskens aktiviteter. Jeg hadde bare fotballen. Helt til 6.klasse hadde jeg flere dager hvor vi bare hadde 3 timer. Jeg var hjemme halv 12, da mamma stort sett jobbet kvelder og i helga. Mine foreldre hadde så mye mer tid til meg og mine søsken, enn hva mange foreldre har i dag. Ekstremt mye har forandret seg på 20 år +..

Går barna dine på aktiviteter som kan kuttes ut? Jeg mener at barna i dag aktiviseres altfor mye, og har for liten tid til å finne på ting selv. Alt skal organiseres til fingerspissene.

Eh, jo. Jeg er like gammel som deg, SFO (eller "fritids" som vi kalte det) fantes den gangen også.

Foreldre bruker faktisk mer tid på ungene sine enn noen gang ilfg. undersøkelser.

Men du har rett i at skoledagene er blitt lengre, det kommer av Kunnskapsløftet (2006). 

[Gjest Kritt]

Mann og jeg har bestandig jobbet 100%, også da barna var små, men kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsene. Ja, det var strevsomt da barna var små, og det hendte ofte at jeg ønsket meg en time mer hver dag. Men det lot seg vanskelig gjøre  jobbene vi hadde. Og jeg tror med hånden på hjertet at barna ikke led noen nød. Jeg synes også det er fint at de er vokst opp med at mors karriere er like viktig som fars. 

[ViljaH]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er klar over det, men å komme til ferdiglaget middag 2 ganger i måneden og på familiehelger så de kunne være sammen med ungene og jeg kunne laget mat så de slapp trodde jeg kunne være en hyggelig ting og gjøre og de kunne slippe litt av stresset. 

Men siden jeg ikke skjønte tråden får dere andre fortsette........

Anonymkode: 58a31...32d

Tanken er god, det er ikke det. Men sent på ettermiddagen med slitne sure unger, så har man kanskje ikke lyst eller overskudd til å gå på besøk.

Den siste setningen din synes jeg ikke gjør seg, hvis du snakker sånn til vanlig så vil mange ikke gidde.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med dem som skriver at mye handler om prioriteringer. Svært mange prioriterer full jobb og flotte hus, biler, ferier osv i stedet for mer tid med barna mens de er små. 

Det går jo an å velge en enklere livsstil i de årene og bruke mer tid på barna. 

 

Anonymkode: 83bff...26a

[ViljaH]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skjønte visst ikke poenget hennes, antar du ikke har unger selv. Det ville hjulpet bra for oss å komme til middag og dekket bord noen ganger i måneden. 

Anonymkode: b797b...845

Da antar du feil. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen. Synes vi har mye tid med barna og at de har mye fritid sammen med venner og hverandre. Vi jobber full dag, er hjemme 16.30 og kan da slappe av og være sammen med ungene (om de ikke er hos venner) fram til middag (som en av oss lager) klokka 17.30. Noen dager er det aktiviteter, da forskyver vi middagen i den ene eller andre retningen. Etter middag drar ungene ut igjen eller vi leser en bok inne. Vi begynner legging klokka 19 og har god tid til lesing og kos.

Anonymkode: 54ce9...41b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, ViljaH skrev:

Tanken er god, det er ikke det. Men sent på ettermiddagen med slitne sure unger, så har man kanskje ikke lyst eller overskudd til å gå på besøk.

Den siste setningen din synes jeg ikke gjør seg, hvis du snakker sånn til vanlig så vil mange ikke gidde.

Nei, jeg prater ikke sånn til daglig, bare til en på KG som fullstendig overser hva jeg skriver og bare korrigerer meg om at hun ikke ønsket barnevakt. 

Anonymkode: 58a31...32d

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvordan folk prioriterer jeg. Vært alene med barn siden de var 4 og 6, jobbet 80% når de var mindre, en i barnehage og en i sfo/skole, var hjemme fra jobb og henting rundt 1600. Alltid hatt mye samvær med barna, men de har ikke fått deltatt på x antall aktiviteter i uka som veldig mange barn gjør når de er ganske små. Foreldre som haster hit og dit. Alltid hatt hus, bil, vi har klart 2 reiser i året sydover, vinterferien og 2 uker på sommeren. Når de ble større har jeg jobbet på hjemmekontor, så hjemme når de går og når de kommer hjem. Og vi spiser alltid middag sammen, det er vår tid hvor vi snakker om dagen, planlegger ferier og koser oss og dropper stress

Anonymkode: be208...fa0