Hvem her har ikke bodd sammen først?

[Gjest :)]

Er det noen her som ikke har bodd sammen før dere gifter/giftet dere? Jeg regner med dette er blant sjeldenhetene. Likevel.. Jeg bare lurer på hvordan dere har gjort dette i praksis. Hvor lenge ventet dere? Hvorfor bodde dere ikke sammen? Hva med bolig etterpå og planleggingen, økonomien? Osv osv

[Gjest Anonymous]

Det vakke mange, gitt!

[Gjest Anonymous]

Det vakke mange, gitt!

[Calla]

Nei det var ikke mange.... vet om et par på jobben hvis det hjelper...

[linky]

Ikke mange nei.. men er jo en stor fordel å ha bodd sammen en stund før man gifter seg da.

[Shoegal]

jeg kjenner noen! og de har vært gift i 2 år og er happy happy!

[Gjest :)]

hvordan fordel da? om man har vært sammen i f.eks 5 år (og er riimelig trygge på hverandre), hvorfor ikke spare penger, ha et bryllup og flytte sammen?

[Gjest Sukkerert]

hvordan fordel da? om man har vært sammen i f.eks 5 år (og er riimelig trygge på hverandre), hvorfor ikke spare penger, ha et bryllup og flytte sammen?

Høres fint ut.

Statistisk sett øker sjansen for å holde sammen om man ikke har bodd sammen før man gifter seg.

[Snutus]

hvordan fordel da? om man har vært sammen i f.eks 5 år (og er riimelig trygge på hverandre), hvorfor ikke spare penger, ha et bryllup og flytte sammen?

Dette varierer vel fra par til par, men jeg kunne ikke ha tenkt meg å gifte meg med min kjære uten at vi hadde bodd sammen på forhånd.

[Gjest :)]

Dette varierer vel fra par til par, men jeg kunne ikke ha tenkt meg å gifte meg med min kjære uten at vi hadde bodd sammen på forhånd.

fordi at da finner man ut om det går eller ei, der er en 'utvei'? eller..

[Gjest Bellatrix]

Kjenner flere som skal gifte seg i sommer som ikke har bodd sammen. Tror det kommer til å gå veldig bra.

[Snutus]

fordi at da finner man ut om det går eller ei, der er en 'utvei'? eller..

Fordi man da ser hverandre på gode og dårlige dager. Fordi man da oppdager om den andre har irriterende uvaner. Jeg har ikke tenkt på at det er for å ha en utvei, men føler kanskje at ekteskap er mer forpliktende enn et samboerskap (vet at mange er uenige med meg i dette). Derfor vil jeg være så sikker som jeg kan bli.

[Gjest Sukkerert]

Fordi man da ser hverandre på gode og dårlige dager. Fordi man da oppdager om den andre har irriterende uvaner. Jeg har ikke tenkt på at det er for å ha en utvei, men føler kanskje at ekteskap er mer forpliktende enn et samboerskap (vet at mange er uenige med meg i dette). Derfor vil jeg være så sikker som jeg kan bli.

Men blir ikke samboerskap nettopp å ha en lettere utvei fra tingene du nevner her? Hva om samboeren din har uvaner du ikke liker? Hva gjør du da?

[Gjest Gjesta]

Det er STOR forskjell på å "bare" være sammen og bo sammen. Jeg er x-samboer så dette har jeg kjent godt på kroppen sjøl

[Gjest :)]

Fordi man da ser hverandre på gode og dårlige dager. Fordi man da oppdager om den andre har irriterende uvaner. Jeg har ikke tenkt på at det er for å ha en utvei, men føler kanskje at ekteskap er mer forpliktende enn et samboerskap (vet at mange er uenige med meg i dette). Derfor vil jeg være så sikker som jeg kan bli.

ja, jeg er uenig her man blir godt kjent med hverandre om man har vært sammen i mange år, for man tilbringer mye tid sammen, overnatter, er sammen i helger og ferier..man har også gode og dårlige dager selv om man ikke bor sammen, men må likevel lære seg og takle det..irriterende uvaner har vi alle..et forhold må man jobbe med..men i bunnen ligger (bør det ligge) en grunnleggende kjærlighet og respekt for hverandre som gjør at uvanene og de dårlige dagene er noe man går med på at er med på kjøpet..å bo sammen for at det er mindre forpliktende enn et ekteskap vil jeg si er en "test" og en "utvei"..og man venter på at det ska gå adundas på en måte..man satser ikke 100% liksom..er man ikke sikker på forholdet når man går inn i et samboerskap, hvorfor gjøre det i det hele tatt?

[lucky]

Fordi man da ser hverandre på gode og dårlige dager. Fordi man da oppdager om den andre har irriterende uvaner. Jeg har ikke tenkt på at det er for å ha en utvei, men føler kanskje at ekteskap er mer forpliktende enn et samboerskap (vet at mange er uenige med meg i dette). Derfor vil jeg være så sikker som jeg kan bli.

Helt enig :enig_animasjon:

Tror man aldri egentlig blir ordentlig kjent med en person før man har bodd sammen. Jeg synes det iallefall er veldig godt og trygt å vite nå før jeg gifter meg med min kjære, at jeg har bodd med han i flere år og vi har sammen opplevd harde og vanskelige perioder (ikke som kjærester, men med sykt barn o.l). og kommet gjennom dette mer sammensveiset.

Men dette er min mening

[Gjest :)]

å oppleve harde og vanskelige perioder og bli mer sammensveiset kan man vel gjøre om man er gift, uten først å ha "prøvd" det som samboer? og et barn er vel mer forpliktende enn et ekteskap uansett..dere har jo levd som gifte fra starten av, og det hadde sikkert gått like bra om dere giftet dere da dere flyttet sammen jeg tror uansett terskelen for å bryte er lavere i et samboerskap enn i et ekteskap, selv om man lever forpliktet til hverandre i begge -skap..det var egentlig ikke en diskusjon på dette jeg ønsker..men det er vel ingen her som ikke har bodd sammen før tydeligvis..

[Gjest Anonymous]

Jeg lurer på om er hardcore-kristen fra beste tensing-miljø....ikke for det, de begynner jo å bli ganske "forderva" i de kretser,også

[Gjest :)]

hehe, er ikke kristen på noen som helst måte..må man være det for å ha litt andre synspunkter enn det tydelige flertallet her? 8)

[Gjest lillelou]

Jeg hadde ikke "turt" å gifte meg med en jeg ikke hadde bodd sammen med en periode først. Vel blir det mer og mer vanlig, særlig blandt folk på 30+ å være særboere lenge, men jeg føler at ekteskapet er STEGET. Da har man bestemt hvem man vil ha som livspartner, inngått en juridisk og samfunnsmessig bindende kontrakt, og er innstilte på å stå løpet ut sammen. Jeg ser overhode ikke ned på dem som velger å la være å gifte seg, men for meg og min kjæreste er det det rette valget, og da var det egentlig ikke noe alternativ utenom nettop å flytte sammen og teste forholdet- se at vi takler både gode og dårlige dager, og at vi trives i hverandres selskap over TID, og fungerer sammen rent praktisk. Som regel anstrenger man seg litt for å vise seg fra sin beste side når man skal treffe kjæresten når man ikke bor sammen.

Grunnen til at jeg tror "gjest" kom med kristen-mistanken, tror jeg kommer av at flestparten av :)'s argumenter har jeg hørt tidligere, i min "kristne periode" fra de menneskene jeg "hang sammen med" da. De mente også at samboerskap var "å ha døra på klem".