Klarer ikke kose meg uten dattera mi

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er hjemmeværende med datteren min som nettop har blitt to år. Jeg er med henne 24/7. De gangene pappaen hennes finner på ting med henne og er borte, så har jeg så dårlig samvittighet. Klarer ikke slappe av med god samvittighet! Jeg vet jo at hun har det bra, men jeg klarer rett og slett ikke glede meg over noe jeg gjør for meg selv. Når hun sover klarer jeg ikke legge meg på sofaen en gsng..Jeg må sitte.. helst litt ubehagelig... 

Har hørt at flere koser seg alene osv, og jeg lurer på om det jeg føler er normalt? Hvis ikke, hva burde jeg gjøre?

Barnet går ikke i barnehagen. Vi sosialiserer og finner på masse gøy sammen. 

Anonymkode: 3e003...e3c

[AnonymBruker]

Høres ikke normalt ut nei. At du med vilje sitter ubehagelig i sofaen for å «straffe» deg selv når hun sover og du ikke mer med henne.

ville jobbet med dette problemet så du ikke får et barn som selv får dårlig samvittighet av å være borte fra seg fordi du overfører dette til henne eller en uselvstendig person for de du alltid er der

Anonymkode: 70028...9a8

[AnonymBruker]

Oi, dette hørtes ikke helt bra ut.. Det er jo sunt for både deg og barnet å være litt med andre.. Jeg forguder barna mine overalt påjord, men jeg har evnen til å slappe av og vare være meg hvis jeg har ett par timer for meg selv. Veldig viktig. Lade opp litt, så år barna er tilbake har jeg ny energi. Du burde prate med noen om det. Helsesøster på helsestasjonen kanskje? 

Anonymkode: df6c5...e46

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres ikke normalt ut nei. At du med vilje sitter ubehagelig i sofaen for å «straffe» deg selv når hun sover og du ikke mer med henne.

ville jobbet med dette problemet så du ikke får et barn som selv får dårlig samvittighet av å være borte fra seg fordi du overfører dette til henne eller en uselvstendig person for de du alltid er der

Anonymkode: 70028...9a8

Jeg prøver å skjule det så godt jeg kan, oppmuntre henne til å være med andre, positive kommentarer som "Hadde du det gøy med pappa?" Osv.. inni meg har jeg savna henne og føler meg som verdens verste mor som slappet litt før mye av. 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Oi, dette hørtes ikke helt bra ut.. Det er jo sunt for både deg og barnet å være litt med andre.. Jeg forguder barna mine overalt påjord, men jeg har evnen til å slappe av og vare være meg hvis jeg har ett par timer for meg selv. Veldig viktig. Lade opp litt, så år barna er tilbake har jeg ny energi. Du burde prate med noen om det. Helsesøster på helsestasjonen kanskje? 

Anonymkode: df6c5...e46

Det er det som er utrolig, for jeg kommer tilbake opplada og har enda mer kjærlighet å gi..men det er denne samvittigheten.. tror du helsesøster er en jeg kan snakke med?

Anonymkode: 3e003...e3c

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det opp med en psykolog evt fastlege.

Anonymkode: 55dfc...f2e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg ville tatt det opp med en psykolog evt fastlege.

Anonymkode: 55dfc...f2e

eller helsesøster.

Anonymkode: 55dfc...f2e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å skjule det så godt jeg kan, oppmuntre henne til å være med andre, positive kommentarer som "Hadde du det gøy med pappa?" Osv.. inni meg har jeg savna henne og føler meg som verdens verste mor som slappet litt før mye av. 

Det er det som er utrolig, for jeg kommer tilbake opplada og har enda mer kjærlighet å gi..men det er denne samvittigheten.. tror du helsesøster er en jeg kan snakke med?

Anonymkode: 3e003...e3c

Jeg tror helsesøster er rette personen å snakke med om slikt ja 😊 

Anonymkode: df6c5...e46

[AnonymBruker]

Dette høres veldig usunt ut. Få deg hjelp! 

Anonymkode: 8612b...622

[AnonymBruker]

Psykolog!

Anonymkode: aa82d...458

[Måbarefåsiat...]

Få ungen i barnehage. Dette høres ekstremt usunt og klamt ut. 

[Ulrikke]

Jeg kunne føle det litt sånn helt i starten, da hun var kanskje 3-4 uker og pappaen tok henne med på trilletur for at jeg skulle få en pustepause. Det var rett og slett uvant å ikke ha henne oppå meg eller rett i nærheten.

MEN: å ha det sånn når barnet er to år er ikke sunt, og jeg antar at det heller ikke er normalt! Hvis du ikke klarer å endre det på egenhånd, med bevissthet om at det er sunt for barnet ditt å omgås andre, det er det beste for henne at hun kan være uten deg i perioder, det gjør henne sterk og trygg at hun lærer at andre voksne er til å stole på og at de kan hjelpe henne og passe på henne! Du gjør henne en veldig bjørnetjeneste om hun ikke får erfare dette! 

Og du? Hvis du ikke tar tak i det nå (enten alene eller ved å snakke med noen) er det ikke SÅ lenge til hun begynner på skolen. Hun kommer til å være ute hos venner, ute og leke i gata med venner (alene!), og du kommer til å møte veggen om du ikke klarer å slappe av når hun ikke er hjemme, og du vet at hun har det bra der hun er!

[AnonymBruker]

Jeg tror dere misforstår og ikke har lest hva jeg skrev til en som svarte meg lengre oppe. At jeg savner henne og har dårlig samvittighet er noe jeg har inni meg. Jeg prøver så godt jeg kan å skjule dette og oppmuntre til at hun er med andre. Og det er hun. Jeg lar jo ikke dette gå utover henne, og vet jo at hun har det bra med de hun er med.. 

Problemet er mest meg og mine følelser som er vanskelige, for det er jo ikke normalt har jeg skjønt. At jeg klemmer henne litt ekstra etter et par timer uten henne tror jeg ikke hun tar skade av.. 

Anonymkode: 3e003...e3c

[Kontormus]

Dårlig samvittighet? For at hun er sammen med andre enn deg? Trenger hun deg, fremfor far? Eller er det ditt behov for kontroll som plager deg?

[Ulrikke]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dere misforstår og ikke har lest hva jeg skrev til en som svarte meg lengre oppe. At jeg savner henne og har dårlig samvittighet er noe jeg har inni meg. Jeg prøver så godt jeg kan å skjule dette og oppmuntre til at hun er med andre. Og det er hun. Jeg lar jo ikke dette gå utover henne, og vet jo at hun har det bra med de hun er med.. 

Problemet er mest meg og mine følelser som er vanskelige, for det er jo ikke normalt har jeg skjønt. At jeg klemmer henne litt ekstra etter et par timer uten henne tror jeg ikke hun tar skade av.. 

Anonymkode: 3e003...e3c

Jeg tror fortsatt du trenger å prate med noen hvis du ikke klarer å ta tak i det selv. Det er ikke normalt å ha dårlig samvittighet fordi 2-åringen er ute en tur med pappa (som du etter alt å dømme bor sammen med også?) De fleste er enten nøytrale til det, eller nyyyter det....

Kanskje du skal reise ut selv med ei venninne eller noe, kafe, handling, kino, museum, hva vet jeg. DA håper jeg du klarer å kose deg ihvertfall, selv om 2-åringen er hjemme med pappa?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dere misforstår og ikke har lest hva jeg skrev til en som svarte meg lengre oppe. At jeg savner henne og har dårlig samvittighet er noe jeg har inni meg. Jeg prøver så godt jeg kan å skjule dette og oppmuntre til at hun er med andre. Og det er hun. Jeg lar jo ikke dette gå utover henne, og vet jo at hun har det bra med de hun er med.. 

Problemet er mest meg og mine følelser som er vanskelige, for det er jo ikke normalt har jeg skjønt. At jeg klemmer henne litt ekstra etter et par timer uten henne tror jeg ikke hun tar skade av.. 

Anonymkode: 3e003...e3c

Nå tar hun nok ikke skade av det, nei. Men vil du kunne skjule det i 10-20 år til? Kan du være ett hundre prosent sikker på at du ikke gir ubevisste signaler som hun plukker opp og i fremtiden vil justere seg etter? 

Joda, det er normalt å savne ungene sine til en viss grad, og siden dere har vært sammen 24/7 i to år er nok terskelen for savn noe lavere enn om pappa hadde hatt perm og hun hadde vært i barnehagen. Dog tenker jeg at du bør gripe tak i det, og finne løsninger/tankejusteringer som fjerner den dårlige samvittigheten. Den kan fort gå over i en avhengighet som på sikt kan være svært skadelig for et barns utvikling. 

Når du får tanker som 'dårlig mor som ikke er med', kan du for eksempel si til deg selv 'flink mor som lar henne knytte bånd med pappa'?

Snakk med helsesøster eller fastlege du. 

Anonymkode: 81f09...bc6

[AnonymBruker]

Har du en idé om at en fullstendig selvoppofrende forelder er en såkalt perfekt forelder? Vet noen (mange) føler det, og at dårlig samvittighet gnager dem mye. Vet jo ikke om dette var noe som du kunne kjent deg i, men bare kom på det som en mulig forklaring på hvorfor det er sånn kanskje? 

 

Noe annet kan jo være om du knytter din identitet opp mot det å være mor? Da kan jeg også forstå at det blir veldig rart uten barnet sitt. 

Var livet ditt /ekteskapet /svangerskapet/ babytiden vanskelig? For sånne ting kan også "sette seg" og gi utslag av en sånn karakter som du beskriver. 

Anonymkode: 8845f...316

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du en idé om at en fullstendig selvoppofrende forelder er en såkalt perfekt forelder? Vet noen (mange) føler det, og at dårlig samvittighet gnager dem mye. Vet jo ikke om dette var noe som du kunne kjent deg i, men bare kom på det som en mulig forklaring på hvorfor det er sånn kanskje? 

 

Noe annet kan jo være om du knytter din identitet opp mot det å være mor? Da kan jeg også forstå at det blir veldig rart uten barnet sitt. 

Var livet ditt /ekteskapet /svangerskapet/ babytiden vanskelig? For sånne ting kan også "sette seg" og gi utslag av en sånn karakter som du beskriver. 

Anonymkode: 8845f...316

Jeg har opplevd mye vanskelig i livet, har aldri funnet et sted der jeg føler meg godtatt 100%.. ting har vært vanskelig. Forholdet til min egen mor er også vanskelig. Jeg gjør ting annerledes enn henne.. jeg har ingen å snakke med.. å være mor til datteren min er blitt det viktigste for meg i livet, og jeg har et ønske om å gjøre så godt jeg kan, alltid. Da blir det selvfølgelig en usikkerhet på om jeg gjør det riktige... 

Jeg vet jo sjøl at det riktige er å la henne være med andre også, være sosial og utvide horisonten. Det er ikke alltid lett å gi slipp, men jeg er mye mer rolig når hun er med pappaen sin enn det jeg var tidligere.. 

Så jeg gjør jo det jeg skal, men det er alle disse følelsene. Det virker logisk de som du stiller, for ting har virkelig vært en prøvelse..

Anonymkode: 3e003...e3c

[Gjest Dorey]

Dette virker veldig usunt, Ts. Har du jobb? Å være mamma kan ikke være din eneste identitet. Datteren din hadde antagelig hatt godt av litt tid i barnehagen, sammen med andre barn etterhvert nå. 

 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Dorey skrev:

Dette virker veldig usunt, Ts. Har du jobb? Å være mamma kan ikke være din eneste identitet. Datteren din hadde antagelig hatt godt av litt tid i barnehagen, sammen med andre barn etterhvert nå. 

 

Jeg er hjemmeværende. Det er ikke behov for barnehage.. Hun er med andre barn nesten hver dag:) vi går også i åpen barnehage. Jeg tror bhg kan være aktuelt om et år når hun er eldre og kan uttrykke seg på en annen måte, det er for tidlig nå.

Anonymkode: 3e003...e3c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Dorey skrev:

Dette virker veldig usunt, Ts. Har du jobb? Å være mamma kan ikke være din eneste identitet. Datteren din hadde antagelig hatt godt av litt tid i barnehagen, sammen med andre barn etterhvert nå. 

 

Du har likevel rett i dette med identitet. Jeg tar lite tid til meg selv nettop pga denne samvittigheten. Kanskje det bare er en treningssak jeg må unne meg?

Anonymkode: 3e003...e3c