Har fått i meg enormt med mat i dag..

[AnonymBruker]

Jeg begynte nesten å gråte da jeg tenkte på hvor mye jeg har spist i dag. Fikk tårer i øynene. 

Jeg er normalvektig (BMI 21), men holder på å gå ned noen kg. Denne uken har kroppen min vært fryktelig sulten så jeg tenkte jeg skulle slippe opp litt på kontrollen for å ta en pause. Det er jo tross alt ikke noen hast. Alle rundt meg mener jeg grenser til tynn, mens jeg selv føler jeg er litt lubben. Så når jeg slipper litt opp da så blir det fryktelig mye! Treningsklokken viser 2300 kcal forbrent. 

Dette har jeg spist: 

-To grove brødskiver med kremost og grønnsaker. 

- liten porsjon grønnsaksgrateng etter trening. 

Tre hjemmelagde vårruller laget i ovnen med ris og salat. 

To brødskiver med banan

5 Bamsemums og litt sjokoladeglasur da jeg bakte kake til en som har bursdag. 

En liten lefse, sånn porsjonslefse kjøpt på butikken. 

Og enda kunne jeg spist mer. Nå er jeg skikkelig redd for å gå over i overspising igjen fordi jeg har spist for lite de siste tre mnd. 

Vanligvis spiser jeg 3 måltider hver dag (totalt 4 brødskiver og en moderat middag) også litt mer i helgene. Trener 3-5 ganger i uken. Skal veie meg i morgen for første gang på tre uker og jeg er kjemperedd for å ha gått opp i vekt. For jeg er skikkelig sliten og føler at jeg må ta en pause fra å gå ned i vekt, men jeg takler bare ikke å legge på meg og jeg har en tendens til å slite med overspising i perioder. Har aldri vært tjukk for jeg henter meg inn i tide og er ganske aktiv, men det er en evig kamp som jeg aldri blir kvitt. Er 30 år og har hatt det slik i varierende grad siden jeg var tenåring. For det meste hatt så kontroll at jeg har holdt vekten stabil, men de siste tre årene har jeg av psykiske årsaker vært mye mer jojo på vekta. 

Føler meg så patetisk som har spist så mye på en dag. Er sikkert sånn 1000 kcal i overskudd eller lignende. 

Anonymkode: 3cc24...2eb

[AnonymBruker]

Høres ut som du trenger hjelp! 

 

Det du har spist i dag er ikke alarmerende mye, det er heller ikke spes usunt, eller verdens undergang. Du trener ganske mye, så kroppen trenger mat! Jeg vil anbefale en enæringssfysiolog eller lege. 

Og husk at det har ikke så mye å si for vekten om du har en eller annen dag innimellom der du går på en smell, det er hva du gjør dagene etterpå som teller. En dag ødelegger ikke, det er tankene dine på at den dagen ødela alt som ødelegger. 

Anonymkode: d1bba...3ba

[AnonymBruker]

Du trenger profesjonell hjelp, for du er på vei mot en spiseforstyrrelse. Om du har BMI på 21 trenger du ikke å slanke deg, og du skal i hvertfall ikke ha «dårlig samvittighet» når du spiser en helt normal mengde med mat!!

Anonymkode: c994a...d64

[AnonymBruker]

Du syns seriøst at det der er MYE? 

Kjære deg du har behov for noen å snakke med ❤️ Det skal ikke være sånn. Det skal ikke være krise å en dag spise bittelitt mer enn hva man vanligvis gjør. Å du trenger å få et mer avslappet forhold til mat, for jeg føler litt på det du skriver at du må sulte deg selv for å ikke få dårlig samvittighet. Snakk med en profesjonell Ts, du kan umulig være småfeit med en bmi på 21

Anonymkode: 5cd1a...618

[AnonymBruker]

Høh?? Jeg ser ingen enorme menger med mat her. Trodde du skulle skrive 10 brødskiver, en halv sjokoladekake, 3 store middager osv osv..... Det er ikke vits å drøfte over dette her.  Spist er spist. Ny dag i morgen.

Anonymkode: afec8...2df

[FrodeF]

Innlegget ditt ble litt avkortet. Neste alt av det enorme du har spist falt ut. 

[AnonymBruker]

Du har problemer. Ring etter hjelp!

Anonymkode: 0573d...fee

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger. Jeg tror jeg faller inn under atypisk spiseforstyrrelse, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det. Jeg har fått hjelp i noen år på grunn av store psykiske problemer, og på grunn av alvorligheten rundt det har spiseproblemene mine blitt oversett. Det føles som æ være i et mentalt fengsel hvor humøret mitt påvirkes veldig av om jeg er flink eller ikke. Hvor tankene mine dreier seg om mat hele tiden. Likevel er redselen for å gå opp i vekt så stor at jeg tørr nesten ikke å be om mer konkret hjelp med dette for hvis jeg skal bli "frisk" så vil det være mindre som hindrer meg i å gå opp i vekt. Jeg er livredd for å plutselig bli likegyldig til hva jeg spiser for jeg er veldig glad i mat. Før jeg vet ordet av det har jeg lagt på meg masse. 

Skulle ønske jeg hadde en slange ned i magen som gav meg nøyaktig det jeg trenger hver dag samtidig som jeg ikke hadde noen sultfølelse og ikke hadde alle disse tankene. 

Det verste er nesten at etter i dag burde jeg jo føle meg mett. I stedet er jeg sulten og kunne spist enda mere. Selv om jeg har spist mer enn til vanlig. 

Anonymkode: 3cc24...2eb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemeldinger. Jeg tror jeg faller inn under atypisk spiseforstyrrelse, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det. Jeg har fått hjelp i noen år på grunn av store psykiske problemer, og på grunn av alvorligheten rundt det har spiseproblemene mine blitt oversett. Det føles som æ være i et mentalt fengsel hvor humøret mitt påvirkes veldig av om jeg er flink eller ikke. Hvor tankene mine dreier seg om mat hele tiden. Likevel er redselen for å gå opp i vekt så stor at jeg tørr nesten ikke å be om mer konkret hjelp med dette for hvis jeg skal bli "frisk" så vil det være mindre som hindrer meg i å gå opp i vekt. Jeg er livredd for å plutselig bli likegyldig til hva jeg spiser for jeg er veldig glad i mat. Før jeg vet ordet av det har jeg lagt på meg masse. 

Skulle ønske jeg hadde en slange ned i magen som gav meg nøyaktig det jeg trenger hver dag samtidig som jeg ikke hadde noen sultfølelse og ikke hadde alle disse tankene. 

Det verste er nesten at etter i dag burde jeg jo føle meg mett. I stedet er jeg sulten og kunne spist enda mere. Selv om jeg har spist mer enn til vanlig. 

Anonymkode: 3cc24...2eb

Går du fremdeles til behandling? Ta opp spiseproblemene dine med din behandler og med din fastlege.

Anonymkode: 016ff...8e1

[AnonymBruker]

Jeg spiser like mye som du spiser hver dag, kanskje enda mer, og jeg har aldri tenkt på det som mye. I tillegg så har du jo trent i dag? Da trenger du ekstra kalorier og energi. Med en BMI på 21 så er du på ingen måter overvektig og behøver ikke å gå ned i vekt! 

Anonymkode: 908c0...7d6

[SoWhat?]

Du trenger hjelp Ts. Dette var ikke bra. Snakk med behandler, lege eller andre som kan hjelpe. Du har et alvorlig spiseproblem. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemeldinger. Jeg tror jeg faller inn under atypisk spiseforstyrrelse, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det. Jeg har fått hjelp i noen år på grunn av store psykiske problemer, og på grunn av alvorligheten rundt det har spiseproblemene mine blitt oversett. Det føles som æ være i et mentalt fengsel hvor humøret mitt påvirkes veldig av om jeg er flink eller ikke. Hvor tankene mine dreier seg om mat hele tiden. Likevel er redselen for å gå opp i vekt så stor at jeg tørr nesten ikke å be om mer konkret hjelp med dette for hvis jeg skal bli "frisk" så vil det være mindre som hindrer meg i å gå opp i vekt. Jeg er livredd for å plutselig bli likegyldig til hva jeg spiser for jeg er veldig glad i mat. Før jeg vet ordet av det har jeg lagt på meg masse. 

Skulle ønske jeg hadde en slange ned i magen som gav meg nøyaktig det jeg trenger hver dag samtidig som jeg ikke hadde noen sultfølelse og ikke hadde alle disse tankene. 

Det verste er nesten at etter i dag burde jeg jo føle meg mett. I stedet er jeg sulten og kunne spist enda mere. Selv om jeg har spist mer enn til vanlig. 

Anonymkode: 3cc24...2eb

Hvis fu fremdeles går i behandling vil jeg virkelig anbefale deg å ta opp dette temaet ❤️ For mat skal ikke være så vanskelig. Å det er helt normalt å føle på den frykten du har, for maten er kanskje noe av det du føler at du har full kontroll på, å den kontrollen er vanskelig å gi slipp på! 

Anonymkode: 5cd1a...618

[FantasDick]

Du vet vel selv at det egentlig ikke er så mye når du teller 5 bamsemums og skriver liten porsjon og liten lefse? 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemeldinger. Jeg tror jeg faller inn under atypisk spiseforstyrrelse, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det. Jeg har fått hjelp i noen år på grunn av store psykiske problemer, og på grunn av alvorligheten rundt det har spiseproblemene mine blitt oversett. Det føles som æ være i et mentalt fengsel hvor humøret mitt påvirkes veldig av om jeg er flink eller ikke. Hvor tankene mine dreier seg om mat hele tiden. Likevel er redselen for å gå opp i vekt så stor at jeg tørr nesten ikke å be om mer konkret hjelp med dette for hvis jeg skal bli "frisk" så vil det være mindre som hindrer meg i å gå opp i vekt. Jeg er livredd for å plutselig bli likegyldig til hva jeg spiser for jeg er veldig glad i mat. Før jeg vet ordet av det har jeg lagt på meg masse. 

Skulle ønske jeg hadde en slange ned i magen som gav meg nøyaktig det jeg trenger hver dag samtidig som jeg ikke hadde noen sultfølelse og ikke hadde alle disse tankene. 

Det verste er nesten at etter i dag burde jeg jo føle meg mett. I stedet er jeg sulten og kunne spist enda mere. Selv om jeg har spist mer enn til vanlig. 

Anonymkode: 3cc24...2eb

Jo, du kan gjøre noe med det. Du kan snakke om det, da kan du gjøre noe med det. Tankene dine prøver å fortelle deg noe, jobb med dem istedenfor å prøve å undertrykke dem. Du trenger ikke være så flink hele tiden. Å være glad i mat er det motsatte av å være likegyldig til mat. Din hjerne og dine hender er i stand til å gi deg selv det du trenger av mat hver dag. Sultfølelsen er for at du ikke skal glemme å spise (og å spise er livsviktig), og for at du skal glede deg til mat. Det er fint å ha regelmessige måltider, så du skaper en forutsigbarhet, som er en form for følelse av kontroll. Når det kommer til matinntak, er det et ganske vidt spenn mellom for mye og for lite, og det er noe som jevner seg ut over tid, kroppen din takler det, om du ikke er veldig ekstrem veldig ofte. Det er normalt å ha plass til mer mat også når du har spist nok, akkurat som det er normalt å spise seg stappmett innimellom. Og det er normalt å tenke mye på mat, men det er ikke normalt å være redd for mat.

Anonymkode: 97e50...950

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går du fremdeles til behandling? Ta opp spiseproblemene dine med din behandler og med din fastlege.

Anonymkode: 016ff...8e1

Ja går enda i behandling. Jeg har tatt det opp noen ganger, men jeg får visst ikke fram hvor mye det plager meg. 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spiser like mye som du spiser hver dag, kanskje enda mer, og jeg har aldri tenkt på det som mye. I tillegg så har du jo trent i dag? Da trenger du ekstra kalorier og energi. Med en BMI på 21 så er du på ingen måter overvektig og behøver ikke å gå ned i vekt! 

Anonymkode: 908c0...7d6

Du har sikkert rett, men jeg får det bare ikke til å stemme i hodet mitt. Har sovet elendig i natt og nå er jeg dårlig i magen. Det skjer hver gang jeg har en sånn sprekkdag..

8 timer siden, FantasDick skrev:

Du vet vel selv at det egentlig ikke er så mye når du teller 5 bamsemums og skriver liten porsjon og liten lefse? 

Nei jeg vet ikke egentlig det. Jeg har mistet oversikten over hva som er mye og lite mat. Jeg følte jeg hadde spist store mengder. At jeg tenker bamsemumsene og skriver liten porsjon og liten lefse er for å gi et bilde av hvor mye jeg har spist. Jeg skriver liten/stor ut fra hva jeg selv føler. Jeg aner ikke hva andre ville beskrevet det som. Tar vel utgangspunkt i fra da jeg telte kalorier, men da var jeg mye sykere enn det jeg er nå. Skal aldri telle kalorier igjen for det går fullstendig til hodet på meg. 

Jeg måtte faktisk opp og spise to brødskiver i natt. Var så sulten at jeg var kvalm. Så nå er jeg fristet til å kompensere for det i dag, men jeg vet jo at det egentlig bare gjør vondt verre. Skal feire en bursdag også så da blir det kake. Må vel bare prøve å spise så normalt som mulig, men det er vanskelig. 

Anonymkode: 3cc24...2eb

[AnonymBruker]

Takk til dere andre også. Blir litt mange å sitere, men prøver å ta til meg det dere skriver. 

Anonymkode: 3cc24...2eb

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk til dere andre også. Blir litt mange å sitere, men prøver å ta til meg det dere skriver. 

Anonymkode: 3cc24...2eb

Håper du får den hjelpen du trenger ❤️

Anonymkode: 5cd1a...618

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper du får den hjelpen du trenger ❤️

Anonymkode: 5cd1a...618

Takk.

Anonymkode: 3cc24...2eb

[AnonymBruker]

Når kroppen din skriker etter mat, er det fordi den trenger mat. Om du er så opptatt av å gjøre ting riktig med kostholdet, skal du lytte til den sultfølelsen. Disse «sprekkene» kommer fordi du sultefôrer deg, og kroppen insisterer på at du tar til vett og inntar det den trenger. 

Anonymkode: 40500...20b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når kroppen din skriker etter mat, er det fordi den trenger mat. Om du er så opptatt av å gjøre ting riktig med kostholdet, skal du lytte til den sultfølelsen. Disse «sprekkene» kommer fordi du sultefôrer deg, og kroppen insisterer på at du tar til vett og inntar det den trenger. 

Anonymkode: 40500...20b

Ja, jeg vet det, men det er ikke lett å overstyre det matregimet jeg har. Skal forsøke å spise mer i uken som kommer så jeg slipper at det blir sånn, men jeg vil ned 800 g til, så noe underskudd må det være, men jeg skal prøve å bruke 3-4 uker på det heller. Så må jeg klare å stabilisere meg helt etter det. 

Anonymkode: 3cc24...2eb