Er jeg lat, eller bare veldig full av angst?

[AnonymBruker]

Etter et noe turbulent arbeidsforhold, som endte med at jeg havnet i psykiatrien pga angst og depresjon(fortsatt under behandling og vil nok være det en good stund fremover) har jeg de siste ukene sett litt på jobbannonser fordi jeg rett og slett begynner å bli rastløs. Jeg har vært sykemeldt et halvt år, og jeg merker at det hadde vært godt å ha noe å gjøre snart.

problemet er at når jeg ser på ledige jobber, så knyter det seg i magen umiddelbart med tanken på å jobbe nå. Jeg prøver å tenke på hvordan jeg skulle ha skrevet søknad til den og den jobben, men jeg blir rett og slett uvel og klarer ikke å verken se for meg at jeg får noen jobb, ei heller at jeg klarer å holde på den og Jeg blir sliten bare av tanken på å skulle stå opp og dra på jobb hver dag(eller til og med bare noen dager i uka)...

og det er denne siste tanken da, som får meg til å lure på om jeg har blitt lat? Jeg er i slutten av tyveårene og har jobbet siden jeg var 18, aldri vært sykemeldt tidligere og alltid hatt gode arbeidsforhold.. jeg bor en liten plass i midt Norge, så utvalget av jobber er heller ikke det største, men jeg er egentlig ikke så kresen sånn til vanlig.. 

noen tanker? Er jeg blitt lat, eller er det rett og slett angst og depresjon som holder meg tilbake, selv om jeg føler at jeg gjerne vil ha noe å gjøre?

Anonymkode: 8af4c...65e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter et noe turbulent arbeidsforhold, som endte med at jeg havnet i psykiatrien pga angst og depresjon(fortsatt under behandling og vil nok være det en good stund fremover) har jeg de siste ukene sett litt på jobbannonser fordi jeg rett og slett begynner å bli rastløs. Jeg har vært sykemeldt et halvt år, og jeg merker at det hadde vært godt å ha noe å gjøre snart.

problemet er at når jeg ser på ledige jobber, så knyter det seg i magen umiddelbart med tanken på å jobbe nå. Jeg prøver å tenke på hvordan jeg skulle ha skrevet søknad til den og den jobben, men jeg blir rett og slett uvel og klarer ikke å verken se for meg at jeg får noen jobb, ei heller at jeg klarer å holde på den og Jeg blir sliten bare av tanken på å skulle stå opp og dra på jobb hver dag(eller til og med bare noen dager i uka)...

og det er denne siste tanken da, som får meg til å lure på om jeg har blitt lat? Jeg er i slutten av tyveårene og har jobbet siden jeg var 18, aldri vært sykemeldt tidligere og alltid hatt gode arbeidsforhold.. jeg bor en liten plass i midt Norge, så utvalget av jobber er heller ikke det største, men jeg er egentlig ikke så kresen sånn til vanlig.. 

noen tanker? Er jeg blitt lat, eller er det rett og slett angst og depresjon som holder meg tilbake, selv om jeg føler at jeg gjerne vil ha noe å gjøre?

Anonymkode: 8af4c...65e

Høres ut som angst

Anonymkode: 25df3...b77

[bouiuod]

Kanskje du er nervøs fordi det er så lenge siden du har jobbet?

Det er ikke enten "angst" eller "alt er lett". Folk uten angstdiagnose kan også bli stressa, nervøse, slitne, grue seg osv.

Uansett. Den beste kuren mot angst er som regel å utfordre angsten gradvis og gjøre det som trigger/ er vanskelig.

Om du unngår alt som gjør deg nervøs vil angsten vokse seg sterkere og sterkere.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, bouiuod skrev:

Kanskje du er nervøs fordi det er så lenge siden du har jobbet?

Det er ikke enten "angst" eller "alt er lett". Folk uten angstdiagnose kan også bli stressa, nervøse, slitne, grue seg osv.

Uansett. Den beste kuren mot angst er som regel å utfordre angsten gradvis og gjøre det som trigger/ er vanskelig.

Om du unngår alt som gjør deg nervøs vil angsten vokse seg sterkere og sterkere.

Hi her.

jeg har vært mellom jobber tidligere også, da jeg måtte bytte jobb etter/ midt i fødselspermisjon, og da var jeg praktisk talt «ute» av arbeidslivet i over ett år, og da følte jeg det ikke slik overhodet... men pga jobbsituasjonen som jeg nå er sykemeldt fra, så har jeg mistet ganske mye av troen på meg selv og på at jeg kan være en god arbeidstaker.. jeg vet ikke, jeg føler meg ikke vel med å ikke jobbe, men samtidig så klarer jeg ikke å ta steget, ikke vet jeg om jeg burde heller før jeg har kommer ordentlig igang med behandlingen(har byttet til ny behandling nå) jeg er veldig redd for at jeg ikke skal klare jobben og derfor bli sykemeldt igjen etter kort tid, noe som jo er ufattelig flaut ..

Anonymkode: 8af4c...65e

[bouiuod]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hi her.

jeg har vært mellom jobber tidligere også, da jeg måtte bytte jobb etter/ midt i fødselspermisjon, og da var jeg praktisk talt «ute» av arbeidslivet i over ett år, og da følte jeg det ikke slik overhodet... men pga jobbsituasjonen som jeg nå er sykemeldt fra, så har jeg mistet ganske mye av troen på meg selv og på at jeg kan være en god arbeidstaker.. jeg vet ikke, jeg føler meg ikke vel med å ikke jobbe, men samtidig så klarer jeg ikke å ta steget, ikke vet jeg om jeg burde heller før jeg har kommer ordentlig igang med behandlingen(har byttet til ny behandling nå) jeg er veldig redd for at jeg ikke skal klare jobben og derfor bli sykemeldt igjen etter kort tid, noe som jo er ufattelig flaut ..

Anonymkode: 8af4c...65e

Høres ut som dårlig selvtillit muligens er et større problem enn angsten, eller kanskje litt av årsaken?

Mestringsfølelse er vel noe av det som er best til å bygge selvtillit med, men da må man nok akseptere at det kan bli noe motgang også.

Det er ikke flaut om du ikke mestrer det med en gang, tenk heller at du er tøff som prøver.

Det er mange som har lignende problemer, og alle oppgående folk har forståelse for sånne ting. Fokuser på deg selv og ditt liv.

Samtidig, det er ikke lurt å presse seg for mye, men litt er bra.