Barnehagestart og dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Ettåringen vår har startet i barnehage denne uken. Vi er ferdig med de første tre dagene, og fra og med i dag vil han ha sekstimers dager i en uke, før vi trapper opp til full dag. Jeg rives i fillebiter av dårlig samvittighet! Han ser ut til å trives, og vinker hade uten å gråte når jeg drar. Men han er litt sutrete der, og kan gråte lett sier dem. Samtidig er han for tiden sutrete hjemme også, og inni en dårlig soveperiode. Men å vite at han gråter uten at jeg kan trøste er helt grusomt😩. Hvordan takler dere andre dette? Utennom den neste uken har vi ikke anledning til fleksitid eller avspasering, og han vil ha fulle dager fire dager i uken frem til sommeren. Da skal jeg ut i ny permisjon og han kan være mer hjemme igjen. 

Huff.. Vet ikke hva jeg vil med innlegget egentlig. Når slutter man å ha dårlig samvittighet? Jeg er ganske sikker på at han vil trives godt etterhvert, han er veldig sosial og elsker andre barn. Men det er en enorm omveltning for ham selvsagt, og jeg føler alt det trygge for ham forsvant over natten💔. 

Anonymkode: e281f...394

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sånn at fordi du ikke er der å trøster så blir ikke barnet trøstet. De som jobber i barnehage er vant til å trøste barna som trenger det. Som regel går det veldig fort over.

Anonymkode: 09baf...099

[Gjest Albbas]

Det går seg til for mammahjertet også! Bare å ta tiden til hjelp. Jeg syns det var lettere etter noen uker. Det blir en vane og man blir tryggere når man ser de finner seg til rette. 4 dager i uka er jo også en snill start! 

[Gjest Albbas]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er jo ikke sånn at fordi du ikke er der å trøster så blir ikke barnet trøstet. De som jobber i barnehage er vant til å trøste barna som trenger det. Som regel går det veldig fort over.

Anonymkode: 09baf...099

Enig, og over tid syns jeg det er fantastisk å se hvor viktige personer de ansatte også blir i barnas liv. De er ikke "bare" ansatte i barnehagen, men mennesker barna knytter seg til og blir glade i. 

[Jadzia]

Jeg vet ikke hvor lang tid det tok før samvittigheten begynte å letne, men plutselig en dag var den bare borte. Men jeg husker det tok tid. Med nummer to derimot, hadde jeg ikke noe dårlig samvittighet.