AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #1 Skrevet 7. mars 2019 Er så sliten og lei av å aldri få det til. Føler meg emosjonelt utmattet og har få til ingen jeg kan snakke med det om. Vi er et par i øvre del av tjueårene og har prøvd nå i oppimot et år. I starten var det gøy og spennende å prøve, nå er det blitt mitt hovedfokus i hverdagen og det er det jeg tenker på 90% av dagen. Men helt fra starten av når vi har nevnt at vi prøver til familie og nære venner har de sagt at jeg ikke må stresse med det, fordi da tar det lang tid. Og det er her det blir frustrerende for meg. For jeg har aldri stresset med det, før nå inntil nylig. Men når jeg får høre mas om stress hver gang svigermor spør om hvordan prøvingen går, føler jeg at jeg ikke kan snakke med noen om det. Fordi jeg er redd for at jeg oppleves som stresset og manisk og at det er derfor jeg ikke blir gravid. At det er min feil, på en måte.. Sukk. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men ønsker bare å lette litt på trykket? Høre andres erfaringer kanskje? Ønsker alle prøvere en god dag ❤️ Anonymkode: 4a619...1f3 2
Havfrue8 Skrevet 7. mars 2019 #2 Skrevet 7. mars 2019 Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det! Slitsomt at alle påpeker at man ikke skal stresse med det. Det er ikke nødvendigvis stress.. Jeg mener at dersom man prøver når man har eggløsning osv, så legger man tilrette for å bli gravid. Det hjelper ikke bare «å ikke stresse»..
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #3 Skrevet 7. mars 2019 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er så sliten og lei av å aldri få det til. Føler meg emosjonelt utmattet og har få til ingen jeg kan snakke med det om. Vi er et par i øvre del av tjueårene og har prøvd nå i oppimot et år. I starten var det gøy og spennende å prøve, nå er det blitt mitt hovedfokus i hverdagen og det er det jeg tenker på 90% av dagen. Men helt fra starten av når vi har nevnt at vi prøver til familie og nære venner har de sagt at jeg ikke må stresse med det, fordi da tar det lang tid. Og det er her det blir frustrerende for meg. For jeg har aldri stresset med det, før nå inntil nylig. Men når jeg får høre mas om stress hver gang svigermor spør om hvordan prøvingen går, føler jeg at jeg ikke kan snakke med noen om det. Fordi jeg er redd for at jeg oppleves som stresset og manisk og at det er derfor jeg ikke blir gravid. At det er min feil, på en måte.. Sukk. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men ønsker bare å lette litt på trykket? Høre andres erfaringer kanskje? Ønsker alle prøvere en god dag ❤️ Anonymkode: 4a619...1f3 Fy søren, du skriver akkurat det som er mitt problem og! Sååå godt å høre andre har samme tanker og problemer.. Vi har prøvd i 7 måneder, og jeg har ikke stresset "veldig" med det før den siste måneden. Jeg kan absolutt ikke snakke med venninner om det lengre for de sier bare "ikke stress", "det skjer når det skjer" osv, og jeg blir like forbanna hver gang de sier det. Så fra nå av orker jeg ikke snakke med venninner om det lengre. Skulle gjerne hatt noen å snakke med som var i samme situasjon som meg:/ Jeg slites ut mentalt av dette, er skikkelig deprimert, og gråter mye (det høres sikkert helt sykt ut, men er fakta). Vil selvfølgelig at det skal skje fortest mulig, og dermed er det vanskelig å ikke tenke på det.. Det er hovedfokuset mitt hver eneste dag. Sexlivet er dårlig, fordi vi har sex bare for å prøve å bli gravid, begge er slitne.. Anonymkode: 61900...851 1
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #4 Skrevet 7. mars 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Fy søren, du skriver akkurat det som er mitt problem og! Sååå godt å høre andre har samme tanker og problemer.. Vi har prøvd i 7 måneder, og jeg har ikke stresset "veldig" med det før den siste måneden. Jeg kan absolutt ikke snakke med venninner om det lengre for de sier bare "ikke stress", "det skjer når det skjer" osv, og jeg blir like forbanna hver gang de sier det. Så fra nå av orker jeg ikke snakke med venninner om det lengre. Skulle gjerne hatt noen å snakke med som var i samme situasjon som meg:/ Jeg slites ut mentalt av dette, er skikkelig deprimert, og gråter mye (det høres sikkert helt sykt ut, men er fakta). Vil selvfølgelig at det skal skje fortest mulig, og dermed er det vanskelig å ikke tenke på det.. Det er hovedfokuset mitt hver eneste dag. Sexlivet er dårlig, fordi vi har sex bare for å prøve å bli gravid, begge er slitne.. Anonymkode: 61900...851 TS her. Akkurat sånn har jeg det også, orker ikke nevne det for folk en gang, fordi jeg blir stemplet som stresset så fort jeg nevner at jeg har mensen. Er urettferdig 😔 Men godt å lese at jeg ikke er alene. God klem til deg ❤️ Anonymkode: 4a619...1f3
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #5 Skrevet 7. mars 2019 Nettopp derfor jeg ikke har sagt til noen at vi prøver verken privat eller på jobb. Jeg vet garantert at det kommer til å bli mas! For meg hjelper det å lufte tankene her inne i stedenfor med personer i samme båt som meg. Anonymkode: 20818...8cc 4
Havfrue8 Skrevet 7. mars 2019 #6 Skrevet 7. mars 2019 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Fy søren, du skriver akkurat det som er mitt problem og! Sååå godt å høre andre har samme tanker og problemer.. Vi har prøvd i 7 måneder, og jeg har ikke stresset "veldig" med det før den siste måneden. Jeg kan absolutt ikke snakke med venninner om det lengre for de sier bare "ikke stress", "det skjer når det skjer" osv, og jeg blir like forbanna hver gang de sier det. Så fra nå av orker jeg ikke snakke med venninner om det lengre. Skulle gjerne hatt noen å snakke med som var i samme situasjon som meg:/ Jeg slites ut mentalt av dette, er skikkelig deprimert, og gråter mye (det høres sikkert helt sykt ut, men er fakta). Vil selvfølgelig at det skal skje fortest mulig, og dermed er det vanskelig å ikke tenke på det.. Det er hovedfokuset mitt hver eneste dag. Sexlivet er dårlig, fordi vi har sex bare for å prøve å bli gravid, begge er slitne.. Anonymkode: 61900...851 Ikke glem å kose dere med sexen, da! Det å prøve og stresse er én ting. Når sexen blir ødelagt av dette skjønner jeg godt at du blir sliten! Kanskje dere skal ta en liten helgetur eller noe, så at det i hvertfall kommer noe hyggelig ut av prøvingen? 1
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #7 Skrevet 7. mars 2019 7 minutter siden, Havfrue8 skrev: Ikke glem å kose dere med sexen, da! Det å prøve og stresse er én ting. Når sexen blir ødelagt av dette skjønner jeg godt at du blir sliten! Kanskje dere skal ta en liten helgetur eller noe, så at det i hvertfall kommer noe hyggelig ut av prøvingen? Godt råd om helgetur, men helt ærlig så forsvinner kosen for vår del når man er langtidsprøver... Anonymkode: 20818...8cc
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #8 Skrevet 7. mars 2019 Ingen seriøs forskning støtter at stress med å bli gravid forhindrer en graviditet. Det er helt feil og du skal ikke føle at dette er din feil. Det er en myte som florerer og det er tydeligvis svært vanskelig å bli kvitt den. Når dere har prøvd i ett år så kan dere starte på utredning. Anonymkode: 7ee24...1e6 6
Vera Skrevet 7. mars 2019 #9 Skrevet 7. mars 2019 Fordi, det desverre er slik at mange ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon. Fordi de selv HAR barn, og fikk dem uten å prøve så veldig. Det er så lett å tenke at alle er lik seg selv, og siden de ikke prøvde lenge for å bli gravide må det nødvendigvis gjelde for alle andre også. Det er rett og slett lite gjennomtenkt. Samtidig så er det nok også en viss sannhet i at stress ofte gjør det vanskeligere - selv om jeg skjønner inderlig godt at du blir stresset! Herregud, jeg stresser sinnsykt med å gå 3 kg ned i vekt, det kverner rundt i hodet konstant - selv om jeg ikke vil det, og jeg føler for å slå hardt når noen sier «du må slutte å stresse, du trenger ikke gå ned i vekt» Dette er en bagatell ifht ditt problem, satt på spissen, jeg prøver bare å si at jeg skjønner inderlig godt at du blir stresset og lei over dette. Krysser fingrene for magisk strek på pinnen din! 1
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #10 Skrevet 7. mars 2019 Derfor har jeg ikke fortalt noen at vi prøver. Orker ikke mas om hvordan det går eller hva er galt osv. Om vi ikke får barn, så skal ingen få vite hvorfor. Forteller bare da at vi ikke ønsker barn. Orker ikke blikkene og at folk skal syns synd på meg mens dem sitter der og popper ut unger og kommer med dumme kommentarer som «herregud vi prøvde ikke engang skjedde den gangen vi hadde sex en gang!» Ååå som jeg hater å høre det. Misforstå meg rett jeg ønsker ikke dette for noen å være ufrivillig barnløs, men klarer ikke la være å bli sjalu og sint. Er så lei av alle som poster på Facebook om at de venter barn 😥 Godt jeg så denne tråden så jeg bare kan få ut frustrasjonen min. Jeg har hvertfall lært at jeg ikke skal gni en evt. graviditet i trynet på noen eller på sosiale medier. Anonymkode: 6cefb...4fb 1
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #11 Skrevet 7. mars 2019 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Derfor har jeg ikke fortalt noen at vi prøver. Orker ikke mas om hvordan det går eller hva er galt osv. Om vi ikke får barn, så skal ingen få vite hvorfor. Forteller bare da at vi ikke ønsker barn. Orker ikke blikkene og at folk skal syns synd på meg mens dem sitter der og popper ut unger og kommer med dumme kommentarer som «herregud vi prøvde ikke engang skjedde den gangen vi hadde sex en gang!» Ååå som jeg hater å høre det. Misforstå meg rett jeg ønsker ikke dette for noen å være ufrivillig barnløs, men klarer ikke la være å bli sjalu og sint. Er så lei av alle som poster på Facebook om at de venter barn 😥 Godt jeg så denne tråden så jeg bare kan få ut frustrasjonen min. Jeg har hvertfall lært at jeg ikke skal gni en evt. graviditet i trynet på noen eller på sosiale medier. Anonymkode: 6cefb...4fb Enig med deg! Jeg skal også tenke over hvordan jeg ter meg hvis jeg er så heldig og blir gravid engang . Og jeg skal hvertfall ikke spørre om «når skal dere ha barn da» det er på tide med søsken til barnet nå» og listen er lang av dumme/tankeløse kommentarer fra folk. Anonymkode: 20818...8cc
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #12 Skrevet 7. mars 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Enig med deg! Jeg skal også tenke over hvordan jeg ter meg hvis jeg er så heldig og blir gravid engang . Og jeg skal hvertfall ikke spørre om «når skal dere ha barn da» det er på tide med søsken til barnet nå» og listen er lang av dumme/tankeløse kommentarer fra folk. Anonymkode: 20818...8cc Hvorfor har folk behov for å si «ja når skal dere få barn da»?? Hva skal jeg si? Man kan jo ikke skrike ut «jeg får ikke barn!» Har en god venninne som dessverre ikke har fått barn etter mange års prøving. Hun var så lei av slike tankeløse kommentarer at hun har sluttet å gå på sosiale eventer og bursdager etc. Er så vondt for henne å stadig få spørsmål om hvordan det ligger an og hvor mange hun har mistet og hva som er galt. Er en tung prosess og skulle ønske folk hadde mer forståelse. Selv om de innerst inne ikke mener noe vondt. Anonymkode: 6cefb...4fb 1
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #13 Skrevet 7. mars 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor har folk behov for å si «ja når skal dere få barn da»?? Hva skal jeg si? Man kan jo ikke skrike ut «jeg får ikke barn!» Har en god venninne som dessverre ikke har fått barn etter mange års prøving. Hun var så lei av slike tankeløse kommentarer at hun har sluttet å gå på sosiale eventer og bursdager etc. Er så vondt for henne å stadig få spørsmål om hvordan det ligger an og hvor mange hun har mistet og hva som er galt. Er en tung prosess og skulle ønske folk hadde mer forståelse. Selv om de innerst inne ikke mener noe vondt. Anonymkode: 6cefb...4fb Jeg har god erfaring med være brutalt ærlig med sånne mennesker som maser. Jeg sa rett ut, "vi klarer ikke å få barn uten hjelp og selv med hjelp så vil det være vanskelig. Jeg håper vi er så heldige å få barn engang." Jeg kan love deg at de holdt kjeft og ikke fikk jeg masse dumme "tips" heller. Alle holdt helt kjeft. Folk tenker ikke og når de ikke tar hint og fortsetter maset, da må man sette de litt på plass. Anonymkode: 7ee24...1e6 3
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #14 Skrevet 7. mars 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor har folk behov for å si «ja når skal dere få barn da»?? Hva skal jeg si? Man kan jo ikke skrike ut «jeg får ikke barn!» Har en god venninne som dessverre ikke har fått barn etter mange års prøving. Hun var så lei av slike tankeløse kommentarer at hun har sluttet å gå på sosiale eventer og bursdager etc. Er så vondt for henne å stadig få spørsmål om hvordan det ligger an og hvor mange hun har mistet og hva som er galt. Er en tung prosess og skulle ønske folk hadde mer forståelse. Selv om de innerst inne ikke mener noe vondt. Anonymkode: 6cefb...4fb Det er vel typisk de som ikke har opplevd å slite med prøvingen. Og de som ikke tenker lenger enn sin egen nese , og de som bare er altfor nyskjerrig . Jeg forstår venninnen din godt, det frister jo ikke når man vet at man må sette på seg maska når spørsmålene kommer! Anonymkode: 20818...8cc
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #15 Skrevet 7. mars 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg har god erfaring med være brutalt ærlig med sånne mennesker som maser. Jeg sa rett ut, "vi klarer ikke å få barn uten hjelp og selv med hjelp så vil det være vanskelig. Jeg håper vi er så heldige å få barn engang." Jeg kan love deg at de holdt kjeft og ikke fikk jeg masse dumme "tips" heller. Alle holdt helt kjeft. Folk tenker ikke og når de ikke tar hint og fortsetter maset, da må man sette de litt på plass. Anonymkode: 7ee24...1e6 Ja, det er en mulighet. Men da vil jo alltid de samme folkene lure litt og analysere alt du gjør,spiser og drikker i etterkant. Og de vil synes synd på deg osv. Det orker jeg heller ikke, så for meg er det ikke et alternativ. Anonymkode: 20818...8cc
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #16 Skrevet 7. mars 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det er vel typisk de som ikke har opplevd å slite med prøvingen. Og de som ikke tenker lenger enn sin egen nese , og de som bare er altfor nyskjerrig . Jeg forstår venninnen din godt, det frister jo ikke når man vet at man må sette på seg maska når spørsmålene kommer! Anonymkode: 20818...8cc Ja tror akkurat dette med nysgjerrighet er en onde hos mange. Selv om de innerst inne vet at denne personen sliter så fortsetter de å spørre og grave. Anonymkode: 6cefb...4fb
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #17 Skrevet 7. mars 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, det er en mulighet. Men da vil jo alltid de samme folkene lure litt og analysere alt du gjør,spiser og drikker i etterkant. Og de vil synes synd på deg osv. Det orker jeg heller ikke, så for meg er det ikke et alternativ. Anonymkode: 20818...8cc Det vil de gjøre uansett, siden de vet dere er prøvere. Det er fryktelig vondt å hele tiden få slike spørsmål, da foretrekker jeg heller dårlige skjulte blikk på hva jeg spiser/drikker. Anonymkode: 7ee24...1e6
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #18 Skrevet 7. mars 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, det er en mulighet. Men da vil jo alltid de samme folkene lure litt og analysere alt du gjør,spiser og drikker i etterkant. Og de vil synes synd på deg osv. Det orker jeg heller ikke, så for meg er det ikke et alternativ. Anonymkode: 20818...8cc Slik tenker jeg også. Orker ikke de blikkene. Anonymkode: 6cefb...4fb
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #19 Skrevet 7. mars 2019 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det vil de gjøre uansett, siden de vet dere er prøvere. Det er fryktelig vondt å hele tiden få slike spørsmål, da foretrekker jeg heller dårlige skjulte blikk på hva jeg spiser/drikker. Anonymkode: 7ee24...1e6 Nei, Ingen som vet at vi prøver siden vi ikke har sagt det til noen Anonymkode: 20818...8cc
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #20 Skrevet 7. mars 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Er så sliten og lei av å aldri få det til. Føler meg emosjonelt utmattet og har få til ingen jeg kan snakke med det om. Vi er et par i øvre del av tjueårene og har prøvd nå i oppimot et år. I starten var det gøy og spennende å prøve, nå er det blitt mitt hovedfokus i hverdagen og det er det jeg tenker på 90% av dagen. Men helt fra starten av når vi har nevnt at vi prøver til familie og nære venner har de sagt at jeg ikke må stresse med det, fordi da tar det lang tid. Og det er her det blir frustrerende for meg. For jeg har aldri stresset med det, før nå inntil nylig. Men når jeg får høre mas om stress hver gang svigermor spør om hvordan prøvingen går, føler jeg at jeg ikke kan snakke med noen om det. Fordi jeg er redd for at jeg oppleves som stresset og manisk og at det er derfor jeg ikke blir gravid. At det er min feil, på en måte.. Sukk. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men ønsker bare å lette litt på trykket? Høre andres erfaringer kanskje? Ønsker alle prøvere en god dag ❤️ Anonymkode: 4a619...1f3 Bestill time for utredning via lege når dere har prøvd i 12mnd eller kjør privat med en gang? Det hjelper å få svar noe steder så du kan ha det bedre iallfall. Anonymkode: 64999...fe9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå