Holder på å bli gal! Noen fler?

[AnonymBruker]

Har truffet en mann noen måneder nå, å jeg har falt skikkelig for han, skikkelig! Han er alt jeg tenker på, å jeg blir snart små gal. Jeg kan i det ene øyeblikket sveve på en sky av lykke fordi han har ringt, sendt melding eller jeg vet vi skal treffes. Så kan det gå ett par dager hvor jeg ikke hører noe å jeg blir jo helt tullete. Får vondt i magen, klump i halsen og tenker at nå har han mistet interessen. Så ringer han og så er alt glemt og jeg er bare glad. Jeg blir helt tullete av meg selv, overanalyseringen jeg driver med og alt jeg prøver å tolke. Hvorfor skrev han ikke smile tegn nå? Hvorfor ringte han ikke, hvorfor kunne han ikke treffes likevel. Jeg lurer på om det er sånn andre har det når de er forelsket også, eller er det bare meg? Jeg føler så intenst for han, vil bare ligge i armene hans. Jeg forstår jo at det går ikke, å jeg prøver holde meg litt laidback, av frykt for å skremme han vekk. Men jeg har det helt grusomt innimellom når jeg overanalysere og føler meg usikker. Vil bare ha han!

er det noen flere som føler forelskelsen som en håpløs Berg og dalbane av intense følelser?

Anonymkode: 7a923...79e

[Million]

Det er sånn det er å være forelsket Sikkert enda verre nå for tiden, når all kommunikasjon skjer overalt, øyeblikkelig på et sekund, siden man hele tiden har mobilen med seg i lomma. Man er liksom vant til å få masse meldinger og info hele tiden om hva den andre gjør og tenker osv. Da merker man jo fortere når det plutselig uteblir noen meldinger noen timer osv.

Tenk deg før da, når man som forelsket satt hjemme en hel kveld og håpet at Den Utkårede skulle ringe på fasttelefonen! 😄 Eller man kjøpte seg egen sånn telefonsvarer og koblet opp. Da var man skikkelig kul, når man hadde telefonsvarer liksom. Da kunne jo folk nå deg med beskjeder selv om du ikke var hjemme! (åtti-tallet og tidlig nitti-tall)

 

 

Endret 5. mars 2019 av Million

[AnonymBruker]

Jaa! Jeg har det på samme måte. Holder på å bli gal av det. Blir så opp og ned. Prøver å roe meg ned å håpe på det beste..men så blir det stille og så er man i gang igjen med overtenking. Slitsomt. Lurer på om han og har det sånn...

Anonymkode: 1246a...bf6

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat likedan. Når jeg svever har jeg masse energi og får gjort masse. Når jeg ikke har hørt noe på kanskje en dag eller så, blir jeg helt fanget av egne tanker og utrygghet. Og man kan jo ikke akkurat fortelle den man dater om alle tankene sine, da skremmer man dem jo helt bort! Jeg takler ikke i det hele tatt når den andre personen blir på den måten, da mister jeg interessen, fordi det blir så voldsomt. 

På grunn av ghosting fra andre, blir det sånn at enhver dårlig erfaring legger seg oppå hverandre, og blir en enorm utrygghet, som egentlig er helt urimelig. For denne personen er jo ikke en addisjon av alle andre personer og erfaringer. 

Jeg forsøker å gjøre mine egne ting, forsøker å holde på livet jeg har nå, for det er jo egentlig et veldig godt liv! Jeg trenger ikke tenke at denne andre personen er det jeg må ha for å ha det bra. Men når man går rundt og håper og drømmer, så kan det være vanskelig å huske...

Anonymkode: a76a6...187

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 82fcc...5f6

[AnonymBruker]

Ringer du eller tekster du når han blir stille?  Virker som du går og venter på kontakt.  Hadde jeg ikke giddet.

Anonymkode: 65784...2b2