Barnet vårt tøyset om noe alvorlig

[AnonymBruker]

Hun er bare to, men det satte likevel en støkk i meg. Mannen sto på kjøkkenet og lagde middag da jeg kom inn i stuen og jenta vår ble sint fordi hu ikke fikk til noe. Klassisk trøtt og sliten etter bhg der alt er galt. Hun begynner å sutre litt og jeg spør henne hvorfor hun er lei seg, «pappa dytter meg» svarer hun. Jeg spør mannen min hva som har skjedd hvor han svarer at hun ble sint fordi hun ikke fikk lagt teppe over dukken i vogna. Jeg sier hva hun sa og han blir like forskrekket som meg. 

Jeg spurte henne igjen om pappa dyttet og hun svarer nei. 

Nå vet jeg jo at han aldri hadde gjort dette og at hun sikkert er vandt til litt dytting i bhg men du hører jo mange historier om barn som forteller at foreldre slår også blir de tatt fra ungene. Og jeg har alltid tenkt at det må være mer enn bare det. For hvorfor skulle de komme med slike uttalelser om det bare er løgn? Men her kommer hun altså med dette og jeg lurer på hva annet hun kan komme til å tøyse med!? Jeg har flere familiemedlemmer som jobber i barnevernet og jeg vet jo at det undersøkes før noe skjer. 

Men det fikk meg til å tenke! Har egentlig ingen spørsmål, haha. Bare trengte å dele det. 

Anonymkode: 8528a...9b7

[AnonymBruker]

Slutt med disse barnevernstrådene nå! 

Anonymkode: 27e69...555

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Slutt med disse barnevernstrådene nå! 

Anonymkode: 27e69...555

Unnskyld? Dette handler ikke om barnevernet det handler om hva som er normalt for barn å lyve/tøyse om. 

Anonymkode: 8528a...9b7

[Gjest Blondie65]

Kjære TS:

Sitat

men du hører jo mange historier om barn som forteller at foreldre slår også blir de tatt fra ungene.

Nei, det gjør du virkelig ikke. Dette er "barnevernhatermafiaen" sine påstander.

Da har de glemt å fortelle at de gir ungene juling som avstraffelse (minst en sak). De har glemt å fortelle om blåmerker, armbrudd, at barnet har angst for stefar, osv. (f.eks. Christoffer saken).

At barnevernet av og til gjør feil er synd. Men ikke tro at du mister barnet ditt fordi det forsvarer seg selv med en liten hvit løgn om at pappa dyttet.

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig at barn har en periode med slike falske anklager.

Det kan handle om indre frustrasjon, at hun er sint på noen, osv.

Det kan også være fordi hun vet handlingen er gal, og vil teste reaksjonen til den voksne.

BV vet også at barn kan ha slike perioder, og ingen blir fratatt barn pga en enkelt historie. BV undersøker heldigvis, og har o de fleste tilfeller god kompetanse på samtale med barn for å avgjøre hva som er sant og ikke.

Anonymkode: 66914...96d

[AnonymBruker]

Barnet til en venninne fortalte at han bare fikk kald og gammel mat hjemme. Hvilket var en sannhet med modifikasjoner. Han var ikke så matglad og litt ufokusert så innen han fikk somlet seg til å spise sånn 45 min etter de andre så var jo maten kald og gammel... 

 

Anonymkode: 473b4...4f2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barnet til en venninne fortalte at han bare fikk kald og gammel mat hjemme. Hvilket var en sannhet med modifikasjoner. Han var ikke så matglad og litt ufokusert så innen han fikk somlet seg til å spise sånn 45 min etter de andre så var jo maten kald og gammel... 

 

Anonymkode: 473b4...4f2

Haha, den var litt søt da. 

Anonymkode: 8528a...9b7

[AnonymBruker]

Har du virkelig ikke hørt om barn som kommer med beskyldninger for å få viljen sin? Sønnen min gjorde dette mye en periode der han heller ville løpe fritt rundt enn å bli passet på. Når han stakk av fra meg og jeg tok ham igjen og løftet ham opp (på helt vanlig måte) så hylte han: "Nei mamma, ikke klyp meg, det gjør vondt!" Han merket jo selvsagt at jeg ble satt ut og at det hadde en effekt, derfor gjorde han det igjen...

Anonymkode: 4c5b9...c0c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske vanlig at barn har en periode med slike falske anklager.

Det kan handle om indre frustrasjon, at hun er sint på noen, osv.

Det kan også være fordi hun vet handlingen er gal, og vil teste reaksjonen til den voksne.

BV vet også at barn kan ha slike perioder, og ingen blir fratatt barn pga en enkelt historie. BV undersøker heldigvis, og har o de fleste tilfeller god kompetanse på samtale med barn for å avgjøre hva som er sant og ikke.

Anonymkode: 66914...96d

Det er godt å høre at det kan være slik i perioder. Og hun er helt klart i teste modus ellers, så det kan hende at det er der det ligger. Er glad for at vi har et barnevern som, i de aller fleste saker, fungerer og ivaretar barna. 

Anonymkode: 8528a...9b7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du virkelig ikke hørt om barn som kommer med beskyldninger for å få viljen sin? Sønnen min gjorde dette mye en periode der han heller ville løpe fritt rundt enn å bli passet på. Når han stakk av fra meg og jeg tok ham igjen og løftet ham opp (på helt vanlig måte) så hylte han: "Nei mamma, ikke klyp meg, det gjør vondt!" Han merket jo selvsagt at jeg ble satt ut og at det hadde en effekt, derfor gjorde han det igjen...

Anonymkode: 4c5b9...c0c

Jo for å få viljen sin, men denne kom litt ut av det blå. Bare fordi hun ble sint på det hun ikke fikk til selv. Også tenker jeg at hun er såpass liten at hun ikke forstår helt at det kan brukes til å få det som hun vil. Kan hende jeg undervurderer henne litt der. 

Anonymkode: 8528a...9b7

[Tigertone]

Min minste søster hadde fått en risp på armen av et tre ute i skogen på tur med mødrene (hun blir snart 8 nå). Dagen etter kom hun i barnehagen, og da de spurte hvorfor hun hadde en rift på armen kunne hun fortelle med stor iver at ene mammaen hadde skjært henne med en STOR kniv! De ble jo helt sjokkert, og spurte mødrene hva dette gjaldt da de kom for å hente henne. De ble jo like sjokkert som barnehagen, og forklarte hva som egentlig hadde skjedd. 

En gang jeg var sint på sønnen min (han var vel 3-4 år da) så kastet jeg en sko gjennom en døråpning i god tro om at den skulle treffe veggen. (Han hadde pushet en god del grenser den morgenen, i tillegg til å holde meg våken hele natten. Ingen dømming, takk). Men skoen traff dørkarmen, skiftet retning og traff sønnen på kinnet. Det var jo ikke hardt, men nok til at vi begge skvatt. Så det første han forteller i barnehagen ved levering er jo selvfølgelig at mamma var sint og kastet en sko i ansiktet hans. Fikk heldigvis forklart situasjonen til personalet før jeg gikk derfra. 

Barn sier mye rart, og de finner opp historier i hytt og pine. Da er det viktig med kommunikasjon, og å finne ut hva som EGENTLIG skjedde før store krefter settes i sving.  

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo for å få viljen sin, men denne kom litt ut av det blå. Bare fordi hun ble sint på det hun ikke fikk til selv. Også tenker jeg at hun er såpass liten at hun ikke forstår helt at det kan brukes til å få det som hun vil. Kan hende jeg undervurderer henne litt der. 

Anonymkode: 8528a...9b7

Hun bruker det nok sikkert ikke bevisst, men hun har kanskje hørt den frasen fra andre barn i bhg og sett at de da har vært lei seg og fått trøst f.eks. Og nå var hun kanskje lei seg og trengte trøst hun også.

Anonymkode: 4c5b9...c0c

[AnonymBruker]

Dette kommer du til å høre mange ganger. En toåring bruker det ikke bevisst!

Jenta mi på 6 år sier med en gang at vi dytter om vi fører henne ned fra noe som er farlig og hun ikke får lov til feks, fører henne tilbake til matbordet når hun heller vil turne på gulvet eller skyver henne vekk når hun står i veien i døren og sperrer. Hun mener ikke å bruke det mot oss, hun er bare sinnt, eksploderer  og tolker da litt vel vidt. 

Anonymkode: 2aa36...3fe

[AnonymBruker]

De fleste barn kommer med sånne påstander i barnehagen. Det er mange andre tegn som er med på å avgjøre om det er nok til å sende bekymringsmelding til barnevernet. 

 

Dessuten undersøker barnevernet grundig med hjelp fra andre instanser ved mistanke, omsorgsovertakelse skjer ikke over natten og etter én påstand!!

Anonymkode: 93c87...895

[AnonymBruker]

Vel, den ene vår plukker tydeligvis opp ting både herfra og derfra. 

Jeg ville ikke ha lagt noe i det. Du overanalyserer.

Anonymkode: 4a7c8...be3

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, den ene vår plukker tydeligvis opp ting både herfra og derfra. 

Jeg ville ikke ha lagt noe i det. Du overanalyserer.

Anonymkode: 4a7c8...be3

Hvordan overanalysere jeg? Og hva er det jeg overanalyserer?

Anonymkode: 8528a...9b7

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Tigertone skrev:

Min minste søster hadde fått en risp på armen av et tre ute i skogen på tur med mødrene (hun blir snart 8 nå). Dagen etter kom hun i barnehagen, og da de spurte hvorfor hun hadde en rift på armen kunne hun fortelle med stor iver at ene mammaen hadde skjært henne med en STOR kniv! De ble jo helt sjokkert, og spurte mødrene hva dette gjaldt da de kom for å hente henne. De ble jo like sjokkert som barnehagen, og forklarte hva som egentlig hadde skjedd. 

En gang jeg var sint på sønnen min (han var vel 3-4 år da) så kastet jeg en sko gjennom en døråpning i god tro om at den skulle treffe veggen. (Han hadde pushet en god del grenser den morgenen, i tillegg til å holde meg våken hele natten. Ingen dømming, takk). Men skoen traff dørkarmen, skiftet retning og traff sønnen på kinnet. Det var jo ikke hardt, men nok til at vi begge skvatt. Så det første han forteller i barnehagen ved levering er jo selvfølgelig at mamma var sint og kastet en sko i ansiktet hans. Fikk heldigvis forklart situasjonen til personalet før jeg gikk derfra. 

Barn sier mye rart, og de finner opp historier i hytt og pine. Da er det viktig med kommunikasjon, og å finne ut hva som EGENTLIG skjedde før store krefter settes i sving.  

Haha herregud!😂 Huff, kan tenke meg du fikk dårlig samvittighet idet skoen traff sønnen din!🙈 Det er godt å høre andre slike historier, og ikke minst at det går an å snakke om sånne ting uten at folk blir hysteriske ☺️ 

Anonymkode: 8528a...9b7

[AnonymBruker]

Jeg fortalte i barnehagen at mamma puttet lillesøsteren min i et bur og gikk fra henne hele tiden. 

Lekegrind. 

Anonymkode: f67c3...077

[AnonymBruker]

Sønnen min på fire kom hjem fra bhg med ett stygt bitemerket å bestemor spør forskrekket hvem som har gjort det. Da svarer han: "mamma bitet meg". Det stemte selvsagt ikke å jeg var sjeleglad for at bhg visste at det var en unge i barnehagen som hadde gjort det. For tenk om  han sa dette til noen som hadde trodd på han.

Å når han var 2.5 år så sa han at en ansatt i bhg kniper han. Så begynte han å si at mamma og pappa kniper meg,før det plutselig ble til at ALLE kniper meg. Ikke særlig troverdig gitt

Anonymkode: 2e8e3...234

[AnonymBruker]

Barnet mitt (2,5), kom hjem fra barnehage fortalte at de ansatte stod røyket i bhg.. var frostrøyk. 

Anonymkode: 1a5dc...965