Forstår meg ikke på kolleger, hersketeknikker?!

[AnonymBruker]

Okey, så jeg jobber i et team med mange kvinner. Vi er alle i 30-40 årene. Hver dag så går vi samlet sammen til lunsj. Problemet er at lunsjen pinlig og vond for meg! Ingen av kollegene tar initiativ til å innlede samtale med meg. De snakker kun om egne ting. Jeg stiller oppfølgningsspørsmål og kommer med innspill til samtalene, men blir regelrett ignorert. De svarer kort eller unnlater å svare. Jeg har prøvd å heve stemmen, snakke saktere for å bli forstått, snakke fortere for å komme til i samtalen. Men resultatet er det samme. Jeg er luft for dem. 

Jeg ble drittlei, og begynte å spise lunsj til andre tider. Men da fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke spiser lunsj med dem lenger. Noen reagerte med å slutte å hilse. 

Jeg er avhengig av disse kollegene da vi har noe faglig samarbeid. Men hvordan komme inn på folk som er totalt uinteressert i deg?! Drittlei hele gjengen. Synd at jeg liker jobben min godt. 

Anonymkode: 852ac...975

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Okey, så jeg jobber i et team med mange kvinner. Vi er alle i 30-40 årene. Hver dag så går vi samlet sammen til lunsj. Problemet er at lunsjen pinlig og vond for meg! Ingen av kollegene tar initiativ til å innlede samtale med meg. De snakker kun om egne ting. Jeg stiller oppfølgningsspørsmål og kommer med innspill til samtalene, men blir regelrett ignorert. De svarer kort eller unnlater å svare. Jeg har prøvd å heve stemmen, snakke saktere for å bli forstått, snakke fortere for å komme til i samtalen. Men resultatet er det samme. Jeg er luft for dem. 

Jeg ble drittlei, og begynte å spise lunsj til andre tider. Men da fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke spiser lunsj med dem lenger. Noen reagerte med å slutte å hilse. 

Jeg er avhengig av disse kollegene da vi har noe faglig samarbeid. Men hvordan komme inn på folk som er totalt uinteressert i deg?! Drittlei hele gjengen. Synd at jeg liker jobben min godt. 

Anonymkode: 852ac...975

Jeg endte med å bytte jobb. Fikk en bedre arbeidsplass hvor jeg både like miljøet og selve jobben.

Anonymkode: 168f5...83c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble drittlei, og begynte å spise lunsj til andre tider. Men da fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke spiser lunsj med dem lenger. Noen reagerte med å slutte å hilse. 

Hva svarte du da?

Anonymkode: f2f40...72c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva svarte du da?

Anonymkode: f2f40...72c

Jeg fant på en unnskyldning, men sa ikke den egentlige grunnen fordi jeg er konfliktsky. 

Anonymkode: 852ac...975

[Gjest O.G.]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okey, så jeg jobber i et team med mange kvinner. Vi er alle i 30-40 årene. Hver dag så går vi samlet sammen til lunsj. Problemet er at lunsjen pinlig og vond for meg! Ingen av kollegene tar initiativ til å innlede samtale med meg. De snakker kun om egne ting. Jeg stiller oppfølgningsspørsmål og kommer med innspill til samtalene, men blir regelrett ignorert. De svarer kort eller unnlater å svare. Jeg har prøvd å heve stemmen, snakke saktere for å bli forstått, snakke fortere for å komme til i samtalen. Men resultatet er det samme. Jeg er luft for dem. 

Jeg ble drittlei, og begynte å spise lunsj til andre tider. Men da fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke spiser lunsj med dem lenger. Noen reagerte med å slutte å hilse. 

Jeg er avhengig av disse kollegene da vi har noe faglig samarbeid. Men hvordan komme inn på folk som er totalt uinteressert i deg?! Drittlei hele gjengen. Synd at jeg liker jobben min godt. 

Anonymkode: 852ac...975

Men sa du hvorfor du ikke lenger åt lunsj med dem?

[Gjest O.G.]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fant på en unnskyldning, men sa ikke den egentlige grunnen fordi jeg er konfliktsky. 

Anonymkode: 852ac...975

Da kan du jo egentlig litt for det selv.

[AnonymBruker]

Er litt i samme situasjon selv. Under lunsjen er det ingen som «hører» meg med mindre jeg venter til et sekund hvor det er helt stille og jeg snakker høyt. Dersom noen andre innleder en samtale omtrent samtidig, eller et halv sekund etter meg så er det den personen de andre svarer. 

Jeg ser meg om etter en annen jobb. 

Anonymkode: 1a212...4d8

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er litt i samme situasjon selv. Under lunsjen er det ingen som «hører» meg med mindre jeg venter til et sekund hvor det er helt stille og jeg snakker høyt. Dersom noen andre innleder en samtale omtrent samtidig, eller et halv sekund etter meg så er det den personen de andre svarer. 

Jeg ser meg om etter en annen jobb. 

Anonymkode: 1a212...4d8

Det er slitsomt å ha det sånn+ at det tærer på selvtilliten. Ts.

Anonymkode: 852ac...975

[AnonymBruker]

Det Blir tydeligvis ikke folk av folk selv med utdannelse og fast jobb. Tenk at voksne mennesker kan oppføre seg sånn mot andre. Så jævelig ! Kanskje du burde spørre en hvorfor de er sånn mot deg? Kleint Men da slipper du jo å lure !! Høres faen meg ut som barneskolen, jeg blir matt..! 

Anonymkode: 60c1c...c99

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det Blir tydeligvis ikke folk av folk selv med utdannelse og fast jobb. Tenk at voksne mennesker kan oppføre seg sånn mot andre. Så jævelig ! Kanskje du burde spørre en hvorfor de er sånn mot deg? Kleint Men da slipper du jo å lure !! Høres faen meg ut som barneskolen, jeg blir matt..! 

Anonymkode: 60c1c...c99

Jeg tenker at det er litt "sosialt selvmord" å spørre om noe sånt. Jeg innbiller meg at disse kvinnene kommer til å benekte det hele, og jeg vil bli utpekt som den "sure og sytete". De kan da ikke unngå å legge merke til at jeg blir lei meg..

TS

Anonymkode: 852ac...975