AnonymBruker Skrevet 4. mars 2019 #1 Skrevet 4. mars 2019 Hei. Tar denne anonym, jeg. Blir litt langt dette. Det har seg sånn at jeg har hatt en tøff oppvekst med foreldre som kanskje aldri burde fått barn.. Ting er fortsatt vanskelig, mine foreldre eier ingen selvinnsikt og alle forsøk på å ta opp enkelte temaer ender med personangrep og diverse tilbake. Jeg føler ikke for å nevne enkelthendelser men kan fortelle at mine foreldre har vært dårlige foreldre for min bror og jeg. Mye hemmeligheter, vold, humørsvingninger og psykisk misbruk gjennom oppvekst og nå også i voksen alder. Det har på en måte vært de mot oss, og vår mor har sett på og bidratt til vår fars vrede for å nevne noe. Nå i dag er jeg ung voksen, har mann, hus og en jobb jeg trives i. Har i mange år slitt med forskjellige diagnoser og har vært inn og ut av DPS. Jeg har det nå forholdsvis fint og er fornøyd med livet mitt. Det som er problemet er at jeg føler en slags sorg og er sinna, lei meg og skuffa over mine foreldre for ting som har skjedd og ting de kontinuerlig gjør som opprører meg og bror. Særlig synes jeg det er vanskelig at de benekter all dårlig oppførsel. Foreldrene mine er en konstant grunn til dårlig humør og fortvilelse for meg og bror. De kan jo selvfølgelig til tider være trivelige og om vi bøyer hodet og overser egne følelser så fungerer familien greit. Men jeg er så lei og tror jeg kunne fått det bedre om jeg hadde brutt med mine foreldre. Samtidig får jeg dårlig samvittighet. Dette er så vanskelig. Det jeg egentlig lurer på om det er noen som har vært i samme situasjon? Hva gjorde du? Jeg har vurdert å starte i terapi for å klare å fordøye alt dette men vet ikke om jeg får komme til når jeg ellers er frisk. Kjenner at jeg er bitter av alt dette. Håper noen vil lese, og gjerne komme med råd. Anonymkode: bc7dd...794
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2019 #2 Skrevet 5. mars 2019 Jeg har ikke vert i samme situasjon som deg. men har litt erfaring med at jeg ikke ble sett og hørt og dermed opplevde mye vondt, var i stor grad mammas store/ lille skam noe som har merket meg mye. Min mamma stilte heller ikke opp for meg slik at min funksjonsnedsettelse ble oppdaget i tide, fikk dermed hellet ikke hjelpen jeg trengte i tide. sliter selv med mye sårhet, og snakker med psykolog/ helsetjenesten i kommunen for å snakke meg gjennom og utav så mye som mulig sv dette.. har i dag et greit/ godt forhold til min mor, hvor vi begge prøver. Ser ting og forstår på en annen måte enn da jeg voks opp. Ta en prat med fastlegen og legg frem situasjonen o grove trekk, og be om å få en henvisning. Kan hende er det rett for deg kutte kontakten med familien, men det kan også være godt ha noen snakke med i forkant. Så får du hjelp se saken fra flere sider og sortert mer. lykke til ❤️ Anonymkode: 2004c...8f6 1
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2019 #3 Skrevet 5. mars 2019 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ikke vert i samme situasjon som deg. men har litt erfaring med at jeg ikke ble sett og hørt og dermed opplevde mye vondt, var i stor grad mammas store/ lille skam noe som har merket meg mye. Min mamma stilte heller ikke opp for meg slik at min funksjonsnedsettelse ble oppdaget i tide, fikk dermed hellet ikke hjelpen jeg trengte i tide. sliter selv med mye sårhet, og snakker med psykolog/ helsetjenesten i kommunen for å snakke meg gjennom og utav så mye som mulig sv dette.. har i dag et greit/ godt forhold til min mor, hvor vi begge prøver. Ser ting og forstår på en annen måte enn da jeg voks opp. Ta en prat med fastlegen og legg frem situasjonen o grove trekk, og be om å få en henvisning. Kan hende er det rett for deg kutte kontakten med familien, men det kan også være godt ha noen snakke med i forkant. Så får du hjelp se saken fra flere sider og sortert mer. lykke til ❤️ Anonymkode: 2004c...8f6 Takk for svar. Tror nok terapi kan hjelpe meg å sortere tanker. ❤️ TS Anonymkode: bc7dd...794
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2019 #4 Skrevet 5. mars 2019 Vet ikke om jeg kan hjelpe deg mer, men ønsker deg alt godt i prosessen ❤️ Anonymkode: 2004c...8f6 1
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2019 #5 Skrevet 6. mars 2019 På 5.3.2019 den 17.52, AnonymBruker skrev: Vet ikke om jeg kan hjelpe deg mer, men ønsker deg alt godt i prosessen ❤️ Anonymkode: 2004c...8f6 Tusen takk ❤️ Anonymkode: bc7dd...794
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2019 #6 Skrevet 7. mars 2019 Flytt ut. Dine foreldre virker narsissistiske og kommer til å ha jerngrep på dere resten av livet. Les om "når mor er psykopat" - kanskje kjenner du deg igjen. Anonymkode: 9ea5f...51f
Horten Market Skrevet 7. mars 2019 #7 Skrevet 7. mars 2019 På 4.3.2019 den 19.28, AnonymBruker skrev: Jeg har vurdert å starte i terapi for å klare å fordøye alt dette men vet ikke om jeg får komme til når jeg ellers er frisk. Anonymkode: bc7dd...794 Betaler du av egen lomme, er det ingenting som hindrer deg i å gå i terapi. Her er en ung kvinne som har gjort seg noen innsiktsfulle tanker som kan være relevant i din situasjon. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå