Hva er galt med meg - fungerer overhodet ikke

[AnonymBruker]

Nå begynner jeg å bli veldig redd for at denne tilstanden aldri skal gå over. Jeg går aldri ut av huset dersom jeg ikke MÅ, klarer ikke følge opp noe som helst av hverdagslivet, økonomi, hygiene, kosthold, ingenting fungerer.

Jeg tilbringer dagene med en bok i ene hånden og sigarett i den andre. Jeg klarer ikke ta oppmerksomheten bort fra boken uten å bli urolig. Unngår alt som kan forstyrre meg.

Denne tilstanden har vart i nesten 2 år nå. Før det var jeg i full jobb, jeg har høyere utdanning og fungerte noenlunde greit.

Jeg har vært flere runder på DPS, men aldri fått noe ut av det. 

Har fått følgende diagnoser/tilbakemeldinger

ADHD

Unnvikende personlighetsforstyrrelse

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Desorganisert tilknytningstil

Tilbakevendene depresjon

Angst

Panikkangst

Sterk nedsatt konsentrasjon, hukommelse, oppmerksomhet og utholdenhet ifb med oppgaveløsning.

Har tidligere hatt veldig lett for å lære, nå er det bare å glemme. Er veldig redd hodet mitt aldri skal fungere slik som tidligere.

Er nå i gang med en revurdering av spesielt personlighetsforstyrrelsene, da jeg ikke kjenner meg igjen i disse.

Før var jeg glad og sosial, nå vil jeg bare være i fred å sitte inne med sigarettene og bøkene mine. Jeg er nesten blitt litt paranoid på DPS, hodet føles som bomull så lenge jeg ikke har noe helt konkret å forholde meg til. Derav bøkene. Det rare er at jeg savner ikke å være sosial, føler meg heller ikke ensom. Jeg orker liksom ikke tanken på å omgås mennesker. Nær familie er det verste, får panikk bare ved tanken på å tilbringe tid med dem.

Kan legge til at jeg er over 40, kom halvveis ut av et svært turbulent forhold for ca et år siden.  Har nok hatt en litt utrygg oppvekst, men ikke noen store ting. For ca tre år siden ble det en stor konflikt i familien som pågår enda. Jeg er ikke direkte involvert, men det preger såklart meg også.

HVA skal jeg gjøre for å komme tilbake? Selv de enkleste oppgaver som å pusse tenna klarer jeg kanskje en dag.

Bør jeg be om å bli innlagt?

Anonymkode: 12079...c6a

[AnonymBruker]

Har du testet stoffskiftet? Hvis ikke gjør det, og KREV T3-prøve, eller gjør det privat om du kan. Jeg fikk diagnose på personlighetsforstyrrelse, men så fikk jeg gjort T3-prøve privat og ble satt på lio i tillegg til levaxin. Det var som å bli gjenfødt for alle mine mentale problemer bare forduftet.

Anonymkode: 8f9e7...5a9

[AnonymBruker]

Jeg har tatt blodprøver tidligere, det var ingen unormale verdier. Men er usikker på om T3 ble målt. Er det ikke vanlig at de gjør det dersom det kan ha så stor innvirkning? Fant lite info på Google. 

Jeg tror nok ikke stoffskifte er årsaken til mine problemer da jeg alltid har slitt litt, men ikke i nærheten av slik det er nå. Men jeg skal spørre legen.

Er det forresten noen som vet om det er mulig å måle hvor mye kortisol man har i blodet? Er veldig redd for å få varige men av alt stresset. Jeg er helt utslitt av daglige panikkanfall.

 

 

Anonymkode: 12079...c6a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt blodprøver tidligere, det var ingen unormale verdier. Men er usikker på om T3 ble målt. Er det ikke vanlig at de gjør det dersom det kan ha så stor innvirkning? Fant lite info på Google. 

Jeg tror nok ikke stoffskifte er årsaken til mine problemer da jeg alltid har slitt litt, men ikke i nærheten av slik det er nå. Men jeg skal spørre legen.

Er det forresten noen som vet om det er mulig å måle hvor mye kortisol man har i blodet? Er veldig redd for å få varige men av alt stresset. Jeg er helt utslitt av daglige panikkanfall.

 

 

Anonymkode: 12079...c6a

jeg har en lignende tilværelse, og det er tøft...ble medisinert med levaxin og liotyronin(?) uten at jeg ble bedre. hadde skyhøyt kortisol ved en av målingene. fikk diagnose me, depresjon og angst. var som deg en gang og; lærte lett og var kvikk i hodet. nå er det vel rullator og institusjon next😫

Anonymkode: b7fec...378

[AnonymBruker]

Har dere forsøkt å endre til et plantebasert kosthold for å hvertfall gi kroppen riktige byggestener til å reparere det den kan?

Anonymkode: ddcf8...5e8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg har en lignende tilværelse, og det er tøft...ble medisinert med levaxin og liotyronin(?) uten at jeg ble bedre. hadde skyhøyt kortisol ved en av målingene. fikk diagnose me, depresjon og angst. var som deg en gang og; lærte lett og var kvikk i hodet. nå er det vel rullator og institusjon next😫

Anonymkode: b7fec...378

Trist å høre at du har det slik du også. Kan jeg spørre hvor lenge du har hatt det slik? Får du noe hjelp? Er dette medisiner mot stoffskifte? 

Jeg føler helsevesenet ikke tar meg på alvor, spesielt når det gjelder den kognitive fungeringen, liksom ingen som vil svare eller sier noe når jeg forteller hvor dårlig hjerne fungerer. Det er veldig fortvilende.

 

Anonymkode: 12079...c6a

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har jobb, eller en meningsfull aktivitet, så har du heller ingenting å strukture dagen din rundt, så da faller hele korthuset av seg selv. Det er ikke rart at man blir rar når man har null struktur i livet sitt. Man må ha noe å jobbe på for å strukture seg selv. 

Anonymkode: 0ce00...bfc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har dere forsøkt å endre til et plantebasert kosthold for å hvertfall gi kroppen riktige byggestener til å reparere det den kan?

Anonymkode: ddcf8...5e8

Jeg har forsøkt mange typer kosthold, lavkarbo er det kroppen har fungert best med tidligere. Nå er jeg ikke i stand til hverken å sette meg inn i eller endre noe på egenhånd. Jeg kan tenke at det skal jeg forsøke, så i neste øyeblikk husker jeg verken hva eller hvorfor. Men jeg skal skrive det ned å spørre på DPS.

Jeg tviler på at kostholdet kan utløse så mange diagnoser, ihvertfall dersom man har hatt et noenlunde normalt kosthold hele livet, men hvem vet.

Jeg fungerer kanskje 10-20 minutter i to- tre omganger om dagen dersom jeg har en god dag. Dårlige dager bare går forbi.

Anonymkode: 12079...c6a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke har jobb, eller en meningsfull aktivitet, så har du heller ingenting å strukture dagen din rundt, så da faller hele korthuset av seg selv. Det er ikke rart at man blir rar når man har null struktur i livet sitt. Man må ha noe å jobbe på for å strukture seg selv. 

Anonymkode: 0ce00...bfc

Nei, det handler ikke om det. Forsøkte meg tilbake i jobb, gikk 4 uker før jeg knakk fullstendig sammen.  Det er ikke meningen å være negativ eller avvise alle forslag, men symptomene startet lenge før jeg måtte gi opp å jobbe. 

Jeg har ikke sjans i havet til å fungere i jobb. 

Anonymkode: 12079...c6a

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk jeg ville vurdert frivillig innleggelse hvis jeg var i dine sko. Få så god hjelp som mulig til å takle tilverlsen. 

Anonymkode: f0aad...64d

[Barnavregnbuen]

Du sier du kom ut av et turbulent forhold for et år siden, får du noe hjelp med det? Følte du ADHD diagnosen stemte? Prøvd medisiner for det? Akkurat dette med manglende struktur osv er jo veldig typisk for ADHD, og angst og depresjon er jo vanlige tileggsdiagnoser. 

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Ja, jeg skal be psykologen om innleggelse neste time. Jeg har vært innlagt tidligere, men det har vært akuttinnleggelser for å stoppe spiralen, det har hjulpet meg veldig. Jeg har ikke samme kaos følelse nå, men det tror jeg faktisk kommer av at jeg gjemmer meg i bøkene. Kunne sikkert like godt vært spill, porno eller rus tror jeg. 

Når det gjelder det turbulente forholdet har jeg ikke fått hjelp enda, men jeg håper jeg vil få det. Jeg fikk ny behandler i fjor, en helt nyutdannet ung jente. Sa ifra med en gang at jeg ikke følte meg komfortabel med det, men de ville ikke høre. Jeg ble mye verre de påfølgende mnd før jeg endelig fikk enda en ny behandler. 

Jeg er dessverre livredd for å fornærme eller gi negative tilbakemeldinger til mennesker, ihvertfall dersom de ikke har gjort noe galt, så det går veldig tregt de gangene helsevesenet gjør noe som jeg er helt uenig i. F eks har jeg flere ganger blitt sendt avgårde med beskjed om at jeg er litt deprimert, tilslutt blir man så demotiverende fordi man vet det ikke er hovedproblemet, men likevel ikke klarer å sette ord på hva det er.

Heldigvis tror jeg den nye behandleren kan hjelpe meg bedre enn de jeg har hatt til nå. (Ikke noe galt med dem, men jeg klarte ikke bli kjent eller trygg før de sluttet, eller behandlingen ble avsluttet) 

Tusen takk til alle dere som tar dere tid til å svare, jeg setter veldig pris på det. Så utrolig fint t fremmede mennesker på et forum vil hjelpe. Jeg begynner nesten å gråte. Takk ❤️

Anonymkode: 12079...c6a

[AnonymBruker]

Klarer du å gå deg en liten tur hver dag? Trenger ikke være lenge, f eks gå 15 min snu også gå hjem. Sier ikke at dette hjelper eller løser mye, men da føler du i hvert fall kanskje etterpå at du har gjort noe godt for deg selv. Og forskning viser at litt fysisk aktivitet hver dag er bra for psyken. 

Jeg kan kjenne meg igjen i dette med å ikke klare få utrettet noe, at dagene sklir forbi og at det er vanskelig å få utrettet noe. 

Jeg har ingen diagnoser, kanskje lett deprimert. Jobber. Men ellers har jeg lett for å flykte inn i f eks serier. 

Anonymkode: 3983f...162

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Trist å høre at du har det slik du også. Kan jeg spørre hvor lenge du har hatt det slik? Får du noe hjelp? Er dette medisiner mot stoffskifte? 

Jeg føler helsevesenet ikke tar meg på alvor, spesielt når det gjelder den kognitive fungeringen, liksom ingen som vil svare eller sier noe når jeg forteller hvor dårlig hjerne fungerer. Det er veldig fortvilende.

 

Anonymkode: 12079...c6a

ja dette var medisiner for stoffskiftet, som var nederst i normalområdet. jeg er 41 år, og har slitt i ca 10 år med utmattelse/hjernetåke. har også mye fysiske smerter. får ikke forståelse for det kognitive, fordi jeg klarer meg fint gjennom alle de ulike testene(oppmerksomhet, iq osv), noe som er rart da jeg knapt husker å betale regninger mm. har dårlig korttidsminne. nei jeg får vel egentlig ikke noe hjelp; bruker masse penger på privatlege og div behandlinger. måtte flytte på hybel pga jeg har ikke råd til leilighet lengre.

Anonymkode: b7fec...378

[AnonymBruker]

Kan du ha tidlig alzheimer siden du selv mener dette ikke har noe med livsrammen å gjøre? 

Anonymkode: 0ce00...bfc

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt et skall av meg selv i forhold til slik jeg var. Fungerer ikke i hverdagen. Hatt ulike type fluktstrategier. Alt fra rus til å konstant være avhengig av å være innlagt. Prøver jeg en periode å være mer aktiv, legge planer for framtiden eller være så dristig at jeg får håp om bedring, så går det ikke lange tiden før jeg havner rett i kjelleren. Har tidvis vært særdeles ustabil, men nå har jeg bare gitt opp. Gått inn i en evigvarende dvale hvor jeg ikke finner mening i noe som helst lenger. Har for det meste vært på ulike institusjoner de siste tre årene. Nå skal jeg gradvis forsøke å bygge meg opp til å klare å være hjemme igjen. Vet ikke hvordan det vil gå. Tidligere så har jeg blitt bedre når jeg har vært innlagt og akutt/gradvis dårlig igjen ved utskrivelse. Hva kan man egentlig gjøre når selv ikke hjelpeapparatet har noen god løsning etter så lang tid. 

Skulle så ønske jeg i det minste kunne jobbet deltid, men det føles urealistisk ut så lite som jeg tåler. 

Føler med deg i hvert fall. Ikke at vi har lik historie, men følelsen av å være fastlåst og å ikke kjenne seg selv igjen lenger. Den har jeg også. 

Anonymkode: a4367...90f

[AnonymBruker]

ja, jeg føler meg også fastlåst. har endret meg; er en annen person nå enn for 10-15 år siden. da var jeg sosial, jobbet, trente, hadde samboer og flere hobbyer. nå er jeg mer en levende død; makabert sagt

Anonymkode: b7fec...378

[AnonymBruker]

For meg har det hjulpet veldig å stole mer på meg selv enn på hjelpeapparatet. Det høres kanskje ikke så bra ut, men alt frem og tilbake, og frister, ustabilitet med mer, som følger av hjelpeapparatet, gjør meg mer sliten og syk. Det skal sies at jeg tidligere har fått god hjelp, og derfor kjenner meg selv mye bedre. Men de siste årene har "hjelpen" ikke fungert i det hele tatt. 

Nå har jeg tatt tak selv, gitt meg selv gode pauser, gjort de tingene jeg vet er bra for meg, og saaakte, men sikkert kommer jeg ut av tåka. Å få en masse diagnoser har ikke hjulpet i det hele tatt. Heller tvert imot, da jeg ser at de ser etter tegn som gjør at jeg passer inn i en diagnose, heller en å se helheten i situasjonen. 

Se på helheten i livet ditt. Hvorfor har ting blitt som de har blitt? Ta en mental opprydning. Hvor kommer stresset fra? Hva kan du selv gjøre for å redusere det? Stress kan føre til denne hjernetåken du føler. Stress kan gjøre at du flykter fra alt fordi du ikke klarer flere påkjenninger. Ytre press fører til mer stress. Hva er et minimum av ytre stress du kan forholde deg til? Hvor kan du skjerme deg?

Anonymkode: edbc5...04d

[AnonymBruker]

På 9.3.2019 den 13.27, AnonymBruker skrev:

Jeg har forsøkt mange typer kosthold, lavkarbo er det kroppen har fungert best med tidligere. Nå er jeg ikke i stand til hverken å sette meg inn i eller endre noe på egenhånd. Jeg kan tenke at det skal jeg forsøke, så i neste øyeblikk husker jeg verken hva eller hvorfor. Men jeg skal skrive det ned å spørre på DPS.

Jeg tviler på at kostholdet kan utløse så mange diagnoser, ihvertfall dersom man har hatt et noenlunde normalt kosthold hele livet, men hvem vet.

Jeg fungerer kanskje 10-20 minutter i to- tre omganger om dagen dersom jeg har en god dag. Dårlige dager bare går forbi.

Anonymkode: 12079...c6a

Åh jo! Du skulle bare visst hvor mye et rent kosthold har å si for helsa!!! Kan forandre kjempemye etter en tid. Kroppen renses, bygger seg opp og reparerer seg selv på mange måter. Kjemikalier og tilsetningstoffer i mat er det så mye av nå og er skadelig både får det mentale og fysiske. Jeg hadde masse psykologiske problemer , etter lang tid men klarte til slutt og endre til ren diett, og etter 6-8 mnd var jeg som ny!

Anonymkode: fba7a...16d

[AnonymBruker]

Noen dere som har prøvd cbd olje? Hørt noen som får god hjelp av den.

Anonymkode: 3000b...253