Vi vil ha barn men jeg holder igjen

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en fantastisk kvinne som jeg møtte for fem år siden. Vi har bodd sammen i to år, har gode og stabile jobber begge to, og vi bor i et hus med mine to barn (annenhver uke) som jeg har fra et tidligere ekteskap.

Vi har det fint sammen. Vi hadde en litt kronglete start med mye krangling og sånt, men vi har etterhvert funnet hverandre og har hatt det bra veldig lenge nå. Hun har ingen barn fra før og er i begynnelsen av tredveårene. Selv er jeg i midten av tredveårene og har som sagt to barn fra før på 10 og 6 år. Vi har hele tiden vært enige om å få et felles barn. Hun sa i fra allerede før vi ble sammen at hun vil oppleve minst én gang å få et eget barn. Jeg har også lyst på flere barn enn to, så det syns jeg er fint.

Nå som hun er over tredve har hun nevnt litt oftere enn vanlig at hun tenker mye på barn og føler at det begynner å bli på tide å prøve. Jeg har sagt meg enig men har hele tiden følt litt på at "akkurat nå" ikke passer, og at vi heller bør vente noen måneder. Når de månedene har gått føler jeg fortsatt at "akkurat nå" ikke passer, og jeg har innsett at jeg er mer stressa for å få barn enn ho er.

Jeg vet ikke helt hvorfor det stresser meg. Jeg vet godt hva jeg går til (på godt og vondt naturligvis), og jeg merker at jeg får lyst på barn når vennene våre får barn. Kjæresten min er dessuten er flott bonusmor. Hun var og er mildt sagt et friskt pust inn i livene våre, og en herlig motsats til barnefar. Hun er full av positiv energi og humor, og hun er veldig flink med barna. Hun er impulsiv og flink til å gjøre det koselig for oss, og hun er en veldig hjelpsom og oppmerksom kjæreste. Jeg er derfor helt sikker på at jeg i såfall får et felles barn med en nydelig person. Jeg er sikrere på henne enn jeg var med eksen for å si det sånn.

Vår familie og situasjon fungerer bra. For barna er den stabil og god. De har to stemødre som har blitt en naturlig del av deres liv og de trives hos både oss og hos faren sin. Eksen og jeg samarbeider veldig godt sammen. Jeg er helt sikker på at et felles barn kommer til å bli en glede for både store og små, men likevel tenker jeg på så mange ting. Jeg tenker på at vårt felles barn og mine barn blir ulike på enkelte områder. Mine barn har en far og et ev. felles barn har to mødre istedenfor. Mine barn må bo i to hjem og vårt felles barn får bo hos oss hele tiden... Vårt felles barn er et donorbarn mens mine to barn er lagd av mammaen og pappaen sin.

Generelt bryr jeg meg ikke om disse problemstillingene. Jeg vet jo at barna mine har det bra selvom de er skilsmissebarn. Vi prøver hele tiden å gjøre det beste ut av situasjonen, noe som fungerer godt for dem. Vi har også noen vennepar som er skeive og som har fått barn sammen. De er donorbarn men lider ikke av den grunn, og to mødre klarer helt klart å gi barna sine alt det de trenger og vel så det. Jeg kjenner også noen som har fått felles barn med ny partner, og det har gått bra for alle parter. Både søsken og foreldre. Jeg vet derfor ikke hvorfor jeg stresser sånn.

Jeg vil ikke si til kjæresten min at vi ikke kan få barn pga. disse problemstillingene. Jeg vet jo i såfall veldig godt hva hun gir glipp av og hva jeg i såfall "nekter" henne. Det kan jeg ikke leve med, kjenner jeg. Jeg vet jo, selvom jeg stresser, at jeg kommer til å bli glad i vårt felles barn.

Noen med lignende erfaringer? Del gjerne deres historier med meg, jeg syns det er fint å få lufte noen tanker og bekymringer her på KG 🙂

 

 

Anonymkode: 81e8d...3f1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

og en herlig motsats til barnefar. 

Ops da, ts.. 

Anonymkode: 45a86...e44

[Gjest hind]

Du må finne ut om du bryr deg så mye om denne kvinnen at du vil beholde henne, for det er stygt av deg å legge beslag på de siste gode fruktbare årene hennes. Du bør la henne gå så snart som mulig hvis du ikke vil ha flere barn, så hun rekker å bli mor før det er for sent. 

[Gjest Albbas]

Må jo si det samme til deg som jeg ville sagt til en mann - få ut fingeren og ta en avgjørelse! Enten vil du ha barn eller så vil du ikke. Hvorfor vente? 

Dere må selvfølgelig ta en prat om disse problemstillingene, og vurdere dem. Men så må du faktisk bestemme deg. Nå eller aldri. Enten er det rett eller så er det feil, det er ikke mer rett om to år. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Ops da, ts.. 

Anonymkode: 45a86...e44

? 

Anonymkode: f765e...84d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ops da, ts.. 

Anonymkode: 45a86...e44

Hva er galt med å skrive det? Mente ikke å snakke ned eksen, sier bare at hun er mer eller mindre det motsatte av det jeg hadde før, og at det er positivt både for barna og meg. 

Anonymkode: 81e8d...3f1

[AnonymBruker]

Jeg er enige i det som blir skrevet. Er det likevel ikke noen som kjenner seg igjen i bekymringene mine? 

Ts

Anonymkode: 81e8d...3f1

[Gjest Albbas]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg er enige i det som blir skrevet. Er det likevel ikke noen som kjenner seg igjen i bekymringene mine? 

Ts

Anonymkode: 81e8d...3f1

Det er jo ikke så mange som er i din situasjon, med to mødre og bruk av donor. Hadde kanskje hjulpet om du skrev det i trådtittel? Eventuelt spurt på Babyverden, det er et langt større forum enn KG når det kommer til prøving, langt flere brukere der som benytter donor. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Albbas skrev:

Det er jo ikke så mange som er i din situasjon, med to mødre og bruk av donor. Hadde kanskje hjulpet om du skrev det i trådtittel? Eventuelt spurt på Babyverden, det er et langt større forum enn KG når det kommer til prøving, langt flere brukere der som benytter donor. 

Takk for tips

Anonymkode: 81e8d...3f1