Noen forskere her?

[Gjest Anonymous]

Hvordan tok du utdannelsen din?

Og: Hvor og hva jobber du med nå?

Håper noen kan hjelpe meg

[Gjest Anonymous]

Jeg har den lengste utdannelsen fra Universitet i Norge og utlandet og vet at jeg aldri har lyst til å drive med forskning. Det ser ensomt, teoretisk og kjedelig ut.

Jeg trives best med å jobbe i et større konsulentselskap i Oslo eller utlandet. Der treffer jeg mange ulike folk, tjener bra med penger og har det gøy på jobb.

[Gjest Anonymous]

dytter denne oppover i håp om flere svar

[Gjest Gjesta]

Jeg jobber med forskning, dvs er i innspurten av en fireårig doktorgrad ved ett av universitetene. Jeg trives veldig godt med det jeg holder på med, men har hatt seriøse tvil underveis, blant annet mht relevansen av det jeg gjør (teoretisk rettet), om jeg i det hele tatt får jobb, om jeg har spisse nok albuer til å komme meg fram, om jeg takler alt bullshit og smalltalk som tydeligvis er A&O for å komme seg fram.

Positivt er at du er din egen herre, og får jobbe med temaer som opptar deg. I tillegg at du får bruke arbeidstiden til faglig oppdatering, og kan reise ut for å presentere arbeidet ditt for andre, for å få tilbakemelding i etterkant.

Pyton er presset; alltid å være produktiv, lange dager der du føler at du aldri får gjort nok (12-timers dager er mer normen enn unntaket, og de fleste jobber i tillegg helger), og på stipendiatnivå er ikke lønna til å hoppe i taket for.

Men jeg kommer nok til å søke videre, og forsøke å klore meg fast så godt jeg kan. Man tar ikke 10-års universitetsutdanning ellers.

[Gjest Snart medlem?]

Jeg holder på med 3-årig PhD-grad (doktorgrad) i utlandet, og driver dermed med forskning. Er ca halvveis i forløpet. Som Lilith sier er det både og. Man er sin egen herre, og kan jobbe når man vil hele dagen/året, men samtidig er det lett for at man står fast i arbeidet sitt. Det kreves at man er produktiv og kreativ hele tiden, og det skaper mye press.

Har i utgangspunktet tenkt å fortsette som forsker etter jeg er ferdig med dette. Skal vel alltid få en jobb også, ettersom jeg forsker i et ganske nytt felt. Alternativt har jeg tenkt å starte bedrift sammen med en rekke andre.

[ashera]

Kan ikke annet enn å skrive under på Liliths innlegg. Jeg er i akkurat samme situasjon, og synes hun gir en god beskrivelse av denne situasjonen.

[nyibyen]

Jeg har studert i 6 år i utlandet, og jobber nå som forsker på et prosjekt ved et universitet i norge. Mitt fagfelt er så lite (mitt studium finnes ikke i Norge) at jeg ble rådet til IKKE å ta doktorgrad hvis jeg ikke absolutt ville, for det var så få jobber likevel, og så få personer kvalifisert innen fagområdet, at en doktorgrad ikke åpnet nye muligheter som ellers ikke var tilgjengelige.

Det er jeg veldig glad for, tror ikke jeg hadde hatt motivasjon til 4 nye år i utlandet, selv om jeg faktisk ble tilbydt stipend på universitetet mitt der!

[Gjest Anonymous]

Jobber med en forskerutdanning (phD) etter seks år på universitetet.

Jeg har spurt meg mang en gang hvorfor, og har vel kommet fram til at det viktigste må være at faget er et mål for deg, og ikke et middel. Det sistnevnte er det for meg, og da blir det litt tung å grave seg ned den siste lille millimeteren for at det du driver med skal være publiseringsverdig og nyskapende (i pedantisk forskningsøyemed).

Spør du enhver stipendiat om hvordan det går med forskningen får de alle som en nervøse rykninger, og går i forsvar Tror det er lett å la jobben henge over deg kontinuerlig, og presset for å produsere og komme opp med noe nytt, kan være tøft og fort gi deg dårlig samvittighet.

Men alt i alt driver jeg med relativt anvendt forskning, og denne ekstra tiden på universitet føler jeg gir meg mer og bredere kompetanse, noe som gjerne er det motsatte av normalen.

[Gjest Anonymous]

Jobber som doktorgradsstudent etter 6 års utdannelse på Universitet. Ensomt, hardt, morsomt og kreativt!!

[Trudi]

Startet dere med PhD'en rett etter utdannelsen eller jobba dere først? Er VELDIG i tvil om jeg skal gå rett på eller vente et par år. Har dere noen tanker om dette?

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde et halvt år mellom hovedfag og PhD. Og det var egentlig ikke meningen å starte så tidlig med doktorgraden. Men jeg fikk anbefalt om å søke på alt jeg kom over rett og slett fordi det som regel tar noen år og en del søknader før man kommer gjennom nåløyet. I tillegg får man tilbakemelding på prosjektbeskrivelsen når man søker åpne stipender, og ut i fra tilbakemeldingen kan man jo forbedre søknaden til neste gang. Men nå var jeg så heldig å treffe blink ved første søknad.

Jeg vil anbefale deg å vente litt. Om du har muligheten, så forsøk å få timelærerstillinger og annet relevant innenfor faglfeltet ditt, slik at du er et fjes i miljøet og gjerne også har litt tid å tenke/lese ting relevant for prosjektet ditt. Jeg synes det er tungt nå å arbeide med et umodnet prosjekt, samtidig som jeg ikke har undervisningserfaring.

[Gjest Anonymous]

Jeg jobbet 1 år før ph.d. Hadde egentlig ikke drømt om å begynne med doktorgrad, men ble tipset om en prosjekt og anbefalt å søke. Tenkte det var en once in a lifetime sjanse i og med at hovedproblemet ofte er å få finansert en ph.d. Er du veldig motivert, vil jeg anbefale deg også å søke i utlandet. Tror det kanskje er bedre.......