Mine innerste tanker om sex med min partner

[AnonymBruker]

Jeg er i en fortvilet situasjon -eller rettere sagt har jeg satt meg selv i en fortvilet situasjon.

 

Jeg har alltid vært ganske rar. I min unge voksentid var det enkelte partnere jeg kunne tenne skikkelig på gang etter gang. Men flesteparten av partnerne mine tente jeg bare på 1. og 2. gangen vi lå sammen. Etter det ble det rart og jeg begynte å tenke på andre ting og måtte fantasere om andre for å bli kåt og få orgasme. 

Som 20 åring møtte jeg min nåværende partner. Vi hadde mye og bra sex, selv om tenningen fra min side også  forsvant etter hvert. Men denne gangen  kan det hende at den forsvant fordi jeg ble gravid. Veldig tidlig å starte familie, jeg vet, men det føltes riktig og er ikke noe jeg angrer på. Vi har nå 3 barn og en lang historie sammen, et forhold som på mange måter er solid og trygt. 

Desverre har vi også en historie med svik og nesten utroskap. Han forelsket seg i en annen og inviterte henne med på trening og han maste på henne om å møte han. De jobbet sammen og flørtet mye. Så vidt jeg vet skjedde det ikke noe. Men det får jeg aldri vite. Jeg har heldigvis lagt selve hendelsen bak meg. Jeg er ikke lengre redd for å miste han. Jeg er der at jeg unner han spenning og forelskelse og den pakka, og hvis han møter noen som han liker bedre enn meg gjør det meg ikke så mye. Og sammen med denne utviklingen har jeg mistet all lysten for han. Jeg tror det dreier seg om at han aldri aldri har hatt lyst til å gjøre de tingene jeg sier at jeg liker. Han blir hard fort og vil stikke den inn med en gang, og for at jeg da skal bli kåt må jeg fantasere om at jeg har forspill med noen andre. Når jeg har kommet så langt i mitt imaginære forspill (mens han er i full gang med jokking) at jeg er klar til å bli penetrert er jeg så kåt at jeg kommer på få minutter. Jeg har gang på gang prøvd å snakke med min partner om mine tenningsmønstre. Men hittil har han blitt sur, usikker og sint når jeg forteller hva jeg ønsker. "Men jeg tenner ikke på det" er standard svar. I det siste har han faktisk tatt initiativ til å ønske å prøve forspill, at han tar på meg nedentil først... men at han ikke tenner på noe annet enn rask penetrering har brent seg fast i hjernen min. Det er liksom ikke det samme når noen gjør dette fordi de må og når noe  gjør det og blir grisekåt av det.. Hvis dere skjønner?

 

Han ønsker å prøve dette nå fordi jeg har mistet all lyst på han og fordi han er frustrert fordi han er i en periode med veldig høy lyst. Så for meg blir dette helt teit. Hvorfor har han ikke ønsket å tilfredsstille meg tidligere? Føler at tidligere tillitsbrudd og det faktum at han ikke har vært keen på å tilfredsstille meg før NÅ, 7 år senere har fått meg til å miste den siste lille piffen.. Jeg mener, tenk om han hadde fingret meg, tatt på fitta mi før sex, tatt på kroppen min, da jeg enda var nogen lunde tiltrukket til han, hvor deilig hadde det ikke vært? Hvorfor måtte det ta så mange år og sextørke i mange måneder til før han fikk opp øynene og turte å prøve noe av det jeg har sagt hele tiden at jeg savner? Det gjør meg så sint og fortvilet. Samtidig er vi blitt så gode venner og det faktum at han faktisk prøver nå, og at han har gått fra å være egoistisk og kjip på mange områder til å få mer selvinnsikt gjør at det føles ganske håpløst å gi opp forholdet nå som han prøver.

 

Dette gir meg litt samme følelsen som når en fyr har dritt seg ut og kommer med blomster krypende tilbake. Dama har ønsket seg blomster lenge men fikk det aldri før han var redd for å miste henne. Han oppfører seg fint i noen dager før alt er som før -tilogmed det han sa unnskyld for blir gjort om igjen og han har tydeligvis ikke lært noen ting.  

 

Av like vel tar jeg meg i å fantasere meet og mer om andre, og ett sterkt ønske om å få være låt og forelsket igjen i løpet av mitt fortsatt lange liv er sterkt tilstede. Er det håp for oss, tror dere?

Anonymkode: 15300...fda

[AnonymBruker]

Det virker ikke som at dere tenner spesielt på hverandre. Men det er alltid håp. Dere er gode venner og da burde dere kunne finne ut av disse problemene.

 

Anonymkode: 38ebb...186

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en fortvilet situasjon -eller rettere sagt har jeg satt meg selv i en fortvilet situasjon.

 

Jeg har alltid vært ganske rar. I min unge voksentid var det enkelte partnere jeg kunne tenne skikkelig på gang etter gang. Men flesteparten av partnerne mine tente jeg bare på 1. og 2. gangen vi lå sammen. Etter det ble det rart og jeg begynte å tenke på andre ting og måtte fantasere om andre for å bli kåt og få orgasme. 

Som 20 åring møtte jeg min nåværende partner. Vi hadde mye og bra sex, selv om tenningen fra min side også  forsvant etter hvert. Men denne gangen  kan det hende at den forsvant fordi jeg ble gravid. Veldig tidlig å starte familie, jeg vet, men det føltes riktig og er ikke noe jeg angrer på. Vi har nå 3 barn og en lang historie sammen, et forhold som på mange måter er solid og trygt. 

Desverre har vi også en historie med svik og nesten utroskap. Han forelsket seg i en annen og inviterte henne med på trening og han maste på henne om å møte han. De jobbet sammen og flørtet mye. Så vidt jeg vet skjedde det ikke noe. Men det får jeg aldri vite. Jeg har heldigvis lagt selve hendelsen bak meg. Jeg er ikke lengre redd for å miste han. Jeg er der at jeg unner han spenning og forelskelse og den pakka, og hvis han møter noen som han liker bedre enn meg gjør det meg ikke så mye. Og sammen med denne utviklingen har jeg mistet all lysten for han. Jeg tror det dreier seg om at han aldri aldri har hatt lyst til å gjøre de tingene jeg sier at jeg liker. Han blir hard fort og vil stikke den inn med en gang, og for at jeg da skal bli kåt må jeg fantasere om at jeg har forspill med noen andre. Når jeg har kommet så langt i mitt imaginære forspill (mens han er i full gang med jokking) at jeg er klar til å bli penetrert er jeg så kåt at jeg kommer på få minutter. Jeg har gang på gang prøvd å snakke med min partner om mine tenningsmønstre. Men hittil har han blitt sur, usikker og sint når jeg forteller hva jeg ønsker. "Men jeg tenner ikke på det" er standard svar. I det siste har han faktisk tatt initiativ til å ønske å prøve forspill, at han tar på meg nedentil først... men at han ikke tenner på noe annet enn rask penetrering har brent seg fast i hjernen min. Det er liksom ikke det samme når noen gjør dette fordi de må og når noe  gjør det og blir grisekåt av det.. Hvis dere skjønner?

 

Han ønsker å prøve dette nå fordi jeg har mistet all lyst på han og fordi han er frustrert fordi han er i en periode med veldig høy lyst. Så for meg blir dette helt teit. Hvorfor har han ikke ønsket å tilfredsstille meg tidligere? Føler at tidligere tillitsbrudd og det faktum at han ikke har vært keen på å tilfredsstille meg før NÅ, 7 år senere har fått meg til å miste den siste lille piffen.. Jeg mener, tenk om han hadde fingret meg, tatt på fitta mi før sex, tatt på kroppen min, da jeg enda var nogen lunde tiltrukket til han, hvor deilig hadde det ikke vært? Hvorfor måtte det ta så mange år og sextørke i mange måneder til før han fikk opp øynene og turte å prøve noe av det jeg har sagt hele tiden at jeg savner? Det gjør meg så sint og fortvilet. Samtidig er vi blitt så gode venner og det faktum at han faktisk prøver nå, og at han har gått fra å være egoistisk og kjip på mange områder til å få mer selvinnsikt gjør at det føles ganske håpløst å gi opp forholdet nå som han prøver.

 

Dette gir meg litt samme følelsen som når en fyr har dritt seg ut og kommer med blomster krypende tilbake. Dama har ønsket seg blomster lenge men fikk det aldri før han var redd for å miste henne. Han oppfører seg fint i noen dager før alt er som før -tilogmed det han sa unnskyld for blir gjort om igjen og han har tydeligvis ikke lært noen ting.  

 

Av like vel tar jeg meg i å fantasere meet og mer om andre, og ett sterkt ønske om å få være låt og forelsket igjen i løpet av mitt fortsatt lange liv er sterkt tilstede. Er det håp for oss, tror dere?

Anonymkode: 15300...fda

Tror det er håp for dere hvis du viser han dette innlegget slik at han faktisk vet nøyaktig hvordan du har det og har hatt det. Og at du samtidig ser at du må si fra ordentlig, hvis du vil bli hørt. Dere trenger begge å kommunisere bedre og mer ærlig.

Du har ikke likt det han gjør, og er skeptisk til det han vil prøve og hans grunner for hvorfor han vil. Men tror du han synes det er så gøy å finne ut at du har gått med på ting uten å like det, f.eks.? Nei, her må begge to komme på banen og møte hverandre på halvveien. 

Anonymkode: a4356...820