Redd for riper i gulv?

[Gjest Temaa]

Jeg setter knotter under alle møbler, og er veldig redd for å få riper i parketten. Er det selskapeligheter her, misliker jeg det sterkt om noen vil gå med sko inne. Får jeg et hakk i gulvet eller i benkeplaten på kjøkkenet, blir jeg rett og slett trist og lei meg.

Men jeg registrerer når jeg er på besøk hos andre at noen absolutt ikke bryr seg om slike ting. De skjærer brød rett på benkeplaten slik at det blir stygge riper. Knotter under stoler og slikt har de ikke, og gulvene er ofte veldig ripete og stygge f.eks under spisebord.

Jeg har vel innsett at jeg kanskje er litt for forsiktig med slike ting, men jeg synes det er et poeng å bevare ting så fint som mulig. Hvordan er det med dere? Bryr dere dere om noen riper og merker her og der?

[Cr@sh]

Jeg unngår det selvfølgelig hvis jeg kan.... Men er ikke hysterisk på det...

Men som du sikkert vet... Den første ripa er aller verst! Dessuten er der ikke alltid noe man har kontroll over hvis man har små barn. Da går jo kopper og kar veggemellom innimellom.

[Gjest Sesselja]

Jeg bryr meg om riper, men det er mest fordi vi leier og jeg ønsker stedet skal se like bra ut når jeg drar som da vi flyttet inn.

Men forrige leieboer brydde seg ikke om riper... De dro like godt oppvaskmaskina over gulvet, så vi har ei dyp, lang stripe som strekker seg fra kjøkkenet og ut i stua.

[hilli]

Jeg setter knotter under møblene for å beskytte gulvet, men innser samtidig at daglig bruk fører til riper. Det blir for dumt å unngå riper for enhver pris, omtrent som å ha plasttrekk på sofaen...

[Elle Melle]

Da jeg var liten, var det noen barn vi ikke fikk komme inn til og leke fordi moren var redd for parketten sin...

Det syntes vi egentlig var ganske teit.

Bare du ikke blir SÅ nøye på det at det legger en demper på livskvaliteten din (eller de andre du bor med), så er det vel ok å ta godt vare på tingene sine. Spesielt slikt som ikke kan skiftes ut. Å skjære brød rett på benkeplaten er jo helt unødvendig, og hvor vanskelig er det å sette på noen møbelknotter?

Nei, jeg er nok slik som deg og synes at det er litt viktig.

[Sommerfugl]

Jeg prøver også å ta vare på gulvene mine. Har knotter under møblene og går ikke inne med sko (men det har med renhold å gjøre). Prøver å være forsiktig, men er ikke hysterisk. Å skjære brød rett på benkeplaten er latskap.

[Gjest gjest1]

Jeg er nok ganske forsiktig av meg ja, og blir som deg oppriktig lei med over riper i gulv, hvite ringer på trebord og riper på kjøkkenbenken.

Vanlig slitasje kan en jo selvsagt ikke komme fra, og jeg er ikke hysterisk. Men møbelknotter, ikke bruke sko inne, bruke underlag når jeg skjærer noe på kjøkkenet + har underlag under glass og varme gryter på bordet er da enkle ting som hvertfall beskytter endel.

[Tusenfryd]

Vi har knotter under alle møbler, og er forsiktige men er slett ikke hysteriske. Vi har nytt parkett gulv og har likevel fått striper. Den første er verst. Men vissheten om at vi har et gulv som skal brukes er ganske god også.

[Acinom]

Vi har knotter under de fleste møblene på stua og kjøkkenet. Men er slettes ikke hysterisk om det blir riper, for parketten begynner å bli ganske slitt

Kjøpte huset for fem år siden, og da tenkte vi egentlig å pusse ned parketten før vi flyttet inn. Det er fremdeles ikke gjort... :oops:

Har to relativt små barn i huset, og da blir det vanskelig å unngå noen småriper av og til :-)

[wok]

Jeg synes ikke det er så ille med riper i ekte tregulv eller parkett, men synes det er skikkelig stygt med riper i laminat. Ekte vare eldes med verdighet, mens laminat og plastikk bare blir stykt når det blir gammelt og slitt. Og ekte parkett og tregulv kan slipes, det kan ikke laminatgulv.

Med det må sies at jeg limer knotter under møbler når vi skal møbelere vår nyoppussede leilighet med parkett og skifer overalt. Vil jo vente så lenge som mulig med å få riper. Men kommer ikke til å være hysterisk. Et hus skal kunne brukes!

[Mrs. K]

Jeg tenker som så at alle riper har en historie (Holder på å legge parkett), lissom tusjtegningen på baksiden av sofaen. Om det er merker etter en artig fest eller merker etter mindsten som lekte snekker. Jeg tror at mannen i huset kanskje blir mer ergelig enn jeg.

Hilsen Trille

[Gjest Anonymous]

Jeg var mye mer oppsatt på å holde parketten fin før vi fikk barn. Nå har vi tre stykker i alderen to til seks år og jeg har etterhvert innsett at riper og hakk er nærmest uunngåelig, iallefall hvis barna skal få oppholde seg i stua. Jeg setter knotter under stoler, har et teppe der de minste stort sett leker, ville aldri drømme om å skjære brød på den fine nye trebenkeplaten min, MEN jeg ville ikke heller ikke vurdere å be selskapskledde gjester (damer i pen kjole og dertilhørende sko) om å ta av seg sko før de går på stuegulvet mitt! Vi skal leve her og litt slitasje må det nødvendigvis bli hos en familie på fem.

[Cr@sh]

Jeg setter knotter under møblene for å beskytte gulvet, men innser samtidig at daglig bruk fører til riper. Det blir for dumt å unngå riper for enhver pris, omtrent som å ha plasttrekk på sofaen...

Som om jeg skulle sagt det selv!

[Gjest GreenSky]

Jeg husker det gamle tregulvet i stuen til mormor, der hun bodde før. Det var ekte tregulv, og fult av riper og hakk etter barn og barnebarn. Syntes faktisk det var fint jeg, litt sjarmerende på en måte.