Eksmann hater dama mi

[AnonymBruker]

Jeg har to barn med min eks og han liker ikke min nåværende kjæreste. 

Kjæresten min er kvinne. Jeg har lenge lurt på om jeg er bifil eller lesbisk og jeg slet med den problematikken i ekteskapet med eksmannen min. Vårt ekteskap var preget av småbarn og konstant hakking på hverandre. Samtidig slet jeg med egne tanker og var veldig i tvil om veien videre. Da jeg traff min nåværende kjæreste så ble jeg heftig forelsket i henne (på avstand). Det ble min egen vei ut av ekteskapet. Jeg sa til eksmannen min (som allerede visste at jeg tvilte på oss) at jeg hadde forelsket meg i en kvinne og at jeg hadde kommet frem til at jeg nå var ferdig medtubge dager og trengte frihet til å finne ut av meg selv og legningen min. 

Kjæresten min hadde på dette tidspunktet flyttet og hun ante ikke hvem jeg var en gang. Tilfeldighetene ville det slik at vi møttes i Syden et år etter bruddet og fant tonen. Vi har vært sammen siden og dette er nå tre år siden.

Eksmannen min har hele tiden visst at det var hun jeg forelsket meg i, dermed har han aldri likt henne. Samarbeidet mellom ungene fikk seg en knekk og kompromisset til nå har vært at kjæresten min ikke får være delaktig i noe som skal gjøres med eksmannen. 

Så til problemet: vår yngste sønn har blitt veldig glad i sin bonusmor. De har en spesiell kjemi og han har det siste halvåret grått hver gang han skal til faren. Det er fordi han vet at han ikke får se henne mens han er der. Han har også bursdag snart og har grått innimellom den siste uken fordi han vet at bonusmoren ikke får være med i bursdagen. Gutten er bare fem år gammel og forstår ikke hvorfor bonusen sin ikke får være tilstede. 

Det er lenge siden ungene begynte å lure på hvorfor bonusmoren ikke får være med, særlig vår eldste. Kjæresten min er den som får spørsmålene og hun også synes at dette tærer på. Eksmannen min er derimot klar i sin sak. Han har ikke tenkt å endre synspunkt. 

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 0b030...5c6

[Sphere]

"So no one told you life was gonna be this way"

- Rettet stygg skriveleif

Endret 5. mars 2019 av Sphere

[Sirah]

Jeg skjønner faktisk eksen din litt her, selv om jeg absolutt mener at han burde ta seg sammen. Har du prøvd å sette deg ned og snakke skikkelig med han? Forteller hvor mye dette betyr for barnet? Kanskje om du gir det litt tid og tar samtalen på nytt når ting har roet seg litt igjen? Legg det frem på den måten at dette betyr mye for BARNET og at det er for barnets skyld han skal godta at kjæresten din kommer  

Lykke til  

[AnonymBruker]

Arranger egen bursdag i tillegg, uten far og med bonusmor. Trapp ned på slike fellesting der du og far er tilstede sammen. Du henter og bringer, det er jo ikke trist. Normaliser og hverdagsligjør at når sønn er hos far, er han med far, og når han er hos dere, er det dere. Det er ikke et større problem enn dere gjør det til. Det er lenge til konfirmasjon.

Far får dere nok ikke endret. Glem tanken om en stor, lykkelig, inkluderende storfamilie, og forhold dere til realiteten. At han skal gråte pga sin egen bursdag er jo nitrist, ikke støtt han i det at det er trist. Bare si at bonusmor jobber den dagen og kan ikke. Men hun skal ta ham med på kino/kafe/et-eller-annet bare de to og det gleder hun seg mye mer til og vil mye heller gjøre. Aldri snakk om at det er far som er vrang og vanskelig og ikke liker henne (selv om jeg skjønner det er realiteten). Noen (FÅ) ganger er det bare mor og far. Hos far er det far. Hos mor er det mor og bonusmor. Ikke gå inn på at dere ville lønsket det annerledes en eneste gang.

Anonymkode: 619b4...c93

[AnonymBruker]

Alder på dere da? Du kan ikke forvente far skal være overvettes begeistret over at barna skal vokse opp med to mødre under samme tak. Greit nok når barna er ganske unge, men når de blir eldre og skjønner mer så kan det komme noen utfordringer å bo hos to homofile mammaer. Er nok derfor far nå er skeptisk. Han er nok redd for at samfunnet ikke skal akseptere dette når de blir eldre. At barna hans skal bli mobbet pga dette. 

Anonymkode: bae95...726

[Menchit]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Arranger egen bursdag i tillegg, uten far og med bonusmor. Trapp ned på slike fellesting der du og far er tilstede sammen. Du henter og bringer, det er jo ikke trist. Normaliser og hverdagsligjør at når sønn er hos far, er han med far, og når han er hos dere, er det dere. Det er ikke et større problem enn dere gjør det til. Det er lenge til konfirmasjon.

Far får dere nok ikke endret. Glem tanken om en stor, lykkelig, inkluderende storfamilie, og forhold dere til realiteten. At han skal gråte pga sin egen bursdag er jo nitrist, ikke støtt han i det at det er trist. Bare si at bonusmor jobber den dagen og kan ikke. Men hun skal ta ham med på kino/kafe/et-eller-annet bare de to og det gleder hun seg mye mer til og vil mye heller gjøre. Aldri snakk om at det er far som er vrang og vanskelig og ikke liker henne (selv om jeg skjønner det er realiteten). Noen (FÅ) ganger er det bare mor og far. Hos far er det far. Hos mor er det mor og bonusmor. Ikke gå inn på at dere ville lønsket det annerledes en eneste gang.

Anonymkode: 619b4...c93

Jeg er enig i det innlegget skisserer. Bortsett fra det jeg har uthevet. Det er faktisk helt krise å ikke respektere barnet's følelser. Det betyr ikke at man skal legge til rette slik at barnet aldri blir trist eller lei seg, men et barn har like mye rett til å føle tristhet som voksne. At si til et barn at det ikke er noe å være lei seg for gjør ikke barnet mindre lei seg, det lærer seg å undertrykke følelser. 

https://www.lorenskog.kommune.no/nyheter/hvordan-mote-barns-folelser.55753.aspx

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke forandre mannen, vil han være vanskelig så vil han vel det. Men barnet på 5 har det jo ikke bra med denne ikke-inkluderingen, så jeg synes at dere skal vise at dere støtter han i tristessen og at dere viser at dere er glade til med en feiring hvor dere er sammen som familie. Ta det som noe skikkelig gøy han kan glede seg til, feks lekeland med et par venner og så dere to voksne, feks.

Anonymkode: c148e...bc7

[AnonymBruker]

2 hours ago, Sphere said:

"So noone told you life was gonna be this way"

Man kan ikke skrive noone 😉

Anonymkode: a56e6...0ce

[AnonymBruker]

Eksen og jeg har et godt samarbeid oss to imellom, og vi er veldig fornøyd med å kunne gjøre ting sammen de gangene det er naturlig. 

At kjæresten min er dame bryr han seg ikke om. Om ungene blir mobbet er han heller ikke redd for (det er ikke jeg heller), og vi er heldige som lever i en by der det å være homofil ikke medfører noen vanskeligheter. Han liker ikke bare tanken på at det er hun jeg i utgangspunktet ble forelsket i. At det på sett og vis var hun som fikk meg til å innse at jeg ville skilles. 

Leste innlegget mitt om igjen og ser at eksen min settes i et dårlig lys. Jeg vil understreke at han er en fantastisk mann på alle områder, og grunnen hans for å ikke inkl kjæresten min er ikke fordi han er en drittsekk. Han er bare en sånn type som bestemmer seg og holder på det samme hva. Her har han bestemt seg for at kjæresten min er dårlig så da kan han ikke endre syn på det. En av hans mindre likbare sider... 

Anonymkode: 0b030...5c6

[AnonymBruker]

Verken kjæresten min eller jeg snakker ned barnefar eller sympatiserer med hans tristhet. Samtidig sier vi selvsagt at vi skjønner hvorfor han er trist men at det samtidig går bra. Ofte forklarer vi at bonusmor er på jobb. Hun er også veldig flink til å gjøre ting med han når de sees igjen. Her vil jeg faktisk berømme kjæresten min litt også: hun er en fantastisk bonusmor som legger fra seg alt i det barna kommer inn døra. Hun har ikke egne barn fra før så de har derfor hennes fulle oppmerksomhet. 

Bildet vi har gitt barna til nå er at alt går fint, men samtidig begynner de å bli så store at de utfordrer oss mer enn før. 

Anonymkode: 0b030...5c6

[AnonymBruker]

Det hørest fantastisk ut egentlig, TS. Kansje dere egentlig bare trenger å se gjennom fingrene på at mannen gjør seg vanskelig? Det er vel sårede følelser og et såret ego der. Og så var det kansje litt dumt å si så mye om følelsene dine ovenfor den nye partneren. Men gjort er gjort. Håper jo at han kommer seg videre etterhvert.

Anonymkode: c148e...bc7

[AnonymBruker]

Ts = Carol

Dama til ts = Susan

Eksmann = Ross
 

Anonymkode: aa590...f0a

[AnonymBruker]

Hvorfor gikk du inn i et forhold med en mann og fikk barn om du tvilte på legningen din? Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg følt meg lurt og brukt.

Anonymkode: 53128...189

[AnonymBruker]

7 timer siden, Menchit skrev:

Jeg er enig i det innlegget skisserer. Bortsett fra det jeg har uthevet. Det er faktisk helt krise å ikke respektere barnet's følelser. Det betyr ikke at man skal legge til rette slik at barnet aldri blir trist eller lei seg, men et barn har like mye rett til å føle tristhet som voksne. At si til et barn at det ikke er noe å være lei seg for gjør ikke barnet mindre lei seg, det lærer seg å undertrykke følelser. 

https://www.lorenskog.kommune.no/nyheter/hvordan-mote-barns-folelser.55753.aspx

Du har nok rett i det generelt, jeg mente mer i retning at Ts og bonusmor ikke må si eller vise at DE syns det er trist, det bør framstå som om det er greit for dem (den generelle situasjonen), ikke at de ønsker det var annerledes. Når det gjelder akkurat denne bursdagen, kan jo bonusmor synes at det var dumt at hun måtte jobbe, hun skulle gjerne vært der, men at det går finfint og at hun gleder seg til «noe annet» de skal gjøre sammen. Det bør være null fokus på at hun ikke er inkludert, og de bør jo kunne hjelpe ham med å glede seg istedenfor å være overforståeldesfulle og fokusere på det negative ved en bursdag. 

Anonymkode: 619b4...c93

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gikk du inn i et forhold med en mann og fikk barn om du tvilte på legningen din? Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg følt meg lurt og brukt.

Anonymkode: 53128...189

Det er fullt mulig å leve et ganske langt liv og tro man er hetero og så innse at man er bi. Eller bi og innser at man er homo. Eller heck, homo og innser at man er bi. Mange har også flytende legninger, som også gjerne kan følge syklus; de første ukene kan man tiltrekkes mer av kvinner f.eks, eller kanskje man "craver" en skikkelig mannemann, mens senere heller man kanskje mer mot en androgyn. Du er veldig heldig som tilsynelatende og tilnærmet alltid har visst hva du tiltrekkes av. Ikke alle er like heldige. 

Ts, til deg vil jeg råde deg å ha en ordentlig prat med eksen din. Ser han på nye kjæresten som grunnen til at dere gikk fra hverandre? I så fall ville jeg minnet ham ganske kraftig på at din nye kjæreste kanskje bare såvidt visste hvem du var da dere gikk fra hverandre. Det er ikke hennes feil overhodet. 

Anonymkode: f7878...9c5

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gikk du inn i et forhold med en mann og fikk barn om du tvilte på legningen din? Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg følt meg lurt og brukt.

Anonymkode: 53128...189

Min eksmann og jeg ble sammen som tenåringer. Vi var sammen lenge, giftet oss og det gikk enda noen år før vi fikk barn. 

Jeg føler ikke at jeg har lurt han. Jeg har kanskje tenkt et og annet men langt ifra noe som skulle tilsi at legningen min kom til å "endre status". 

Jeg begynte å slite mer med det etter første barnet ble født. Tok det ikke seriøst først men etterhvert hadde jeg ikke et annet valg. 

Alt relatert til legning har min eksmann vært ok med. Som han sa: heller det enn at jeg hoppet rett til en ny mann. 

 

Anonymkode: 0b030...5c6

[Ironically_me]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Man kan ikke skrive noone 😉

Anonymkode: a56e6...0ce

Nu har det blitt så påpjulært å skrive dialekt på slike fora, da. Dette var vel Svælvik-engelsk?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fullt mulig å leve et ganske langt liv og tro man er hetero og så innse at man er bi. Eller bi og innser at man er homo. Eller heck, homo og innser at man er bi. Mange har også flytende legninger, som også gjerne kan følge syklus; de første ukene kan man tiltrekkes mer av kvinner f.eks, eller kanskje man "craver" en skikkelig mannemann, mens senere heller man kanskje mer mot en androgyn. Du er veldig heldig som tilsynelatende og tilnærmet alltid har visst hva du tiltrekkes av. Ikke alle er like heldige. 

Ts, til deg vil jeg råde deg å ha en ordentlig prat med eksen din. Ser han på nye kjæresten som grunnen til at dere gikk fra hverandre? I så fall ville jeg minnet ham ganske kraftig på at din nye kjæreste kanskje bare såvidt visste hvem du var da dere gikk fra hverandre. Det er ikke hennes feil overhodet. 

Anonymkode: f7878...9c5

Takk for svaret ditt. 

Ja, jeg har prøvd å si dette, men han er så opphengt i at jeg faktisk ble forelsket i henne. Hun ble, uten å være klar over det selv, hans største rival. At vi ikke var utro hjelper selvsagt, men han klarer ikke å legge fra seg de dårlige følelsene som han fikk i forbindelse med bruddet. 

Anonymkode: 0b030...5c6

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svaret ditt. 

Ja, jeg har prøvd å si dette, men han er så opphengt i at jeg faktisk ble forelsket i henne. Hun ble, uten å være klar over det selv, hans største rival. At vi ikke var utro hjelper selvsagt, men han klarer ikke å legge fra seg de dårlige følelsene som han fikk i forbindelse med bruddet. 

Anonymkode: 0b030...5c6

Dette høres ut som det er et voksenproblem, et mye større problem for deg (som er klar over eksens følelser) enn for sønnen (som jeg virkelig håper ikke vet dette). Din eks føler som han gjør, det er ikke farlig eller viktig. Hun må ikke delta i bursdagsfeiringer, dere må ikke ha fellesfeiringer alle sammen. Bare slutt å problematisere det så voldsomt, du kan ikke endre ham, det er som det er, og det er ikke spesielt uvanlig eller spesielt uforståelig. 

Anonymkode: 619b4...c93

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres ut som det er et voksenproblem, et mye større problem for deg (som er klar over eksens følelser) enn for sønnen (som jeg virkelig håper ikke vet dette). Din eks føler som han gjør, det er ikke farlig eller viktig. Hun må ikke delta i bursdagsfeiringer, dere må ikke ha fellesfeiringer alle sammen. Bare slutt å problematisere det så voldsomt, du kan ikke endre ham, det er som det er, og det er ikke spesielt uvanlig eller spesielt uforståelig. 

Anonymkode: 619b4...c93

Jeg må si meg uenig med deg. For det første: våre barn vet lite om bruddet. De vet at mamma og pappa er gode venner istedenfor kjærester og at alt går fint. Bruddet har vært helt uproblematisk sett bortifra den senere problematikken med eksen og kjæresten. 

Sett fra mine barns øyne så har de tre foreldre. Snart fire faktisk, da eksen har møtt ei ny som nylig ble introdusert som venn for ungene. De har ingen problemer med tingenes tilstand, men selvfølgelig forstår ikke de hvorfor bonusmor aldri kan komme på ting. De vet ikke noe om vår historie og min eks og jeg er enige om at de ikke skal få vite heller. Derfor gir det selvsagt ikke mening for dem. 

Vi har tatt et valg om å gjøre ting sammen. Jeg mener også at voksne mennesker kan skjerpe seg for barna sin del. Det er tross alt snakk om et par timer i en bursdagsfeiring. Selvfølgelig skal man ta hensyn til hverandre, men en eller annen gang må vonde følelser få tilhøre fortiden. Her mener jeg at eksen min har litt å gå på, men han er typen som holder fast på ting. 

Han har for eksempel aldri likt min beste venninne fordi hun sa nei da han spurte henne om å bli kjærester i 7. Klasse(!) han liker henne ikke fordi han får en dårlig følelse av å tenke på det. Derfor er hun ikke noe bra, verken for han eller andre. 

Jeg tenker på når barna vokser opp og forstår helt intuitivt at noe skurrer mellom far og bonusmor. Selvfølgelig kommer de til å stille spørsmål, og hva skal vi i såfall si? Hva med deres ev. nye bonusmor? Han insisterte på i forrige uke at hun, som venn, skulle bli med på et arrangement i barnehagen til yngstemann, noe min kjæreste aldri har fått lov til å komme på. Skal det være forskjell på dem? Jeg syns nei, og jeg syns at det er fantastisk om både bonusmødre og oss "bioforeldre" kan være der samtidig. 

Anonymkode: 0b030...5c6