Paradoks eller ønsket?

[AnonymBruker]

Som mann, med uvanlig stor penis elsker jeg nærheten, tiden, nuet, øyeblikket, reisen en har under sex. Når en vet at normal pumpesex, knulling, sjeldent, eller aldri, blir vellykket fordi de får vondt, da søker enn andre måter å gjøre det på. Utfordringen er forventninger og mønster kvinner har fra tidligere forhold. Er menn generelt så utolmodige, så rett på, så ensporede at dere betinges til å følge samme mønster? Gjør dårlige elskere dere til dårlige elskerinner? Det hadde vært kjekt hvis denne tråden ble en felles refleksjon og ikke en diskusjon. Setter pris på dine tanker om hvordan andre påvirker din seksualitet, din seksuelle adferd, dine seksuelle forventninger.

Anonymkode: 4e62a...fc9

[AnonymBruker]

Interessant! Får bare håpe ikke det nevnte om penisstørrelse ikke slår glør i øya på de fleste debattantene nå da..!

Men det er virkelig ikke bare fryd med stor penis. Jeg får mer og mer komplekser for det faktisk.

Kan svare for meg selv; er lang og tykk, har ikke alltid vært klar over det, og har også vært forsiktig med å tenke det om meg selv for ikke å innta det som fort blir en blærete holdning, og dermed glemt det av til tider.

Jeg er vant til at ting fort eskalerer, at dette med tempo og røffhet kommer litt ukontrollert til etterhvert som man blir mer tent. Jeg har kanskje fått noen «oi» og «herregud» når bokseren dras av, og før likte jeg dette, men nå er jeg mer var, for det kan fort bli litt ukontrollert da er min erfaring, altså at det ikke er så mye erfaring med størrelse på grensen mener jeg. Jeg speiler gjerne den jeg har sex med, og føler oftest at jeg blir dratt over i hardere mer pumpete sex. Selv foretrekker jeg mer sanselig nytelse, rolig, intenst, utforskende, som du sier; en reise. Men det merkes at 50 Shades har satt noen trender, og at dominans er noe mange liker. Orker ikke legge skylda på noe, det er spennende og digge ting det også altså, men ikke BARE det. Nå reflekterer jeg litt rundt det siden du kom med denne posten og det slår meg. Det virker som at pumping er mer intenst, (ihvertfall for meg) og at mange liker det intenst. Men så når jeg blir mer intens blir det gjerne vondt. Det er godt å nå helt i bunn, noe jeg instinktivt gjør, men så kommer det et overraskende og overrasket au! Og det kan være at det blir turnoff. Jeg for min del lengter etter den nærhetsfølelsen, at man smelter sammen på et vis, og dette trigges ved at jeg kommer dypt inn. Så mulig jeg selv tar det for langt. Og det kan jo være at det er hun som prøver være best mulig for meg. Har fått tilbakemeldinger på at det er vondt, men også så godt at hun ikke har ville si fra. Og så den sure svie da, at hun har vondt i magen hele dagen etterpå. Her kan nevnes at enkelte liker litt vondt og liker dominans.. Har noen ganger måtte begrense meg, altså konse på å ikke nå i bånn, men det virker som at det begrenser litt, og legger en demper på stemningen, at jeg kanskje blir litt distansert i sexen i det jeg gjør det.

Vi styres kanskje mer av ideologier om å være superelskere, kvinner som menn, og vi er kanskje mer usikre alle sammen når det kommer til stykket, enn vi er helt inneforstått med?

Nå tenner jeg veldig på å gi nytelse, og selv om jeg sikkert har en fascinerende penis, så legger jeg mye energi i å stimulere på andre måter også. Jeg liker å slikke, noe jeg må benytte meg av når det blir for raskt mot orgasme, som gjerne skjer når man putter noe stort i noe mindre; det blir trangt. Jeg bruker også fingrene mens jeg har sex, kysser, kysser på halsen, fokuserer på puppene, rompa, osv. Men det kan også bli litt overveldende for noen.

Ang påvirkning tror jeg at jeg ofte har opplevd å bli hatt sex med av noen som er vant til å hente mest mulig ut av det selv, så når jeg oppfatter at de prøver hente mest mulig ut av det med feks å knulle fort, så blir jeg gjerne litt usikker på om jeg er bra nok, og gir ennå mer, gir så mye av meg selv at jeg kommer helt i andre rekke selv. Og at det da kanskje blir for mye noen ganger.

Nærhet er uansett ikke helt lett å oppleve de første gangene, men det har noe med holdning å gjøre mener jeg. Jeg kan hengi meg helt fra start, men merker at ikke alle er komfortable med det. Det har kanskje noe med at jeg er mitt eget seksuelle selv veldig bevisst, og kan min seksualitet godt. Men kan like gjerne ha noe med at de kvinnene jeg har gjort dette med synes det blir for emosjonelt for tidlig, og/eller at de vet at dette KAN rote veldig med følelsene og at man blir blendet, så derfor er de forsiktige..? Ikke godt å si! Men absolutt noe jeg vil ta opp med evt fremtidige sexpartnere, for det var interessant å reflektere rundt.

Spent på å se flere seriøse reflekterende svar her, også fra kvinner!

Anonymkode: 6738e...289

[AnonymBruker]

Takk for dine tanker. Gjenkjennelse i det andre skriver er for meg godt å lese. Det å se at en deler tanker og refleksjoner rundt et tema, som betyr mye, ihvertfall for meg, med flere gjør at en blir mer sikker i at sterke forestillinger, stigma og adferdsmønster gjør at det kan oppleves å krasje innimellom. Særlig når en treffer nye mennesker. Som du beskriver så kan en drives av forestillinger og behov for deltakelse, det å bidra. Men som en erkjenner ikke er produktivt, mer contra produktivt. Jeg har opplevd med min siste kjæreste at hun trakk seg bort, det ble for mye, selv om hun var vant med ONS og med det kjappe knull. Jeg satte meg ned og da fortalte hun meg at hennes tidligere ektemann i forhold til meg og hennes andre erfaringer var minst, kjappest og aldri hadde bidrat til hennes orgasme. Men, hun hadde etablert et mønster, sine forventninger i der ekteskapet. Det har tatt litt tid å skape forhold slik at hennes tilnærming har blitt annerledes, og jeg tror hun nå har et bedre sexliv. En blir litt eldre og på veien, litt mer tilbakelent, tryggere, og med det mer observant. Med stor penis opplever jeg vel faktisk at sex blir bedre og bedre med årene. Sexen har gått fra å være å slukke et behov, simpel bekreftelse og normalitet, til en dypere handling, å gi, bekrefte og annerkjenne. 

Anonymkode: 4e62a...fc9

[AnonymBruker]

I denne tråden er sannelig mye psykologisk og selvsentrert prat, kamuflert som unnskyldning for at en har en magakuk. Vær ærlig og si at det hadde vært bedre med en mindre, sånn at en kunne gitt dama det hun trengte.  Selvsagt med den hensynsfullheten dere beskriver, den har intet med penisstørrelsen å gjøre! 

Anonymkode: eb712...721

[AnonymBruker]

Enda en tisstråd.

Anonymkode: fcfa3...c5e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enda en tisstråd.

Anonymkode: fcfa3...c5e

Akkurat. Tror jeg også! 😄

Anonymkode: eb712...721

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I denne tråden er sannelig mye psykologisk og selvsentrert prat, kamuflert som unnskyldning for at en har en magakuk. Vær ærlig og si at det hadde vært bedre med en mindre, sånn at en kunne gitt dama det hun trengte.  Selvsagt med den hensynsfullheten dere beskriver, den har intet med penisstørrelsen å gjøre! 

Anonymkode: eb712...721

Her skal det ikke ønskes noe mindre, men reflekteres over livet med en stor penis. En har det en har. Vi må som andre få lufte oss vi også, uten at andre skal mene så mye om det. Er du uenig så søk på andre tråder, og la oss holde denne tråden ren for "støy". 

Anonymkode: 4e62a...fc9

[AnonymBruker]

Jeg skal være den første til å innrømme at livet sikkert hadde vært enklere forholdsmessig sett hadde jeg ikke vært kjekk og attraktiv, og at den er stor har muligens også noe å si. Jeg er fryktelig sjenert, eller nesten unnvikende, mer om det senere. Jeg har i godt voksen alder en forestilling om at det at jeg nesten aldri har måtte jobbe for damene, men heller i mine yngre dager «cruiset» på utseendet, har gjort at jeg aldri måtte kompensere med å utvikle personligheten min mer. Rett og slett være tøffere, mer på, småfrekk kanskje, ihvertfall mer dristig. Jeg ser for meg at jeg kanskje hadde møtt flere damer (det er faktisk ikke så mange) og muligens også kjærligheten, om jeg ikke hadde «features» jeg måtte kompensere for.

Det jeg også har opplevd er mange vonde opplevelser, der størrelsen på utstyret nok har bidratt godt, mange opplevelser med kvinner der jeg har blitt utnyttet og manipulert, løyet til, over tid. Det har vært damer som plutselig måtte innrømme at de hadde mann, ja til og med barn. Og da hadde jeg gjerne forelsket meg, og på mange måter lagt noe av sjela i denne relasjonen. Dette var før facebook kom æ, mer tiden med blink og nettby. Sånt skader en over tid. Når jeg reflekterer over dette i retrospekt er jeg sikkert på at jeg ble brukt, for min «feature», utover hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde den. Dessuten er det med personlighet noe også. Hadde jeg vært mer interplay som person, hadde det kanskje blitt noe mer. Jeg gikk ihvertfall fem på mer enn en gang. Noe jeg desverre ser en trend til ennå, folk utnytter hverandre, men nå har du «ghosting» som jeg tror kommer til å lage mange skadede sjeler. Saken var jo at jeg mistet troen på damer, troen på kjærlighet, også siden jeg er en veldig følsom person med de verdiene. Husk dette var før man engang tenkte på å oppsøke kvinneguiden for å orientere seg om hvordan folk dreiv på...

Men likevel, jeg føler jeg har vokst på det. Brukt psykolog. Erfart. Gått veien med å bli inneforstått hvem jeg er. Det er klokt. Det er ikke noe man kan legge silikon i dette, for å fikse problemet... Så det er likevel ikke aktuelt å ønske å forandre på noe. Det fungerer jo krutt når det fungerer. Selv ikke den store nesa mi ønsker jeg vekk.

Når man forklarer litt er det vel ikke så vanskelig å forstå?

Var godt med en slik tråd. Man kan liksom ikke klage på det, eller dele utfordringer rundt noe sånt, uten å få jantes armé etter seg med pekefingre og bannere som beskylder en for selvskryt og mental runking. Men alt kan være et problem. Ingen vits i å kjøre på med hets.

Anonymkode: 6738e...289