Foreldre som mister omsorgen for barna sine, klarer de å komme seg videre i livet?

[AnonymBruker]

I media har det stått om noen få foreldre som har mistet barna til barnevernet til tross for at de er gode nok som omsorgspersoner.  Jeg skjønner at dette dreier seg om ytterst få personer. Men klarer disse å leve videre? Fungerer de i jobb og det sosiale livet, eller ender mange opp på NAV og lever som helt isolerte mennesker? 

Anonymkode: 4a306...92a

[AnonymBruker]

Kjenner bare én som mistet omsorgen for barna til tross for at h*n mente h*n var en god omsorgsperson.

Vedkommende var alkoholiker før barna ble flyttet, og var fremdeles alkoholiker etterpå, så statusendring var det ikke - men levde på NAV og rimelig isolert: ja. 

Anonymkode: aa881...280

[Gjest BearMama]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I media har det stått om noen få foreldre som har mistet barna til barnevernet til tross for at de er gode nok som omsorgspersoner.  Jeg skjønner at dette dreier seg om ytterst få personer. Men klarer disse å leve videre? Fungerer de i jobb og det sosiale livet, eller ender mange opp på NAV og lever som helt isolerte mennesker? 

Anonymkode: 4a306...92a

Hvordan mister en omsorgen om man er gode nok omsorgspersoner?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, BearMama skrev:

Hvordan mister en omsorgen om man er gode nok omsorgspersoner?

Det er jo noen som har stått fram i media og ment dette. Kan det være at BV i meget få tilfeller gjør feil? At de har stemplet foreldre uten at det er grunnlag for det? Ikke vet jeg. 

Anonymkode: 4a306...92a

[AnonymBruker]

Skal mye til for å miste omsorgen, men systemet er vilkårlig og de gjør feil. 

Anonymkode: 99798...a71

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om noen tilfeller der barn har blitt tatt fra foreldre uten gode grunner.

Men jeg vet om flere der det var rus og vanskelige forhold, som gjorde at foreldre ikke klarte å ta seg godt av barna, og  besteforeldre eller andre i familie ble fosterforeldre.

I disse tilfellene har foreldrene klart å kutte rus,  få bygd seg gode liv og har i dag igjen omsorgen for barna, og det ser ut til å gå veldig bra med dem. 

Anonymkode: 739ba...6ec

[Gjest BearMama]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo noen som har stått fram i media og ment dette. Kan det være at BV i meget få tilfeller gjør feil? At de har stemplet foreldre uten at det er grunnlag for det? Ikke vet jeg. 

Anonymkode: 4a306...92a

De fleste foreldre som mister omsorgen mener selv de er gode omsorgspersoner. De mister barna for en grunn.

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I media har det stått om noen få foreldre som har mistet barna til barnevernet til tross for at de er gode nok som omsorgspersoner.  Jeg skjønner at dette dreier seg om ytterst få personer. Men klarer disse å leve videre? Fungerer de i jobb og det sosiale livet, eller ender mange opp på NAV og lever som helt isolerte mennesker? 

Anonymkode: 4a306...92a

Det finnes nok eksempler på begge deler. 

Å miste et barn, er vel det jævligste man kan oppleve. De absolutt aller fleste som mister omsorgen for barna sine, er jo like glade i ungene sine som alle andre foreldre er. Og de få som faktisk ikke er glad i ungene sine, har nok like sterke negative følelser overfor å tape ansikt, som foreldre flest har overfor å miste et barn. 

Leve, det gjør man jo. Alternativet er å ta livet av seg. Noen velger å gjøre det. Andre velger å innse sine begrensninger og jobbe hardt for å forbedre seg. Mens enkelte velger å ta på seg skylappene og gå i hevnaksjon mot barnevernet. Hvilke foreldre som havner i vilken kategori er vanskelig å forutse. Det kommer an på oppvekst, ressurser og latente psykiatriske diagnoser - blant annet. 

Anonymkode: ffb5c...741

[AnonymBruker]

1 minutt siden, BearMama skrev:

De fleste foreldre som mister omsorgen mener selv de er gode omsorgspersoner. De mister barna for en grunn.

De fleste. Samtidig er barnevernsansatte mennesker, og mennesker gjør fra tid til annen feil. 

Det grusomme med barnevernet, er at det kan være like katastrofalt uansett hvilken vei man gjør feil; om man fjerner barn fra egnede foreldre, eller om man lar barn bli hos uegnede foreldre. 

Anonymkode: ffb5c...741

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo noen som har stått fram i media og ment dette. Kan det være at BV i meget få tilfeller gjør feil? At de har stemplet foreldre uten at det er grunnlag for det? Ikke vet jeg. 

Anonymkode: 4a306...92a

Jeg kjenner en av disse familiene, og jeg kan garantere deg at de ikke mistet barnet sitt uten grunn. Jeg har også lest sakspapirene i flere av de andre sakene, og jeg kan garantere deg at de ikke mistet barna uten grunn de heller. 

Anonymkode: 9540f...3e2

[AnonymBruker]

Man mister barnet for en grunn. Godt er det at det er barnevern! Jeg har selv noen i familien som har mistet og ungen bor hos besteforeldre. Mor har blitt helt rus fri og har mye samvær med ungen, far er i en verre tilstand og egosit. Likevel hjelper bareneværnet far med det de kan slik at ungen kan ha samvær med han med tilsyn av dem. Når far er i fengsel er dem med ungen og besøker han. Så barneværenet er mer ute etter å hjelpe en å bare ta en unge som alle andre tror. 

Anonymkode: 83870...174

[AnonymBruker]

Vil tro det er ekstremt få virkelig gode foreldre som blir fratatt ungene sine. Det er vel heller snakk om typiske grensetilfeller, hvor foreldrene er ressurssvake, psykisk syke, befinner seg i et tvilsomt miljø med rus etc, altså en negativ oppvekstsituasjon for barna uten at det nødvendigvis er helt eksplisitt omsorgssvikt eller overgrep. I slike tilfeller må barnevernet ta stilling til hvorvidt situasjonen faktisk er ille nok til at barna bør flyttes, og bruke skjønn. Og i alle saker hvor skjønn er involvert, kan det skje feilvurderinger. 

Jeg kjenner bare én person som har blitt fratatt barna sine (med god grunn, i mine øyne), og hun har "gått videre" ved å bli gravid igjen med en ny fyr. Ikke akkurat et smart valg, men det er jo nettopp det som er så trist med ressurssvakhet - man klarer ikke ta gode, langsiktige valg for seg selv og de rundt. Det er lett å sitte og dømme, men samtidig så er det verdt å huske at mange av disse menneskene selv kommer fra ganske tragisk bakgrunn og mangler den normale refleksen som vi andre har. 

 

 

Anonymkode: a3146...d6d

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Ingen mister barna uten grunn. 

[Gjest O.G.]

Alle de som jeg vet har fått ungene fjernet av BV var snare til å få nye unger. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I media har det stått om noen få foreldre som har mistet barna til barnevernet til tross for at de er gode nok som omsorgspersoner.  Jeg skjønner at dette dreier seg om ytterst få personer. Men klarer disse å leve videre? Fungerer de i jobb og det sosiale livet, eller ender mange opp på NAV og lever som helt isolerte mennesker? 

Anonymkode: 4a306...92a

Jeg har aldri sett eller hørt om en eneste sak der noen har mistet omsorgsretten til barna sine på tross av at de er gode nok omsorgspersoner for det/de barna. Jeg har lest og hørt om flere som selv mener de er gode nok. 

Anonymkode: a316a...bf7

[AnonymBruker]

Ingen foreldre som mister barna sine ser selv at de har fortjent det og er for dårlige omsorgspersoner.

Deretter rykker de ut til omverdenen og sprer sin oppfatning av det som har skjedd og sin sannhet. De kontrollerer selv hvor mye av sannheten de ønsker å dele. I tillegg har mange mennesker med diverse diagnoser eller rusproblemer gjerne en annen oppfatning av situasjonen enn mennesker som er rusfrie og friske psykisk. Den ene andre parten som kjenner til hele sannheten - Barnevernet - har munnkurv og deler ikke informasjon om saken til media og omverdenen. I stedet må de stå i det og ta imot drapstrussler og ufortjent kritikk.

Det finnes forferdelig mange groteske barnevernsaker i lille Norge som bla involverer grov fysisk misshandling som ikke når ut i media og som de aller fleste aldri får vite om. Cristopher-saken og Valdres-saken er en liten topp av ett enormt isfjell de fleste av oss ønsker å tro at ikke eksisterer i lille Norge.

Jeg har vært på kurs hvor kursholder hadde jobbet mange tiår i ambulansetjenesten rundt omkring i landet. Han fortalte om tilfeller han eller kolleger hadde vært borti som involverte små barn som fikk det til å vrenge seg innvendig. Og som gjorde at han eller kollegaene hans i perioder ble sykemeldte pga det de hadde sett, spesielt mens de selv hadde barn i de aktuelle aldersgruppene. 

Vi snakker spedbarn som ble dyppet i kasseroller med nesten kokende vann og skoldet over hele kroppen, barn som ble slått fordervet fordi de ikke hørte etter, babyer som ble filleristet og fikk livsvarige skader, barn som var avmagret fordi foreldrene forsvant ut på fest ei uke i gangen så barna var alene hjemme og måtte spise riskjeks og tørket pasta i skapet når de var sultne..

Nesten alle foreldrene som blir fratatt ungene i slike tilfeller kjemper for å få dem tilbake. De sprer sin sannhet og folk tror på dem. Gjerne fordi de kjenner dem og har bodd i samme nabolag i flere år. Delen hvor de dyppet spedbarnet i kaserollen fordi det hadde skreket hele natten dropper de å fortelle. Brannskaden blir bortforklart som en ulykke... 

Har selv fosterbarn i familien som gikk med solbriller utendørs i tre mnd selv om det ikke var sol ute fordi øynene deres ikke taklet dagslys. De hadde vært innestengt i ett mørkt hus og hovedsaklig en mørk kjeller mesteparten av livet og mange i nærområdet visste ikke at barna eksisterte en gang før de ble hentet. Mor og far kjemper fremdeles for å få dem tilbake fordi de mener barnevernet gjorde en feil når de hentet dem, mange år etter..

Anti-barnevernspropaganda er noe av det største pisset jeg kommer over på nettet. 

At folk forsvarer disse foreldrene er hårreisende.

Det spiller ingen rolle om de aldri "kommer seg ovenpå" igjen, så lenge barna har det bra.

Det er ingen unger som blir akutt hentet ut av en familie med mindre det er snakk om grove tilfeller av omsorgssvikt. 

Mildere tilfeller får enorm støtte og hjelp for å komme over problemene sine. Bla foreldrene med utenlandsk opphav som kommer fra kulturer hvor man fysisk straffer barna blir nøye forklart med tolk at slikt er ikke lov i norge og får oppfølging når de ønsker det og forklart alternative metoder. Andre familier for komme å bo i kontrollerte leiligheter hvor de får opplæring i å ta seg av barna sine. 

Foreldre med fysiske handicap får avlasting hvis de ønsker det

Det er ikke synd på foreldre som mister omsorgsretten! 

Anonymkode: 23eab...582

[AnonymBruker]

Søsteren min mistet sine tre unger til BV å var selvsagt helt knust! Hun snakket jo ikke om annet enn å få de tilbake. Tre år etter at barna ble tatt så kom samboeren med forslag om å gjøre om det ene barnerommet,da ble hun hysterisk å sier at rommet skal stå urørt til barnet kommer tilbake. 5 år etter barna ble tatt ble hun gravid å hun har nå ett barn på 2 år som får beholde.

Anonymkode: 9a2b4...a3f

[AnonymBruker]

En annen jeg kjenner som mistet barna til BV fikk de tilbake etter ca ett år.

Anonymkode: 9a2b4...a3f

[duplexx]

Jeg kjenner en familie som mistet sine tre barn til beredskapshjem. Barna ble trodd, de hadde fått juling, slengt i veggen og mor hadde sovnet ved frokosten da hun egentlig skulle levert på skole og i bhg. Eldste barnet måtte passe de yngste da foreldrene dro ut på kveldene. Alle under 9 år...

Barna kom tilbake etter x antall måneder fordi nemda mente bv hadde grepet inn på feil premisser. Likefullt ble barna trodd i avhør og i retten. Så «alle vet» at dette var sant.

De månedene disse foreldrene var uten barna var de på fest, fjellturer, hytteturer, byturer og gud vet hva. Jeg kjenner mammaen og opplever at hun ikke har klart å knytte seg til barna på en sunn måte, og syns ikke hun virket særlig opprørt over at barna ikke var der. Det handlet mer om at FORELDRENE hadde blitt urettferdig behandlet.

Jeg antar at mange av foreldrene som lister ungene grunnet faktisk omsorgssvikt ikke helt har evnen til å sørge over dem slik oppegående foreldre gjør, fordi i sorgen ligger forståelsen av hvordan man regelrett failet som foreldre og traumatiserte sine egne barn, ved at barna flyttes ut av hjemmet ved et knips når vedtaket først er fattet.

Endret 10. mars 2019 av duplexx

[AnonymBruker]

De to jeg kjenner lagde bare nye barn, som også ble tatt bort, så lagde de nye barn etc etc. Nå er faren i fengsel for å ha misbrukt barn, og den alkoholiserte kona er på Facebook og hater barnevernet og forsvarer mannen. 

Anonymkode: d19c8...a34