AnonymBruker Skrevet 4. mars 2019 #1 Skrevet 4. mars 2019 Jeg sliter med å forholde meg til familie etter emosjonell omsorgssvikt. Min mor vet at jeg ikke hadde det bra, men unnskylder det hele med at det var lenge siden, de visste ikke bedre før. Dette har resultert i bl.a. SF. Når jeg var 13, fikk jeg søsken- som har hatt det godt. Hun bryr seg om dem. Viser dem kjærlighet. Dette har jeg aldri opplevd fra henne eller annen familie. Aldri fått en klem, ingenting. Nå klarer jeg ikke nære relasjoner, tør ikke gjøre meg sårbar. Jeg er som stein. Jobber og utdanner meg ihjel for å slippe å tenke/leve- være sammen med dem. Er det noen vei ut av dette? Noen som har klart å gjenopprette et nomalt forhold? Anonymkode: e4329...7f5
Gjest BearMama Skrevet 4. mars 2019 #2 Skrevet 4. mars 2019 Familie er mer en blod. Familie er de som er der for deg, som elsker deg, støtter deg, viser deg omtanke og kjærlighet. De løfter deg opp og gir deg positiv energi. Jeg kuttet ut moren min da jeg var 16 nettopp fordi hun ikke hadde omsorgsevne og for meg var det det beste valget for meg så jeg slapp å ha en slik negativ påvirkning og energi rundt meg.
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2019 #3 Skrevet 5. mars 2019 20 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg sliter med å forholde meg til familie etter emosjonell omsorgssvikt. Min mor vet at jeg ikke hadde det bra, men unnskylder det hele med at det var lenge siden, de visste ikke bedre før. Dette har resultert i bl.a. SF. Når jeg var 13, fikk jeg søsken- som har hatt det godt. Hun bryr seg om dem. Viser dem kjærlighet. Dette har jeg aldri opplevd fra henne eller annen familie. Aldri fått en klem, ingenting. Nå klarer jeg ikke nære relasjoner, tør ikke gjøre meg sårbar. Jeg er som stein. Jobber og utdanner meg ihjel for å slippe å tenke/leve- være sammen med dem. Er det noen vei ut av dette? Noen som har klart å gjenopprette et nomalt forhold? Anonymkode: e4329...7f5 Kan jeg spørre om du har noen eksempel på hva du mener med emosjonell omsorgssvikt? Jeg tror jeg ble utsatt for det samme. Altså, jeg hadde en mor som ikke var interessert i å tilbringe tid med meg, eller snakke med meg. Tvert imot måtte jeg gå gjennom barndommen med en mor som aldri ville ha noe med meg å gjøre. Og de gangene jeg prøvde, ble hun sint. Jeg følte at hun hatet meg. Jeg fikk også søsken lenge etterpå. Og til å begynne med syntes jeg så synd på søskenet mitt som kom til å oppleve det samme som meg. Men heldigvis ble der ikke sånn. Hun har en helt egen omsorg og kjærlighet der. Skryter, støtter, spanderer dyre reiser og klær osv. Jeg er voksen, har jobb og familie selv. Møter sjeldent min mor. Som oftest avlyser hun. Jeg trenger derfor ikke å ta stilling til hvordan jeg skal forholde meg. Det er ikke vits i å kutte kontakt feks. Hun hadde ikke merket det uansett. Og da hadde jeg jo aldri møtt søskenet mitt eller fått blitt med i familieselskap med de andre. Anonymkode: 60fc6...095
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2019 #4 Skrevet 5. mars 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan jeg spørre om du har noen eksempel på hva du mener med emosjonell omsorgssvikt? Jeg tror jeg ble utsatt for det samme. Altså, jeg hadde en mor som ikke var interessert i å tilbringe tid med meg, eller snakke med meg. Tvert imot måtte jeg gå gjennom barndommen med en mor som aldri ville ha noe med meg å gjøre. Og de gangene jeg prøvde, ble hun sint. Jeg følte at hun hatet meg. Jeg fikk også søsken lenge etterpå. Og til å begynne med syntes jeg så synd på søskenet mitt som kom til å oppleve det samme som meg. Men heldigvis ble der ikke sånn. Hun har en helt egen omsorg og kjærlighet der. Skryter, støtter, spanderer dyre reiser og klær osv. Jeg er voksen, har jobb og familie selv. Møter sjeldent min mor. Som oftest avlyser hun. Jeg trenger derfor ikke å ta stilling til hvordan jeg skal forholde meg. Det er ikke vits i å kutte kontakt feks. Hun hadde ikke merket det uansett. Og da hadde jeg jo aldri møtt søskenet mitt eller fått blitt med i familieselskap med de andre. Anonymkode: 60fc6...095 Jeg er ikke hun du siterer, men jeg kan prøve å skrive ned noen stikkord - for jeg har levd i det samme selv. - Dårlig evne til å lese og møte dine følelser - Følelsene dine blir ikke anerkjent/bekreftet, men neglisjert og ignonert - Avviser deg/trekker seg unna - Er uinteressert i deg og ditt liv - Kan bruke stygge ord og trusler (noe jeg opplevde) - Jeg opplevde også å få materialske verdier, istedenfor omsorg. Altså de ga meg det jeg trengte av klær og mat på bordet, for å tydeligvis veie opp for omsorg. Du kan lese om emosjonell omsorgssvikt her, så kan du se om du kjenner deg igjen: https://www.osloadvokat.no/2018/06/11/emosjonell-omsorgssvikt-i-barnevernssaker/ Anonymkode: a9639...0d4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå