Gå til innhold

Hater bursdager - jul med familie, hvordan unnslippe?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi har ikke noe bånd til hverandre så det å være på bursdager og jul føles ut som å være på reunion med ungdomsskolen, altså kleint, falskt og du kjenner egentlig ikke folka og har ingen lyst til å være der. 

Noen som har noen forslag til hvordan man kommer seg ut av det? 

Anonymkode: c8069...2c4

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ingen? 

Anonymkode: c8069...2c4

AnonymBruker
Skrevet

Si du har løs mage og bare kan bæsje hjemme, for det er der du er mest komfortabel. Ingen vil ha besøk av noen som bæsjer hjemme hos seg. 

Anonymkode: 5bbd5...741

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si du har løs mage og bare kan bæsje hjemme, for det er der du er mest komfortabel. Ingen vil ha besøk av noen som bæsjer hjemme hos seg. 

Anonymkode: 5bbd5...741

Det blir litt slitsomt å dra den løgnen 10-12 ganger i året. 

Anonymkode: c8069...2c4

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Reis på ferie på de tidene....

Anonymkode: fb768...aac

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Du kan si du er utbrent og trenger hvile, du kan ha kraftige menssmerter, migrene, omgangssyke, bihulebetennelse, ørebetennelse, forståelse i ankelen, jobb/arbeid.. jeg har ms og fatigue og min slekt tror jeg er lat. Dette er de standard grunnene («unnskyldningene for din del til å ikke kunne delta i bursdager»).

Anonymkode: f9db5...f5f

  • Liker 2
Skrevet

Om du ikke har noe særlig forhold til dem uansett, så kan du jo bare si at det ikke passer når du blir invitert. 

Og så lar du være å invitere selv.

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet
58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Reis på ferie på de tidene....

Anonymkode: fb768...aac

Har ikke råd eller ork til å reise så mange ganger i året. 

Anonymkode: c8069...2c4

AnonymBruker
Skrevet
42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan si du er utbrent og trenger hvile, du kan ha kraftige menssmerter, migrene, omgangssyke, bihulebetennelse, ørebetennelse, forståelse i ankelen, jobb/arbeid.. jeg har ms og fatigue og min slekt tror jeg er lat. Dette er de standard grunnene («unnskyldningene for din del til å ikke kunne delta i bursdager»).

Anonymkode: f9db5...f5f

Utbrent er jeg så jeg er pr dags dato sykemeldt så det kunne jeg brukt, men siden jeg «bare» er hjemme så tror jeg folk føler at jeg bør kunne stille opp de gangene i året. 

Anonymkode: c8069...2c4

AnonymBruker
Skrevet
40 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Om du ikke har noe særlig forhold til dem uansett, så kan du jo bare si at det ikke passer når du blir invitert. 

Og så lar du være å invitere selv.

Ja invitere selv gjør jeg ikke lenger. Jeg skal prøve å bli sterkere og si nei, men det er ikke så lett. 

Anonymkode: c8069...2c4

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er bare å takke nei det.

Anonymkode: 54d99...71b

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utbrent er jeg så jeg er pr dags dato sykemeldt så det kunne jeg brukt, men siden jeg «bare» er hjemme så tror jeg folk føler at jeg bør kunne stille opp de gangene i året. 

Anonymkode: c8069...2c4

Det blir ikke bedre av å presse deg. Gi beskjed, og ta vare på deg selv. Sett deg selv først. Du trenger ikke å få dårlig samvittighet for å ikke delta. Du er da sykemeldt for en grunn.

Anonymkode: f9db5...f5f

  • Liker 4
Skrevet
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja invitere selv gjør jeg ikke lenger. Jeg skal prøve å bli sterkere og si nei, men det er ikke så lett. 

Anonymkode: c8069...2c4

Bare å si at det ikke passer. Forstår at det er vanskelig med nære personer, men om de ikke er det så er det faktisk bare å si 'nei takk det passer ikke'

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, solmåneogstjerner skrev:

Bare å si at det ikke passer. Forstår at det er vanskelig med nære personer, men om de ikke er det så er det faktisk bare å si 'nei takk det passer ikke'

Det er jo «nære» personer, det er jo «familie». Men det er bare det at vår familie ikke har noe følelsesmessige bånd til hverandre så vi er som fremmede som møtes en gang i blant og bare «slår ihjel tia» pga at vi må. Eller jeg kjenner ihvertfall veldig på at det er av plikt og ikke noe glede i det. Hadde brydd meg like lite om en av de hadde gått bort som naboen nedi veien liksom for vi har ikke noe «kjærlighet» til hverandre. 

Men ikke så lett og bryte, og ser ikke ut som så mange er i samme situasjon som meg utifra antall svar i tråden så jeg får bare fortsette å jobbe med prosessen og presse de ut av livet mitt. 

Ts 

Anonymkode: c8069...2c4

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hei. 

Er det din egen familie det gjelder? 

Anonymkode: a1c2e...915

AnonymBruker
Skrevet
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Er det din egen familie det gjelder? 

Anonymkode: a1c2e...915

Både min egen familie og samboers familie.

ts

Anonymkode: c8069...2c4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jobb, men kanskje litt vanskelig når du er sjukemeldt. Og så kan du alltid skylde på planer/ eller nye tradisjoner med samboeren 

Anonymkode: 9c0a3...080

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Både min egen familie og samboers familie.

ts

Anonymkode: c8069...2c4

Si at dere vil feire julen hjemme alene. Alt annet takker dere nei til etterhvert som det kommer. 

Anonymkode: c7cf6...81f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si at dere vil feire julen hjemme alene. Alt annet takker dere nei til etterhvert som det kommer. 

Anonymkode: c7cf6...81f

Ja men det er så vanskelig når det liksom skal være «nær» familie.. jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å bryte alle bånd, men det er jeg ikke enda. Håper at en eller annen gang i fremtiden at jeg blir tøff og sterk nok til dette.

ts 

Anonymkode: c8069...2c4

AnonymBruker
Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo «nære» personer, det er jo «familie». Men det er bare det at vår familie ikke har noe følelsesmessige bånd til hverandre så vi er som fremmede som møtes en gang i blant og bare «slår ihjel tia» pga at vi må. Eller jeg kjenner ihvertfall veldig på at det er av plikt og ikke noe glede i det. Hadde brydd meg like lite om en av de hadde gått bort som naboen nedi veien liksom for vi har ikke noe «kjærlighet» til hverandre. 

Men ikke så lett og bryte, og ser ikke ut som så mange er i samme situasjon som meg utifra antall svar i tråden så jeg får bare fortsette å jobbe med prosessen og presse de ut av livet mitt. 

Ts 

Anonymkode: c8069...2c4

Føler samboer din det på samme vis eller er det kun du som har problemer med begges familier?

Anonymkode: e1912...98d

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...