Gjest Dumma Skrevet 14. april 2005 #1 Skrevet 14. april 2005 Jeg er litt trist i kveld, eller veldig trist. Trengte å være med kjæresten min. Bare bli holdt runt og føle meg elsket. Han er opptatt med prosjekt i hele kveld. Jeg spurte fint om han ikke ville komme hit etterpå, men svaret var nei - det ble for sent. Spurte så fint om ikke jeg kunne få komme en tur til han, om ikke annet bare for å sove inntil han. Men svaret er nei. Han skulle sent i seng og tildlig opp. Jeg hater meg selv fordi jeg ikke uten videre akspterer det. Vil jo vere sterk, men blir så svak. Føler meg avvist, og da ble jeg lissom enda mer trist. Hvorfor er det ikke bare å heve seg og klare seg aleine? Føler lissom at jeg trygla og ba, men uten positiv respons. Han pleier ikke avvise meg, kanskje derfor det var vanskelig å forstå? Har lissom ikke noe å slå i bordet med utenom at jeg trenger han...og det var ikke god nok grunn i følge han, for han ville være alene. Åååhhh...noen gode tips til hvordan jeg kan la være å føle meg avvist, når jeg føler at jeg ble det? Hvordan kan jeg bedre takle slike situasjoner? Føler meg så svak når jeg må trygle, og ikke får noe ut av det. Dette er sikkert ingen stor sak, men det føles nok litt værre fordi jeg virkelig trengte han. Føle meg litt elsket og verdifull. Ikke bare i veien...
Gjest Anonymous Skrevet 14. april 2005 #2 Skrevet 14. april 2005 Jeg vet hvordan du har det. Jeg har det ofte på samme måten. Du må bare lære deg å si til deg selv at "denne følelsen her går over". Å så prøver du å sove litt eller gjøre noe annet. Jeg har lært at det ikke hjelper å dyrke opp triste tanker for da blir det en snøball effekt. Men andre ganger kan det hjelpe bare å grine, grine masse og få det ut, og så sove litt. Jeg får av og til en slik trist følelse over meg (uten at jeg nødvendigvis vet hvorfor) og da da hjelper det å grine til du ikke griner mer og så tenke på noe annet. Lykke til! Kjæresten din er like glad i deg for det. Han bare vet ikke at du trenger han når du ikke har sagt noe til han.
Gjest Dumma Skrevet 14. april 2005 #3 Skrevet 14. april 2005 Tusen takk for støtte Jeg er vel en ganske humørsyk person som svinger i øst og vest...Jeg fortale han at jeg trengte han, men han mente jeg burde respektere at han ville være alene, og forstå hans behov. Ble vel ekstra vanskelig når mitt behov var stikk motsatt i kveld...
Gjest Anonymous Skrevet 17. april 2005 #4 Skrevet 17. april 2005 Hvis du føler deg sånn ofte, så er det kanskje noe feil i forholdet? Kanskje han ikke er så seriøs som deg?
Gjest Anonymous Skrevet 17. april 2005 #5 Skrevet 17. april 2005 Hvis han var opptatt med jobbing hele kvelden, forstår jeg godt at han bare vil hjem og sove etterpå, uten å komme på besøk til deg eller du til han. Jobber selv i prosjekter, og av og til er det så hektisk at jeg ikke orker å være sosial. Heldigvis har jeg en kjæreste som forstår det, og som ikke blir furten om jeg sier at jeg ikke orker å treffe han ikveld. Jeg kjenner dere ikke, men husk at du kan ikke alltid få dine behov dekket. Av og til må du tåle at noen andre bestemmer. Lykke til!
Gjest gjesta Skrevet 17. april 2005 #6 Skrevet 17. april 2005 Men skjer det ofte at han sier nei? Eller er det bare det at du trenger han sårt, og at det ikke passer for han av & til? Prøv å tenk, han er like glad i deg fordet Kos deg med film eller venner, og gled deg til du ser ham igjen. Viktig at du koser deg i eget selskap, så du ikke blir så avhengig av ham, det er ikke bra for noen av dere...
Gjest flåpakly Skrevet 17. april 2005 #7 Skrevet 17. april 2005 Du virker umoden på meg. Man kan ikke klamre seg til noen og trygle og be om at de skal gjøre som du ønsker fordi du virkelig trenger det. Hm, det her høres ut som en av de derre teite reklamene "...fordi du fortjener det". Forståelse og respekt må gåvbegge veier, ikke bare til fordel for den parten som har problemer med seg selv. Men det er en nesten uoverkommelig sannhet å svelge for den sårbare som søker trygghet og bekreftelse hos en annen.
Gjest the imp Skrevet 17. april 2005 #8 Skrevet 17. april 2005 Jeg kan forstå reaksjonen din, og det er lov å føle at man trenger noen. Dessverre må man bare akseptere at selv om man trenger en person så kan h*n ikke alltid være der for deg. Det betyr ikke at h*n ikke ønsker å være der for deg, eller elsker deg noe mindre. Er man nedfor fra før og så får avslag er det utrolig lett å ta det hardere enn det som egentlig er "nødvendig". Man tenker det verste, og føler at alt er håpløst, selv om det ikke stemmer. Vet så alt for godt hvordan det er. Dersom dette er noe som så og si aldri skjer så tror jeg du må prøve å tenke at dette ikke er noe som skjer ofte, det betyr ikke at han ikke elsker meg, han bare har ikke tid akkurat nå. Men dersom det begynner å skje ofte, og han etterhvert viser mindre og mindre forståelse for at du har behov for å føle deg elsket må du ta det opp med han.
Gjest Dumma Skrevet 18. april 2005 #9 Skrevet 18. april 2005 Jeg er sikkert umoden til tider, eller mister lett kontroll over den fornuftige siden av meg selv når jeg har triste dager. Selvsagt bør jeg respektere han. Vet at jeg kanskje bruker opp min kvote om jeg maser. Samtidig er det godt om noen bryr seg når jeg for en gangs skyd sier - nå trenger jeg deg! Prøver i det lengste å takle det alene. Sikkert dumt alt i sammen.
Gjest gjest1 Skrevet 18. april 2005 #10 Skrevet 18. april 2005 Jeg er sikkert umoden til tider, eller mister lett kontroll over den fornuftige siden av meg selv når jeg har triste dager. Selvsagt bør jeg respektere han. Vet at jeg kanskje bruker opp min kvote om jeg maser. Samtidig er det godt om noen bryr seg når jeg for en gangs skyd sier - nå trenger jeg deg! Prøver i det lengste å takle det alene. Sikkert dumt alt i sammen. Det er ikke dumt i det hele tatt. Alle kan ha sine dårlige dager, og alle kan ha en dag de er veldig opptatt. Håper det ordner seg. Ikke hør på slike tulleinnlegg du
Krølltoppen Skrevet 18. april 2005 #11 Skrevet 18. april 2005 Det eneste jeg vet er at du IKKE er dum! Synes du viser mye selvinnsikt her jeg. :-) Du skriver at du blir redd avvisning når du er nedfor og deppa, men egentlig skjønner at han noen ganger har behov for å sette egne behov først. Er det noe du kan gjøre når du er deppa slik at du ikke havner i slike avvisnings situasjoner? Slik at du er opptatt med noe annet enn å savne ham?
Gjest Anonymous Skrevet 18. april 2005 #12 Skrevet 18. april 2005 Du tar feil når du kaller deg selv dumma. Men du er kanskje litt på villspor når du trenger hans bekreftelse og nærvær for å føle at du er verd noe. Dette bør både jenter og gutter ha en trygghet på i seg selv. Jeg får inntrykk av at du trenger å bli litt mer selvstendig og ikke være så opphengt i at han skal bekrefte deg. Først når man kan elske seg selv, kan man bli elsket tilbake...
Gjest Soldier Skrevet 18. april 2005 #13 Skrevet 18. april 2005 Mange jenter legger ut egoistiske snubletråder for menn, slik at de blir til hinder for hans karrierepotensiale. Trist. Men på et eller annet tidspunkt slår det tilbake på på jenta. Ofte ganske grusomt.
Gjest Gjesta Skrevet 19. april 2005 #14 Skrevet 19. april 2005 Du må passe deg for å ikke bli for avhengig av han. jeg ville funnet på noe annet om kjæresten min jobbet den kvelden. Tatt meg en tur på byen med venninner eller gått en lang tur med hunden. Jeg tror det er helt nødvendig i et forhold at begge får litt pusterom. Jeg hadde blitt helt sprø hvis jeg hadde en så avhengig kjæreste iallefall!
Gjest gjest1 Skrevet 19. april 2005 #15 Skrevet 19. april 2005 Jeg hadde nok i mange tilfeller reagert på samme måte som deg, jeg tar sånne ting veldig fort personlig...(veldig dumt men..) Bli liksom litt lei meg når jeg bli avvist :-( Etterhvert har jeg lært meg og tenke meg selv inn i motpartens situasjon, og ikke ta det riktig så personlig.. og dette gjør ting mye lettere.. Men jeg forstår deg veldig godt
Gjest seroxata Skrevet 19. april 2005 #16 Skrevet 19. april 2005 huffda, du er ikke dum! Jeg har følt og gjort det samme som deg ofte! og man tar det personlig! Når man er glad i en person, og føler seg trist, så vil en selvfølgelig ha den personen der! Men klart, ikke alltid det er så lett å få til, for den andre.. han mener ikke noe vondt med det, men menn er ikke tankelesere, og de fungerer ikke akkurat som oss... han visste sikkert ikke hvordan det hang sammen for deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå