Kan det aksepteres?

[AnonymBruker]

Dagens barn skal så fort bli store. De skal mestre det som eldre barn gjør ,og vi pusher de foran oss med sosiale opplevelser og fritidsaktiviteter.

Min 1.klassing er et sosialt og godt vesen. Hun går lett nye venner og er en godt likt jente. Dessverre for henne er dette med å være på besøk hos andre, være med hjem, gå i bursdag alene eller overnatte borte alene en stor bøyg enda. Hun opplever at klassevenner gjør alt dette, og hun vil også-men synes det er for skummelt. Har snakket med PPT og helsesøster og en psykolog-alle råder oss til å ikke å pushe henne for hardt da hun før eller siden vil gjøre det selv. Vi har fulgt dette rådet, men nå opplever vi blant med elevers foreldre at det ikke er aksept for dette da hun får på skolen. Vi har prøvd ulike tilnærminger, snakket mye med henne ,gjort avtaler og forberedt-men det har ikke hjulpet. 

Vi har blitt litt engstelig for at dette skal hemme henne og gjøre henne uønsket blant venner...skal vi bare akseptere at det skal være sånn?🤔

Anonymkode: 18774...75c

[AnonymBruker]

Hadde heller vært den som hadde invitert til overnatting, og latt jenta styre selv når hun var klar.
For noe tull at det i det helt tatt skal bli ett problem ut av det blant andre foreldre.

Anonymkode: 4b74e...3d0

[SoWhat?]

Uff. Blir matt av å lese dette. Jeg var veldig selvstendig fra jeg var sju. Men jeg hatet tanken på å overnatte borte! Fikk kjempedårlig samvittighet, og det var jo ingen åpenbar grunn ; jeg elsket bare mitt rom og min seng. Og mine foreldre som alltid var våkne og lagde frokost da vi sto opp i helger og ellers. Var utrolig skeptisk til å være hjemmefra over natten. Tror jeg ville fått panikk om jeg ble presset til det. Jeg ble heldigvis ikke det. Gi datteren din tid! En dag vil hun. Hun er jo bare seks år. Uff. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal andre foreldre bry seg om dette? Om hun får snakk om dette på skolen hadde jeg tatt det opp på ett foreldremøte.. 

Anonymkode: df7f1...960

[AnonymBruker]

Jeg husker at da jeg gikk på barneskolen (1.-3. ca) var det flere av vennene mine som ble hentet når de skulle overnatte fordi de ikke fikk sove og hadde hjemlengsel. 

Jeg synes ikke det er noe og stresse med. 

Anonymkode: d3f64...052

[Måbarefåsiat...]

"hele" ungdomspsykiatrisk inne fordi en unge ikke vil overnatte borte. La nå barn få vokse og modnes i eget tempo. Ingen andre foreldre har noe med dette. De drar vel på leirskole i 7. Her var det flere på trinnet som hadde sin første overnatting uten foreldre. Det synes jeg var spesielt, men det var jo ikke min sak. 

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med litt utfordringer og som kan bli alvorlig syk helt plutselig. Jeg kan ikke sende henne til andre, men inviterer gjerne hit. Søsknene har også venner på besøk og overnatting noe som er sosialt for H*n også.

Ingen vits å rushe dette. Inviter til deg så vil barnet spørre om å dra til andre på besøk når H*n er moden for det. 

Anonymkode: cc57b...dc5

[SoWhat?]

25 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

"hele" ungdomspsykiatrisk inne fordi en unge ikke vil overnatte borte. La nå barn få vokse og modnes i eget tempo. Ingen andre foreldre har noe med dette. De drar vel på leirskole i 7. Her var det flere på trinnet som hadde sin første overnatting uten foreldre. Det synes jeg var spesielt, men det var jo ikke min sak. 

Ja, du sier noe! Hele "apparatet" involvert... Pga noe som er helt naturlig

 

[AnonymBruker]

Ja ja, det lages problemer av det meste. Heldig hun er da som blir invitert, min ble aldri invitert noe sted og det var grunn til bekymring. Dersom det er ikke andre grunner til at du har kontaktet ppt så tenker jeg at det hun trenger er en mor som tør å la henne utvikle seg i sitt eget tempo. Inviter inn til dere, bli med henne på besøk til veninner. Og ikke minst, ikke vær redd for hva andre tror og mener. 

Anonymkode: 35189...767

[AnonymBruker]

Så lenge dere er flinke til å invitere hjem til dere, så går det fint. Ta det i hennes tempo. Men, som sagt så er det viktig at dere er på tilbudssida, slik at hun ikke blir den som aldri er sosial på fritida.

Anonymkode: a08fb...9b8

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor de andre foreldrene skal legge seg borti det. Da jeg gikk på barneskolen husker jeg at flere av venninnene mine måtte bli hentet av foreldrene sine på overnatting helt til vi var sikkert 10 år. Jeg var heller ikke spesielt glad i å overnatte hos venninner. Det gikk over etterhvert. Uten at noen presset meg

Anonymkode: d727b...5f1

[estrella]

De fleste barn er jo tryggest hjemme. Fordi der er foreldrene. Men hos venner er det ukjent, man er ikke nødvendigvis trygg på foreldrene (ikke at man er redd, men ikke nødvendigvis slik at man faktisk gir beskjed hvis det er noe heller). Snart 10-åringen her sover ikke borte. Er såvidt vi klarer å overbevise han om å overnatte hos bestemor og bestefar en gang i blandt. Og de er han kjempetrygg på. Han bare misliker å være vekke fra hjemme, uten oss. Omtrent alle vennene hans er lik. De ender stort sett opp med å bli henta rundt 21-22 av foreldrene. 

Men det kommer når det kommer. Kanskje når hun er 8 eller 16? Vi er forskjellige, og det er greit.

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor man skal måtte overnatte hos hverandre. Joda, noen elsket det som barn og ser at barna deres igjen elsker det. Men dette gjelder likevel ikke for alle. Må da være en enkel sak å respektere det.

Anonymkode: 9ab60...690

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dagens barn skal så fort bli store. De skal mestre det som eldre barn gjør ,og vi pusher de foran oss med sosiale opplevelser og fritidsaktiviteter.

Min 1.klassing er et sosialt og godt vesen. Hun går lett nye venner og er en godt likt jente. Dessverre for henne er dette med å være på besøk hos andre, være med hjem, gå i bursdag alene eller overnatte borte alene en stor bøyg enda. Hun opplever at klassevenner gjør alt dette, og hun vil også-men synes det er for skummelt. Har snakket med PPT og helsesøster og en psykolog-alle råder oss til å ikke å pushe henne for hardt da hun før eller siden vil gjøre det selv. Vi har fulgt dette rådet, men nå opplever vi blant med elevers foreldre at det ikke er aksept for dette da hun får på skolen. Vi har prøvd ulike tilnærminger, snakket mye med henne ,gjort avtaler og forberedt-men det har ikke hjulpet. 

Vi har blitt litt engstelig for at dette skal hemme henne og gjøre henne uønsket blant venner...skal vi bare akseptere at det skal være sånn?🤔

Anonymkode: 18774...75c

Lurer på hva slags foreldre dere har rundt dere.. Jenta er 6/7 år.. Og involvere ppt pga dette? 

Sønnen min turte ikke overnatte hos kompiser før han var rundt 10. Involverte ikke ppt, psykolog eller noe av den grunn. 

Du må ta en alvorsprat med foreldre som lager problemer ut av ikke noe.. Naturlig at enkelte/opptil flere ikke er komfortabel med å overnatte borte når de er så små. 

Anonymkode: 32be8...b2c

[AnonymBruker]

Dette er jo galskap. La jenta modnes i sitt tempo uten å sykeliggjøre alt, du ender opp med en syk voksen datter på dette viset. 

Anonymkode: 5debc...9bb

[Gråtass]

Ts her....

Takk for alle som svarer. Opplever et behov for å forklare meg,noe jeg syns er litt merkelig siden alle barn er forskjellige. Vår datter har vært engstelig for mange ting siden hun var baby. Som nybakte foreldre har vi søkt råd på veien hos de som kan barn og dets utvikling best,nemlig helse stasjonen. Vi ble anbefalt å kontakte ppt for veiledning da barnet var 1.5 år. Bhg så det samme som oss,så vi fikk jevnlig veiledning av de fram til barnet var 5år. Etter det har det blitt mye bedre,men fremdeles er det tidligere nevnte områder som hun synes er vanskelig. 

Som foreldre vil vi gjøre der beste for våre barn. At vi oppsøker hjelp hos andre når vi trenger råd ser jeg på som en styrke og ikke som et forsøk på å sykeliggjøre henne! Kanskje flere foreldre burde tørre å søke hjelp i stedet for å vente å se hva som skjer? 

Vi vil fortsette å ta dette i hennes tempo,hun vil IKKE bli pushet fram. Hun har ingen diagnose eller andre utfordringer , men men en slik engstelse allerede fra ca 1års alder opplevde vi der veldig godt å få snakke med fagfolk som kunne hjelpe oss å snu tankene vi hadde rundt dette for å hjelpe vår datter til å klare å komme seg igjennom. Dere kan kalle det hele psykolog apparatet,men vi valgte likevel å oppsøke hjelp.

Tar i mot alle konstruktive forslag til håndteringen. 

 

Endret 9. mars 2019 av Gråtass

[Gjest BearMama]

Dere har snakket med ppt fordi en 6 åring ikke er klar for å overnatte hos andre barn?

 

🙈

[AnonymBruker]

PPT er jo feil hjelpeinstans å kontakte i denne situasjonen. Det er helsesykepleier dere bør kontakte for å få råd. 

Anonymkode: c62f2...409

[AnonymBruker]

Når skole og barnehage involverer PPT er det snakk om noe HELT annet enn normal engstelighet hos et barn. Det blir derfor helt meningsløst å gi deg råd, fordi PPT blir ikke involvert av at et barn er litt redd for å besøke andre barn. Når PPT blir involvert når barnet er så lite som 1,5 snakker vi om en ganske alvorlig situasjon, det er ikke slik at de er arbeidsledig og bare venter på å hjelpe normale barn med normale utfordringer. Du fremstiller det som om det er samfunnet som er problemet, at barn blir "tvunget" til å bli stor fort. Men akkurat her har det jo gått i en helt motsatt retning - barn i dag blir fulgt til venner, foreldrene er med, de skjermes osv, mens for 20 år siden hadde foreldre (med rette) ledd av oss barna om vi ville at de skulle bli med oss i bursdag. Om du vil ha råd ang. situasjonen din, må du også være ærlig på at det dreier seg om et barn som er engstelig langt utenfor normalen. 

Mitt barn var/er normalt engstelig, litt mer enn andre barn. Ble ikke med noen hjem før i 2. klasse og overnatting er ikke aktuelt nå i 3. klasse. PPT var selvfølgelig ikke involvert. Det går gradvis over av seg selv. Ingen foreldre har reagert. Dersom det stemmer at foreldrene i ditt barns omgangskrets reagerer, kan dere enten være ærlige om de utfordringene barnet ditt har eller bare si at alle er forskjellige, og det må respekteres. Begge deler er like greit. 

Anonymkode: b4215...f71

[AnonymBruker]

Er stor forskjell på barn, helt normalt. Mitt sosiale barn overnattet borte som femåring, året etter var det skummelt og det ble henting på kvelden, så etterhvert ble det stas igjen. Har også hatt barn her som har ombestemt seg og blitt hentet. Foreldre til en forklarte at barnet syntes det var flaut å ikke tørre å overnatte borte, og ville prøve hos oss der det føltes "tryggest". 

Fulgte også lenge i bursdager, helt fram til skolealder var jeg med, men har et veldig sosialt barn i dag, som lett finner nye venner og elsker overnatttinger, leirskole/turer o.l. 

Men jeg lot barnet ta det i sitt tempo.

Anonymkode: 2abd8...5e7