Skilsmisse - (små barn involvert) hva kan jeg forvente ?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å skille meg fra mannen. Har en datter på 3 år og er i skrivende stund høygravid.

-Hva bør jeg forberede meg på nå i skilsmisseprosessen ? Både worst case og best case scenarioer. Mannen kan være ute etter å såre meg/«ta meg» på mest mulig, fordi han ikke ønsker skilsmisse og kanskje vil sabotere for meg. (Forhåpentligvis tar jeg feil men har sett den siden av han før så vil iallfall være forberedt)

- Hva skulle dere ønske dere visste eller hadde på plass før dere satte igang separasjons/skilsmisse prosessen?

- Hva kan og vil bli brukt mot deg i en slik prosess? Hvordan kan man helgardere seg best mulig? For å få hovedansvaret for barna

Barnets beste kommer først, derfor vil jeg gjøre det jeg kan for å beholde hovedansvaret (pga jeg har hatt hovedansvaret hele veien hittil omtrent og barna er så små at de er naturlig nok aller mest knyttet til meg). Far får selvsagt lov å se barna så mye han vil for min del, jeg vil bare at de skal ha fast bosted hos meg og at jeg har hovedansvar generelt. Har ingen negativ innstilling til far, jeg vil bare komme meg ut av et usunt forhold så vi begge kan gå videre og finne noen andre/starte på nytt.

 

 

Anonymkode: 06147...1c5

[Zienna]

Jeg leser at grunnen til at du mener at du bør ha hovedomsorgen for barna er  at du hittil reelt har hatt hovedansvaret og at det er fordi barna er så små. 

Om det er noe tak i faren, vil du oppleve at han kommer sterkere på banen nå.  Mange fedre får bedre kontakt med barna sine når de blir skilt fra barnas mor. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zienna skrev:

Jeg leser at grunnen til at du mener at du bør ha hovedomsorgen for barna er  at du hittil reelt har hatt hovedansvaret og at det er fordi barna er så små. 

Om det er noe tak i faren, vil du oppleve at han kommer sterkere på banen nå.  Mange fedre får bedre kontakt med barna sine når de blir skilt fra barnas mor. 

3-åringen har et godt forhold til faren sin men søker fortsatt meg som nr1 hovedperson når hun er syk, trøtt eller sulten - selv om far både mater/lager mat, leker og noen dager ser henne flere timer enn meg.

Det barnet som kommer nå snart vil jo av naturlige grunner være totalt avhengig av meg hvertfall det første året spesielt med tanke på amming og det at så små barn ikke bør skilles fra mor.

I dette tilfellet vet jeg at barna har det best med at jeg har hovedansvaret, men som nevnt i HI så kan far komme og se ungene når enn han vil, helst vil jeg at de sees hver dag om mulig (spesielt om vi får til å bo veldig nære hverandre). Det at jeg ønsker hovedansvar har ingenting med å ikke la han komme mer på banen men fordi han verken har like mye erfaring eller kunnskap som gjør at det bare vil gå ut over barna. Jeg er for likestilling men gidder ikke la barna mine være prøvekaniner til han har fått tilegnet seg nok kunnskap som burde vært tilegnet for lengst allerede 

Anonymkode: 06147...1c5

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å skille meg fra mannen. Har en datter på 3 år og er i skrivende stund høygravid.

-Hva bør jeg forberede meg på nå i skilsmisseprosessen ? Både worst case og best case scenarioer. Mannen kan være ute etter å såre meg/«ta meg» på mest mulig, fordi han ikke ønsker skilsmisse og kanskje vil sabotere for meg. (Forhåpentligvis tar jeg feil men har sett den siden av han før så vil iallfall være forberedt)

- Hva skulle dere ønske dere visste eller hadde på plass før dere satte igang separasjons/skilsmisse prosessen?

- Hva kan og vil bli brukt mot deg i en slik prosess? Hvordan kan man helgardere seg best mulig? For å få hovedansvaret for barna

Barnets beste kommer først, derfor vil jeg gjøre det jeg kan for å beholde hovedansvaret (pga jeg har hatt hovedansvaret hele veien hittil omtrent og barna er så små at de er naturlig nok aller mest knyttet til meg). Far får selvsagt lov å se barna så mye han vil for min del, jeg vil bare at de skal ha fast bosted hos meg og at jeg har hovedansvar generelt. Har ingen negativ innstilling til far, jeg vil bare komme meg ut av et usunt forhold så vi begge kan gå videre og finne noen andre/starte på nytt.

 

 

Anonymkode: 06147...1c5

Skille deg fra mannen når du er høygravid med barn nr to????  I alle dager, hva med å begynne å planlegge livet litt bedre før du setter barn nr to som må oppleve to bosteder.  

Sett deg inn i hans sin situasjon. Se for deg, du er gift, har en treåring og kona høygravid.   Å få to barn er fantastisk følelse. Men plutselig vil kona skille seg når du ikke ønsker det. Da raser verden sammen for de fleste. Du tenker jo selvfølgelig kun på deg selv og er redd for at han skal sabotere deg.   Du har jo nettopp sendt han ut i sitt største krise i livet sitt. 

Det du kan forvente deg er at du må samarbeide med esken din de neste 18 årene. Og at han ikke kommer til å gjøre det lett for deg dersom han føler seg skikkelig sviket. Hvorfor skal du ha hovedansvaret? Du kan ikke bestemme hvor mye faren kan treffe barna sine.  Far har krav til 50% barnefordeling. Du aner heller ikke hvordan barna tenker når de er 7 og 12 år gamle. Når de er 7 år gamle har barnet rett på å bli hørt å kunne yte sin mening. Men når de er 12 år har barnet ganske mye de skulle ha sakt. Tenkt vist de bare vil bo hos faren? En tenåring kan ofte ha sterke meninger som ikke er så lett å overtale.

 Det er fryktelig vanskelig å planlegge å bo så nærme. Ingen av dere aner hvor dere er om 5-10 år.  Den ene eller begge kan ha fått seg samboer eller har giftet seg. En av dere kan ha mistet jobben og blitt tvunget til å flytte. 

Kona til kameraten min reiste fra han når barna var 3 og 1,5 år.  Han var så langt nede i kjelleren en kan komme.  Han var fast bestemt på å ha barna så mye som mulig.    Husker ikke om det var BV eller en annen instans, men ente opp med at i 6 måneder hadde de masse hjemmebesøk hos begge foreldrene for å se hvem som skulle ha foreldreretten.  Til slutt møttes de på mekling som ente opp med at de delte ungene der de fikk hver sin unge. Og ungene får bare vært sammen ei helg i måneden.     Det er jo helt grusomt å dele søsken på denne måten.   Men begge foreldrene slåss om ungene med nebb og klør og var så bestemt å 100 % ansvaret over barna. 

Anonymkode: fee6a...54c

[AnonymBruker]

Utrolig dette her ts....

Anonymkode: 602e9...747

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

3-åringen har et godt forhold til faren sin men søker fortsatt meg som nr1 hovedperson når hun er syk, trøtt eller sulten - selv om far både mater/lager mat, leker og noen dager ser henne flere timer enn meg.

Det barnet som kommer nå snart vil jo av naturlige grunner være totalt avhengig av meg hvertfall det første året spesielt med tanke på amming og det at så små barn ikke bør skilles fra mor.

I dette tilfellet vet jeg at barna har det best med at jeg har hovedansvaret, men som nevnt i HI så kan far komme og se ungene når enn han vil, helst vil jeg at de sees hver dag om mulig (spesielt om vi får til å bo veldig nære hverandre). Det at jeg ønsker hovedansvar har ingenting med å ikke la han komme mer på banen men fordi han verken har like mye erfaring eller kunnskap som gjør at det bare vil gå ut over barna. Jeg er for likestilling men gidder ikke la barna mine være prøvekaniner til han har fått tilegnet seg nok kunnskap som burde vært tilegnet for lengst allerede 

Anonymkode: 06147...1c5

Du mistenker at han kan komme til å sabotere og så ønsker du at han skal komme og se barna hver dag? Du legger definitivt opp til å skape et helvete for deg selv.

Da jeg var gjennom et samlivsbrudd flyttet han først ut, men da kom han innom hver eneste dag og kjeftet. Til slutt tenkte jeg, i min naivitet at ting kanskje ville roe seg hvis han fikk flytte tilbake og ha barna mestvog jeg flyttet ut i en periode. Da begynte helvetet for alvor ved at han saboterte mitt samvær med barna og trakasserte meg generelt. Han ble heller aldri fornøyd med bidraget jeg betalte, selv om jeg betalte langt mer enn jeg var forpliktet til.

I etterpåklokskapens lys ser jeg at jeg ikke burde prøvd på å si minst mulig og være medgjørlig og grei, men heller gått hardt ut og krevd klare grenser og latt NAV tatt seg av alt som gjaldt utregning av bidrag og generelt sett ikke gjort noe forsøk på at vi skulle få et vennskapelig brudd. Aller helst burde jeg blitt hjemme og krevd at han fikk besøksforbud etter at han flyttet ut og kun fastsatt samvær, for barna hadde ikke godt av å bo med han da han var så ustabil som han var i denne perioden.

Anonymkode: 49400...3d3

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skille deg fra mannen når du er høygravid med barn nr to????  I alle dager, hva med å begynne å planlegge livet litt bedre før du setter barn nr to som må oppleve to bosteder.  

Sett deg inn i hans sin situasjon. Se for deg, du er gift, har en treåring og kona høygravid.   Å få to barn er fantastisk følelse. Men plutselig vil kona skille seg når du ikke ønsker det. Da raser verden sammen for de fleste. Du tenker jo selvfølgelig kun på deg selv og er redd for at han skal sabotere deg.   Du har jo nettopp sendt han ut i sitt største krise i livet sitt. 

Det du kan forvente deg er at du må samarbeide med esken din de neste 18 årene. Og at han ikke kommer til å gjøre det lett for deg dersom han føler seg skikkelig sviket. Hvorfor skal du ha hovedansvaret? Du kan ikke bestemme hvor mye faren kan treffe barna sine.  Far har krav til 50% barnefordeling. Du aner heller ikke hvordan barna tenker når de er 7 og 12 år gamle. Når de er 7 år gamle har barnet rett på å bli hørt å kunne yte sin mening. Men når de er 12 år har barnet ganske mye de skulle ha sakt. Tenkt vist de bare vil bo hos faren? En tenåring kan ofte ha sterke meninger som ikke er så lett å overtale.

 Det er fryktelig vanskelig å planlegge å bo så nærme. Ingen av dere aner hvor dere er om 5-10 år.  Den ene eller begge kan ha fått seg samboer eller har giftet seg. En av dere kan ha mistet jobben og blitt tvunget til å flytte. 

Kona til kameraten min reiste fra han når barna var 3 og 1,5 år.  Han var så langt nede i kjelleren en kan komme.  Han var fast bestemt på å ha barna så mye som mulig.    Husker ikke om det var BV eller en annen instans, men ente opp med at i 6 måneder hadde de masse hjemmebesøk hos begge foreldrene for å se hvem som skulle ha foreldreretten.  Til slutt møttes de på mekling som ente opp med at de delte ungene der de fikk hver sin unge. Og ungene får bare vært sammen ei helg i måneden.     Det er jo helt grusomt å dele søsken på denne måten.   Men begge foreldrene slåss om ungene med nebb og klør og var så bestemt å 100 % ansvaret over barna. 

Anonymkode: fee6a...54c

Hei - vennligst hold deg til HI. Ikke noe sted opplyser jeg grunn til bruddet og dette har ikke noe med kameraten din å gjøre.

Anonymkode: 06147...1c5

[RoH]

Du kan forvente en oppsplitting av familien. Barn uten et hjem. Osv osv. Å du kan faktisk ikke starte på nytt. Måten du definerer BF, selvfølgelighet i at du er det beste for barna osv tyder på at du bør ta en titt på eget bidrag i det skakkjørte forholdet.  Når jeg ser din og andre kvinner i samme situasjon sin tankemåte er jeg faktisk glad for at kvinner har fått begrenset permisjonstiden. Da slipper i alle fall det utslitte tilknytningskortet bli spilt i eininga. 

 

Endret 6. mars 2019 av RoH

[RoH]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei - vennligst hold deg til HI. Ikke noe sted opplyser jeg grunn til bruddet og dette har ikke noe med kameraten din å gjøre.

Anonymkode: 06147...1c5

Åpent forum med ytringsfrihet. Relevant erfaring som du tydeligvis ikke liker

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å skille meg fra mannen. Har en datter på 3 år og er i skrivende stund høygravid.

-Hva bør jeg forberede meg på nå i skilsmisseprosessen ? Både worst case og best case scenarioer. Mannen kan være ute etter å såre meg/«ta meg» på mest mulig, fordi han ikke ønsker skilsmisse og kanskje vil sabotere for meg. (Forhåpentligvis tar jeg feil men har sett den siden av han før så vil iallfall være forberedt)

- Hva skulle dere ønske dere visste eller hadde på plass før dere satte igang separasjons/skilsmisse prosessen?

- Hva kan og vil bli brukt mot deg i en slik prosess? Hvordan kan man helgardere seg best mulig? For å få hovedansvaret for barna

Barnets beste kommer først, derfor vil jeg gjøre det jeg kan for å beholde hovedansvaret (pga jeg har hatt hovedansvaret hele veien hittil omtrent og barna er så små at de er naturlig nok aller mest knyttet til meg). Far får selvsagt lov å se barna så mye han vil for min del, jeg vil bare at de skal ha fast bosted hos meg og at jeg har hovedansvar generelt. Har ingen negativ innstilling til far, jeg vil bare komme meg ut av et usunt forhold så vi begge kan gå videre og finne noen andre/starte på nytt.

 

 

Anonymkode: 06147...1c5

Jeg leste meg godt opp før jeg ba om skilsmisse, og jeg hadde dessuten alltid hatt separat økonomi, ikke felles, med mannen jeg var gift med.

Uten at han visste det, sparte jeg opp en del penger i et par år før jeg skilte meg. Da hadde jeg godt med penger til å kjøpe alle møbler og slikt som jeg trengte i ny leilighet, betale for flyttebil og alt. Ikke noe problem.

Tok ikke noe forbrukslån eller brukte noe kredittkort i den prosessen. Hadde oppsparte penger til alt.

 

Anonymkode: a78df...c4d

[Zienna]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste meg godt opp før jeg ba om skilsmisse, og jeg hadde dessuten alltid hatt separat økonomi, ikke felles, med mannen jeg var gift med.

Uten at han visste det, sparte jeg opp en del penger i et par år før jeg skilte meg. Da hadde jeg godt med penger til å kjøpe alle møbler og slikt som jeg trengte i ny leilighet, betale for flyttebil og alt. Ikke noe problem.

Tok ikke noe forbrukslån eller brukte noe kredittkort i den prosessen. Hadde oppsparte penger til alt.

 

Anonymkode: a78df...c4d

Så du bodde sammen med mannen i to, mens du planla skilsmissen og sparte penger,  i all hemmelighet??...  

Noe så utrolig utspekulert og tarvelig gjort!  Du burde skamme deg i stedet for å skryte av pengene du lurte unna.

 

[Gjest BearMama]

På 5.3.2019 den 0.18, AnonymBruker skrev:

3-åringen har et godt forhold til faren sin men søker fortsatt meg som nr1 hovedperson når hun er syk, trøtt eller sulten - selv om far både mater/lager mat, leker og noen dager ser henne flere timer enn meg.

Det barnet som kommer nå snart vil jo av naturlige grunner være totalt avhengig av meg hvertfall det første året spesielt med tanke på amming og det at så små barn ikke bør skilles fra mor.

I dette tilfellet vet jeg at barna har det best med at jeg har hovedansvaret, men som nevnt i HI så kan far komme og se ungene når enn han vil, helst vil jeg at de sees hver dag om mulig (spesielt om vi får til å bo veldig nære hverandre). Det at jeg ønsker hovedansvar har ingenting med å ikke la han komme mer på banen men fordi han verken har like mye erfaring eller kunnskap som gjør at det bare vil gå ut over barna. Jeg er for likestilling men gidder ikke la barna mine være prøvekaniner til han har fått tilegnet seg nok kunnskap som burde vært tilegnet for lengst allerede 

Anonymkode: 06147...1c5

Det er helt normalt at små barn søker mamma mest når alle bor sammen. Men barnet har rett på å ha pappa i livet sitt og han har rett på 50% så lenge han er en god omsorgsperson. Å bo like mye med han vil gjøre at hun knytter et sterkere bånd med ham for da er det han som tar seg av alt de dagene hun er hos han. Så du vil mest sannsynlig ha 50/50 med 3 åringe og etterhvert med babyen når den blir rundt 1-1 1/2 år.

Begge barna har like mye krav på å være sammen med far.

Ofte er det sånn at mor overtar alt når en er sammen, og ofte er mor veldig kritisk og har haukeøyne på far som gjør at han trekker seg litt unna. Dermed blir det ofte sånn at mor føler hun gjør alt, men ofte fordi hun faktisk ikke lar far slippe til. Når han er alene med barnet bir læringskurven bratt og brutal, men han vil snart få egne rutiner med barnet i hverdagen.

Så lenge barnas liv ikke står i fare så vil han lære om han skulle gjøre noen feil på veien, akkurat som vi gjorde da vi måtte lære oss alt om barn og alt det medfører etter ungen ble født.

Utover det så er det dette med skifte og verdier om dere eier sammen etc.

 

[Gjest BearMama]

8 timer siden, Zienna skrev:

Så du bodde sammen med mannen i to, mens du planla skilsmissen og sparte penger,  i all hemmelighet??...  

Noe så utrolig utspekulert og tarvelig gjort!  Du burde skamme deg i stedet for å skryte av pengene du lurte unna.

 

De hadde særeie så hun lurte ikke unna noe penger...

[Zienna]

13 timer siden, BearMama skrev:

De hadde særeie så hun lurte ikke unna noe penger...

AB skrev at de ikke hadde felles økonomi.  Selv om man har hver sin bankkonto er det vel normalt at par som bor sammen deler på utgifter?  Enten etter evne eller en fordeling de to er blitt enige om.  Da er det lureri å stikka unna penger, late som man er blakk og overlate til den andre å betale det nødvendige.   

Det verste er likevel å bo sammen med noen i 2 år, og ikke si et ord, for å spare penger til å starte et nytt liv uten lån.  Er det virkelig mulig å være så kalkulerende? 

[Gjest BearMama]

2 minutter siden, Zienna skrev:

AB skrev at de ikke hadde felles økonomi.  Selv om man har hver sin bankkonto er det vel normalt at par som bor sammen deler på utgifter?  Enten etter evne eller en fordeling de to er blitt enige om.  Da er det lureri å stikka unna penger, late som man er blakk og overlate til den andre å betale det nødvendige.   

Det verste er likevel å bo sammen med noen i 2 år, og ikke si et ord, for å spare penger til å starte et nytt liv uten lån.  Er det virkelig mulig å være så kalkulerende? 

Står ikke noe om at hun ikke har bidratt til felleskapet, men spart overskudd. Ingen sier at så lenge man betaler likt til husholdningen at man ikke kan spare det en har til overs...

Endret 6. mars 2019 av BearMama

[Zienna]

1 minutt siden, BearMama skrev:

Står ikke noe om at hun ikke har bidratt til felleskapet, men spart overskudd. Ingen sier at så lenge man betaler likt til husholdningen at man ikke kan spare det en har til overs...

Mener du at det er ærlig å bo sammen med noen i 2 år, mens man samtidig sparer penger for å flytte for seg selv? 

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, Zienna skrev:

Mener du at det er ærlig å bo sammen med noen i 2 år, mens man samtidig sparer penger for å flytte for seg selv? 

Jeg legger meg ikke oppi forløpet. For alt vi vet var han en drittsekk. Poenget er at å spare penger av egne penger ikke er noe galt i seg selv.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Zienna skrev:

Mener du at det er ærlig å bo sammen med noen i 2 år, mens man samtidig sparer penger for å flytte for seg selv? 

Du vet vel ikke grunnene vedkommende har for å forlate ekteskapet? 

Anonymkode: 998c2...ec1

[Zienna]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet vel ikke grunnene vedkommende har for å forlate ekteskapet? 

Anonymkode: 998c2...ec1

Forstår ikke at grunnen skal ha noe å si.  Mitt poeng er at man sier i fra når bestemmelsen er tatt.  Man venter ikke i 2 år, eller til man har spart seg opp nok penger.

Selv ville jeg fått sjokk dersom mannen min plutselig sa at nå forlater jeg, ".. at nå har spart penger i 2 år for at det skulle skje uten at jeg skulle ha økonomiske problemer".  Det ville ha vært et svik og et bedrag. 

[Rucula]

1 time siden, Zienna skrev:

Mener du at det er ærlig å bo sammen med noen i 2 år, mens man samtidig sparer penger for å flytte for seg selv? 

Jeg synes det var veldig lurt av vedkommende jeg