Tips til spillregler for gutt 10 år - jeg klarer ikke være rasjonell

[AnonymBruker]

Lang historie kort; jeg klandrer pc-spilling for å ha ødelagt familien min. Nå er guttungen begynt å fatte interesse for spill og jeg klarer ikke å tenke rasjonelt, så det ender som regel i krangling og kjefting. Jeg vet jeg ikke kan nekte helt, men jeg trenger tips. 

Hvilke regler har dere i forhold til spilling?

Anonymkode: 389ad...6bf

[AnonymBruker]

Hva er det han spiller? Spiller han med venner? Det vi har hatt som regel her er at han kan spille 1-2 kamp, en bane, runde (alt etter hvilket spill), hver dag, så lenge lekser er gjort, og at han har vært aktiv, som gått tur med hunden, lekt med noen, fotballtrening osv. 

I tillegg så gir jeg alltid beskjed i god tid før jeg vil at han skal skru av, sånn at han kan få gjøre seg ferdig. 

Anonymkode: 2477a...d38

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt en halvtime per dag, meb med mulighet for å spare opp om han dropper spilling noen dager. Fordi på enkelte spill har man knapt kommet igang på en halvtime. 

Anonymkode: 2855d...3ae

[AnonymBruker]

Han har spilt litt fortnite i det siste og det er etter det at jeg er blitt helt tussete.. Var liksom ikke noe problem når det var Fifa det gikk i, da avsluttet han når han fikk beskjed om det. Nå strekker han som regel ut tiden etter han har fått beskjed om å avslutte. «Vær så snill bare en runde til» om og om igjen. Også blir han irritert. 

Mest sannsynlig er han som de fleste 10-åringer. Men jeg har så utrolig dårlig erfaring med spilling fra forholdet til min eks. (Som også er guttens far)

 

Anonymkode: 389ad...6bf

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville sagt en halvtime per dag, meb med mulighet for å spare opp om han dropper spilling noen dager. Fordi på enkelte spill har man knapt kommet igang på en halvtime. 

Anonymkode: 2855d...3ae

En halvtime? Er ikke det lite? Har du forskjellige tider på hverdag og helg?

Anonymkode: 389ad...6bf

[AnonymBruker]

Vår tiåring får lov å spille litt etter lekser og plikter er gjort, vi var ikke satt noen tidsbegrensning, men ser an fra dag til dag. Han er umoden, sosialt litt klønete og faller veldig utenfor, er svært følsom og sårbar og følges ekstra opp av helsesøster osv. Ved spilling og TikTok har han fått mestringsfølelse, noe større sosialt nettverk og er MYE mer tilfreds. Det kommer stadig venner  over og de spiller sammen eller lager TikTok-videoer. Jeg følger med, men er ikke så streng på tiden han bruker på det fordi jeg ser at for han er dette enormt viktig og bidrar til mestring og vennskap. 

Så jeg tenker det er veldig individuelt. 

Anonymkode: 42e12...ba1

[estrella]

Vi prøver med en time skjermtid (altså switch, mobil, nettbrett). Noen ganger spiller han en time, noen ganger er det YouTube. Han får lov utenom å se på TV på kvelden med oss (han elsker Tid for hjem, dyrepasserne 😂 så da ser vi på det innimellom). Hovedårsaken til at han får lov til å spille 1 time er fordi han spiller mye ilag med kompiser online og fordi det faktisk er hans hovedinteresse (selv om vi ikke forstår det). Men han MÅ gjøre leksene først. Og han må hjelpe til hjemme.

 

Dog skal vi prøve å etablere en ny regel: å tjene inn spilletid. Det vil si han kan få spille/bruke skjerm like lenge som han er aktiv. Hvis han da er ute å hopper på trampolinen en halvtime har han tjent opp en halvtime med skjerm. Men dette bør også inkludere oss voksne - han har få venner å være med på fritiden og kun en aktivitet i uka. Så dermed må vi også engasjere oss, for å engasjere han (gå på tur langs sjøen, hagearbeid etc).

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vår tiåring får lov å spille litt etter lekser og plikter er gjort, vi var ikke satt noen tidsbegrensning, men ser an fra dag til dag. Han er umoden, sosialt litt klønete og faller veldig utenfor, er svært følsom og sårbar og følges ekstra opp av helsesøster osv. Ved spilling og TikTok har han fått mestringsfølelse, noe større sosialt nettverk og er MYE mer tilfreds. Det kommer stadig venner  over og de spiller sammen eller lager TikTok-videoer. Jeg følger med, men er ikke så streng på tiden han bruker på det fordi jeg ser at for han er dette enormt viktig og bidrar til mestring og vennskap. 

Så jeg tenker det er veldig individuelt. 

Anonymkode: 42e12...ba1

Ja jeg er helt enig i at det er individuelt.

Problemet mitt er vel bare at jeg ikke klarer å legge vekk mine negative følelser jeg har mot spilling. Så jeg klarer ikke tenke logisk rett og slett. Jeg blir rett og slett uvell av å bare høre han snakke om spilling😔

Mon tro hvor jeg kan få hjelp til å takle mine egne følelser, sånn at jeg kan klare å lage gode vaner for guttungen..

Anonymkode: 389ad...6bf

[AnonymBruker]

Fortnite er veldig avhengighetsskapende, derfor har det fått 12 års aldersgrense. Yngre barn sliter (enda mer) med å avslutte hvis de er sugd inn. Hvis pappaen snuste på spillavhengighet, ville jeg vært meget forsiktig. Jeg ville satt klokke til å ringe f.eks. Om mulig to alarmer, 5 min etter den andre. Den første alarmen - nå er det snart slutt begynn å avslutt - den siste alarmen - nå er det helt slutt. Hvis han ikke klarer å overholde den avtalen - ingen gaming dagen etter. Da vil han lære seg et mønster hvor det lønner seg å holde avtaler = mindre mas du må gjøre.

Anonymkode: 9dfdd...18f

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg er helt enig i at det er individuelt.

Problemet mitt er vel bare at jeg ikke klarer å legge vekk mine negative følelser jeg har mot spilling. Så jeg klarer ikke tenke logisk rett og slett. Jeg blir rett og slett uvell av å bare høre han snakke om spilling😔

Mon tro hvor jeg kan få hjelp til å takle mine egne følelser, sånn at jeg kan klare å lage gode vaner for guttungen..

Anonymkode: 389ad...6bf

Prøv å spille med han. Jeg tror det vil gi deg mer forståelse av gaming verdenen å delta. 

Jeg skjønner du ha bismak i munnen pga eksen om han var avhengig, men det burde ikke ungen få svi for.

Jeg kan selv sitte å game i timer til tider, men det skal selvfølgelig ikke gå utover plikter, barn, hjem og mann. 

Så lenge ungen er pliktoppfyllende, gjør lekser og er aktiv så synes jeg det er innafor å gå lov å koble av med gaming. Noen liker bøker, filmer, serier eller å strikke. Gaming blir det samme. En interesse og hobby. Men som alle andre hobbyer så skal det ikke gå på bekostning av livet.

Avtal på forhånd hvor lenge han kan spille. For hver gang han ikke avslutter når han får beskjed taper han 5 spillmimutter til neste gang. Men å slappe av med gaming når alt annet er unnagjort eller i helgene på en dårlig værdag eller etter å ha gjort ting sammen er helt innafor.

[AnonymBruker]

Sitat

Jeg ville sagt en halvtime per dag

😂 En halvtime er da ingenting. Da bør du ikke se på TV/serier mer enn 30 minutter selv, ellers er du dobbeltmoralsk. 

Det er ikke mye tid (på en hverdag) før du når opp i en 4-5 timer, spør du meg. 

Anonymkode: 32241...e16

[AnonymBruker]

Regel: lekser må gjøres, andre hus-oppgaver må gjøres.

Men hvorfor må spilling være en «negativ» ting, mens å «være aktiv» er positivt? Man lærer my av spill. Om det er slike spill som går over netter, så lærer barn andre språk, engelsk veldig godt! 

Kan og være andre positive sider med spilling:

https://www.nrk.no/vestfold/vil-bruke-dataspill-aktivt-i-skolen-1.8076686

Hvorfor skal man alltid gi inntryk av at spilling ikke er bra?  for mange finner gode venner gjennom spill (gjerne over hele verden), kjærester, og har egentlig et kjempe flott liv, hvorfor er det å «være aktiv» en så mye bedre måte å bruke tiden på...?

Men såklart en 10-åring trenger grenser. Jeg skjønner det. Men om alt som skal gjøres er gjort, hvorfor ikke få lov å bruke noen timer etter midddg og før legging på å spille, bare chille med venner? 😕 

Anonymkode: 66cd0...694

[Luciddreamer]

Mange ungdom i dag mangler mestringsfølelse og er sosialt utilpasse i livene sine. Dataspill kan være en fin læringsarena for språk, sosiale ferdigheter, strategisk tenkning, analytiske evner, kart og romforståelse, historie og man kan få venner der. Det er helt klart at noen typer spill er bedre en andre når det gjelder positiv utvikkling i hjernen. 

Jeg hadde nok satt meg ned med gutten og involvert meg i spillingen hans. Gjort research på hva slags spill som er positiv for utviklingen hans. Også hadde jeg ikke satt noen restriksjoner på spilltiden så sant han hadde gjort alt han skulle den dagen. Lekser og plikter først, så kan han få den velfortjente kosen etterpå. 

Å lage spillingen til et evig irritasjonsmoment og en negativ faktor tror jeg ikke lønner seg. Dataspill er ikke nødvendigvis noe mer negativt en om han skulle lese bøker avhengig av spillene. Tidene forandrer seg og før var det kanskje krangling om andre ting som lesning eller musikk. 

Tror du bør sette deg godt inn i de positive og negative sidene ved spilling og ha et åpent sinn. Jeg er i 30 årene og moren min angrer fælt på at hun ikke så det positive med spillingen min før jeg ble voksen. I dag har jeg fått meg jobb i IT bransjen kun basert på min selvlærte IT kunnskap. 

[AnonymBruker]

Jeg synes man skal være litt forsiktig når man tråkker på sånt. Jeg er ingen mor selv, men jeg kan innlyse om mine personlige tanker fra barneårene så kanskje du får et lite innblikk, noe å analysere ☺️

Mitt forhold til data / spill / serier, altså generelt hobbyen via data er at det reddet oppveksten min. For det første, jeg hadde ingen venner. Det at jeg ikke hadde venner gjorde at jeg ikke var inkludert i noe, jeg hadde kun mitt eget selskap og sjeldent søsken da jeg bodde hos far og de hos mor. Jeg var konstant hjemme, på skolen var jeg usynelig og følte meg bedriten pga det. Dette er ikke noe mobbehistorie for jeg ble ikke det.

Ihvertfall, min hobby og «sosiale liv» ble pc. Jeg satt inne ofte hele dagen, alene, og gjorde min ting. Det var sånn jeg overlevde, fikk inspirasjon, og en glede i hverdagen. Hadde det blitt tatt fra meg vil jeg si med hånda på hjerte at jeg hadde nok slitt med depresjon. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det uten pcen min. Det var det eneste jeg så fram til, og som fikk meg opp av senga uten å tenke på hvor bedriten skolen var. For det har mye å si, hvordan situasjonen på skolen er og min plass der.

Jeg er takknemlig for at faren min lot meg være, han maste sjeldent på meg fordi jeg tror han forstod det. Han ville ikke ta fra meg den tingen jeg likte å gjøre. Det kan høres litt horribelt ut, altså min situasjon i forhold til innlegget ditt og jeg sier IKKE at du skal la han spille så mye han vil, jeg mener ingenting om hva du burde gjøre.

Jeg føler at den sosiale delen av spillinga betyr så mye for noen, kanskje ungen på 10 år (ikke nødvendigvis din) ikke følte seg helt inkludert i vennegjengen men den ene tingen som feks Fortnite forsterket det båndet, og man føler man hører hjemme. Man er en del av noe. Mestringsfølelse etcetc. Forstår bekymringene dine, men prøv å ikke tenk så alt for mye på det verste som kan skje. Så lenge du har en viss kontroll så ordner det seg nok helt fint 😊

Jeg skrev en hel bibel her, beklager. Bare litt investert i emnet 😁 

Anonymkode: a251b...ba4

[AnonymBruker]

Ikke lag regler på tid - det funker gjerne mot sin hensikt. Da blir fokuset til ungene at de for all del ikke skal gå glipp av spilletiden sin.

Lag regler på når det er greit å spille. Og når det ikke passer seg å spille. Kanskje ikke kall det regler heller, men snakk om de sosiale rammene, og bli sammen enige om å finne en balanse. Involver ham i prosessen. For det du egentlig er ute etter, er at han skal lære selvregulering. Du kan sette strenge klokkeregler nå, men han vil vokse opp og flytte ut hvor din kontroll ikke rekker lengre. Da kan du risikere at det å flytte på hybel vil føles som et 'frislipp'.

Spesielt viktig om han har en far som spillingen tok overhånd for, og han spiller avhengighetsskapende spill. Noen har hjerner som er lettere for å bli avhengige. 

Du må legge grunnlaget nå, så han klarer å håndtere spilling på en sunn måte. 

Snakk med ham om det, åpent og rett fram. Hvordan oppleves det når han ikke klarer å avslutte? Hva kan hjelpe ham å avslutte?

Anonymkode: abfd1...ad7

[AnonymBruker]

Men jeg skjønner godt du har litt noia, og ikke helt klarer å være rasjonell, om du har opplevd å leve sammen med en som var blitt spilleavhengig ❤️ 

Du føler sikkert på en redsel for at sønnen skal ende opp på samme måten? 

Har du noen å snakke med? Du er jo klar over at du ikke makter å være helt rasjonell omkring dette, det er jo det viktigste, første steget, tenker jeg. Usikker på om det finnes noen instanser en kan henvende seg til? For høres ut som du har endel sortering å gjøre, som går på deg selv og dine reaksjoner. Hvor mye er et følt problem fra din sine, og hvor mye er reelt?

Anonymkode: abfd1...ad7

[AnonymBruker]

Til 7 åring så sier jeg at hvis han ikke slår av playstation når jeg sier det så tar vi bare vekk hele playstation. Det har fått han til å bli flinkere til å avslutte med en gang. Å minner han selvsagt på at nå er det 5 minutt igjen å spille så han er forberedt.

Anonymkode: eceeb...5e7

[AnonymBruker]

Kutt ut Fortnite, hvorfor ikke vente til han er 12? Det er som andre påpeker et sterkt avhengighetsskapende spill.

Anonymkode: 49c2b...fe0

[AnonymBruker]

Vi har ikke skjermtid, men de må prioritere viktige ting først. Det betyr lekser, husarbeid, fritidsaktiviteter, felles måltider, soving. 

Noen ganger må man hjelpe med regulering og prioritering, men etter hvert går det mer av seg selv. 

Jeg anbefaler å snakke med sønnen din og bli enige om hvordan dere gjør det. 

Jeg tror også at mange som er avhengig av spilling har problemer med impulskontroll og har ikke lært seg å prioritere. Og det må man kunne for å fungere i dagens samfunn. 

Anonymkode: fbb69...7e6

[Gjest BearMama]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kutt ut Fortnite, hvorfor ikke vente til han er 12? Det er som andre påpeker et sterkt avhengighetsskapende spill.

Anonymkode: 49c2b...fe0

De fleste spill er avhengighetsskapende om man er hektet.

Det er mye bedre å spille et spill ungen digger og heller lære ungen og regulere spillingen.

Endret 7. mars 2019 av BearMama