Hvor går grensen din med barn og alkohol?

[Gjest øl]

Jeg selv er oppvokst i et alkohjem,med masse fyll,bråk og tragedier.

flere av søsknene mine har ramla samme vei.

Jeg har et helt normalt forhold til det.

Unga ser at jeg kan ta en øl,men de ser aldri fyll.

jeg tar en øl og ferdig med det.

Så går det laaaaaang tid til neste gang.

Har unga dine sett deg full eller påvirket?

Skjems du over det?

Ja hvor går grensen din?

Og være for firkantet på dette området mener jeg også kan være skadelig.de må jo lære seg måtehold og hvordan en god drikkekultur er.

For en gang skal de bli ungdommer og voksne og da står som regel fristelsene for tur.

Hva mener dere??

[LilleBille]

Mine barn ser at jeg drikker - jeg ser ingen grunn til å skjule det. De ser at det går an å kose seg med et glass vin eller fler - enten til mat eller bare for kos.

De har aldri sett meg full - og kommer nok heller aldri til å gjøre det. Jeg kan nok bli glad i lystig lag - men det blir jeg like gjerne om jeg ikke har drukket.

Tror det er greit for dem å se at om man drikker behøver man ikke drikke seg full ... og at alkohol kan nytes - uten at det behøver å bli overstadig.

[Gjest Anonymous]

Mine barn har sett at vi koser oss med et glass rødvin, men aldri sett oss påvirket. Selv om vi er veldig glad i vin, blir det ikke hver helg at vinflaska åpnes. Hanefar tar seg kanskje heller et glass øl (øh, en boks)

Vi er begge oppvokst i hjem med vin til mat, og en fest i ny og ne, og jeg selv var i tenåra første gang jeg så min far var påvirket.

[Far til 2]

Mine barn har aldri sett meg drikke alkohol utenom 1 glass Aquavit en jul for noen år siden. De har heller ikke sett meg drikke øl.

Men jeg har skapet fullt (10-12 flasker) av div sterke drikker og dette er flasker de ser og vet innholdet av.

Jeg tar gjerne et glass eller 3 i godt lag av både øl,vin eller annet, men det har bare blitt slik at det ikke har vært aktuelt når barna har vært her.

Nå er jeg faktisk redd at dette med "mangelfullt inntak av alkohol" ;-) i barnas værvær har gått litt langt. Barna har ved et par anledninger spurt om jeg noen gang har vært full, noe jeg måtte bekrefte :-).

[Dagoberta]

Jeg er ganske prippen på det området, jeg drikker kun vin til maten iblant så barnet ser det, og når jeg en sjelden gang drikker mer, gjør jeg det når jeg har barnefri. Det kommer nok ikke til å skje på en del år at poden ser meg påvirket

Jeg har litt sånne dårlige minner fra å ligge våken på nettene på grunn av at mamma og pappa tok med seg folk hjem etter fest for å fortsette å drikke. Jeg syntes også det var litt skummelt at folk kunne komme inn på soverommet mitt på leting etter toalettet, selv om mamma og pappa alltid var raske med å vise dem ut igjen. Blant annet derfor har jeg bestemt meg for at det er rette måten for meg å gjøre det på.

Håper også at min fornuftige omgang med alkohol vil gjøre poden litt mer forsiktig enn jeg selv var i ungdomsåra

[Jens]

Tror dere ikke dere gjør dere selv en bjørnetjeneste ved å skåne barne for mye her for alkohol??Da virker det jo mye mer spennende enn om de hadde sett att vin godt kan nytes til maten uten att det blir bråk elle utrygt for dem?

Er selv oppvokst i ett hjem hvor det ble drukket vin til maten hver dag, og så også att mye vin ble drukket blandt de voksne i festlige lag, uten att det ble skummelt. Blandt mine venner, drikkes det også både to og fire glass vin foran ungene, uten att jeg tror det gjør noen skade!

De av mine venner som har havnet mest utpå i voksen alder når det både gjelder dop og alkohol er de som kom fra avholds hjem!

[Nella]

Så enig med Jens.

Oppvokst med foreldre som stadig kunne ta alkohol i forskjellige anledninger. Til fest, en øl ute i solveggen på dagen i påska, et glass vin til kos hjemme på en onsdag f.eks.

Og jeg vil si at jeg har et bra forhold til alkohol. Det har aldri være noe fy,fy hjemme, heller ikke noe vifte med finger og du får ikke lov til å drikke før du er 18. De har aldri kjøpt noe til meg før jeg ble gammel nok da, men var ikke så naive at de ikke trodde jeg testa ut litt.

Og i forhold til mange av de jeg festa med så hadde jeg god kontroll. Alltid visst hvor mye jeg har tålt og hvor grensa mi går.

I dag har jeg nok mer det samme forholdet til det som mine foreldre.

Har jeg holdt på mye en dag, jobba hardt kan jeg ta en øl. På lørdag gikk jeg i Oslo og møtte søstern. Satt oss og tok en øl i sola istedet for kaffe. Kos.

Og jeg drikekr ikke ofte. Kanskje en øl sånn hver 14. dag eller noe.

Jeg har sett foreldra mine fulle. Ikke mange gangene, men om de hadde vært på fest og jeg fortsatt var oppe.

KAn ikke si at det har påvirket med i noen negativ retning.

[:-) anna]

Det er blitt forsket mye på ungdom og alkohol.

Og resultatene er ganske ensidige når det gjelder at de som får "lære å drikke" hjemmefra, er de som begynner å drikke tidligst og har et høyest alkoholforbruk både som ungdommer og voksne.

Jeg synes foreldre kan ta seg en fest sammen med andre voksne, og la være når barna er der.

Alkohol hører til i voksenverden, og man bør ha et veldig bevisst forhold til hvor mye det er greit å drikke når man er sammen med barn.

Både fordi man har ansvar for barnet, og fordi barn faktisk merker at foreldrene har drukket, før foreldrene selv mener det er merkbart.

Og de færresten barn liker at mamma blir "annerledes". Selv når det er langt igjen før mamma er full.

[Dagoberta]

De av mine venner som har havnet mest utpå i voksen alder når det både gjelder dop og alkohol er de som kom fra avholds hjem!

Det stemmer nok, jeg har sett det samme selv, men jeg tror ungdommens rusbruk avhenger av veldig mange faktorer. Jeg har en følelse av at mange av dem som er totalavholds, og har vært det hele livet (bortsett fra et par ganger i russetida, kanskje), ofte ikke har et helt realistisk syn på hvordan det er å være ung, og derfor blir oppdragelsen deretter. Og da kan man kanskje få ungdommer som i trass og nysgjerrighet tar den helt ut i andre retninga.

Jeg vil ikke prøve å lure barnet mitt til å tro at jeg aldri har vært full, for det har jeg vært (veldig full, mange ganger, synes jeg har fått med meg nesten mer enn min del av ungdomsopprør ), men hun skal også få vite at jeg sjelden drikker lengre fordi jeg ikke liker å ha lite kontroll over hva jeg gjør, og fordi jeg ikke synes jeg er spesielt smart når jeg er full

[Gjest Anonymous]

Det stemmer nok, jeg har sett det samme selv, men jeg tror ungdommens rusbruk avhenger av veldig mange faktorer. Jeg har en følelse av at mange av dem som er totalavholds, og har vært det hele livet (bortsett fra et par ganger i russetida, kanskje), ofte ikke har et helt realistisk syn på hvordan det er å være ung, og derfor blir oppdragelsen deretter. Og da kan man kanskje få ungdommer som i trass og nysgjerrighet tar den helt ut i andre retninga.

Så jeg, som aldri har drukket en eneste gang, heller ikke i russetida kan ikke engang håpe på å kunne oppdra normale barn jeg da?

Heldigvis for min del da, så drikker jo min samboer både øl og vin og sterkere saker, og har vært full selv om det ikke skjer ofte. Så, jeg får overlate oppdragelsen til ham jeg da, siden min innflytelse kommre til å gjøre dem til narkomne alkoholikere? Jeg vokste forøvrig ikke opp i et avholdshjem, men jeg så aldri mine foreldre fulle. Mamma drikker så godt som ingenting (ikke tort mer enn en liten likør) fordi hun får migrene av alkohol, og pappa har heller aldri drukket mye. Dte hender hn tar øl til maten når vi andre drikker brus, men i 99% av tilfellene var det munkholm eller claustaler vi henta da. Om sommeren kunne han drikke en øl mens han grilla middag (på ferie) dersom han visste med sikkerhet at han ikke skulle kjøre mer den dagen. Fest skjedde, men vi var ikke tilstede, vi var hos besteforeldre om det var fest. Jeg er skåna fra alkohol i oppveksten, uten at det gjorde meg til en som "testet litt for mye"... Og som det erpåpekt lenger oppe: Så godt som all forsking på dette området viser at de som "lærer drikking hjemme" begynner å drikke tidligere, og de drikker mer.

[nallemaja]

Jeg har vokst opp i et hjem der alkohol er en ting man drikker til maten, eller noe de voksne drikker litt mer av en sjeden gang sammen med andre voksne de ikke møter så ofte. så aldri mamma eller pappa full før jeg var 20, da pappaen min ble full på julefest hjemme hos oss. Har aldri sett mamma full. Stort sett har jeg bare sett alkohol hjemme hos oss i jul og påske, og noe øl om sommeren.

slik kommer det til å bli for mine barn også. Ikke skal alkohol være noe spennende og hemmelig som jeg bare drikker når ungene ikke er tilstede, men jeg kommer aldri til å drikke meg beruset når barna er tilstede, kun 2-3 små-øl.

Er kanskje litt "sær" men jeg mener at alkohol og barn ikke hører sammen, og da heller ikke fulle foreldre og barn. Barna skal hvite hvordan mamma og pappa er, og skal ikke oppleve at vi blir "rare" når vi drikker alkohol.

[Dagoberta]

Så jeg, som aldri har drukket en eneste gang, heller ikke i russetida kan ikke engang håpe på å kunne oppdra normale barn jeg da?

Heldigvis for min del da, så drikker jo min samboer både øl og vin og sterkere saker, og har vært full selv om det ikke skjer ofte. Så, jeg får overlate oppdragelsen til ham jeg da, siden min innflytelse kommre til å gjøre dem til narkomne alkoholikere?

Næmmen, så sinna

Les innlegget mitt en gang til, så ser du at jeg faktisk tar forbehold for at det finnes avholdsfolk med litt vett i hodet..

[Gjest Sissi]

For min del merker jeg at grensene flyttes. Og da mener jeg at når ungen var mindre så kunne jeg drikke mer enn jeg gjør nå og kommer til å gjøre framover.

For å presisere "mer": snakk om å sitte hjemme med venner etter at ungene er i seng, prate, drikke vin, ha det hyggelig. Ikke flatfyll - men har nok hendt at formen dagen derpå har vært litt sjaber.

Etterhvert som ungen blir eldre, blir det mer sånn at han (og evt. gjesters barn) er oppe lengre. Da legger det en demper på det, for å si det sånn, bl.a. fordi jeg ikke har lyst til å være veldig beruset med ungen tilstede. En annen ting er at han også er mer "krevende" dagen etter også , slik at det i seg selv legger en demper på det.

Når han om ikke så lenge blir tenåring, så blir det helt sikkert mer aktuelt med utekvelder i helgene. Og gjett hva mor skal da: være klar til henting = ingen drikking.

Dette er det jeg tenker om det (og ja, jeg innrømmer det - har nok vært litt for påvirket av og til med barn til stede).

Det jeg tror er viktig er å ikke bli fanatisk. Dvs. mene at ALL alkohol foran barn er skadelig evt at man kan bli "dritings" med barn til stede.

Full fest og barn hører definitivt IKKE sammen!

[org]

Jeg drikker aldri. Min mann drikker aldri. Våre barn har aldri sett ei ølflaske hjemme. Og slik skal det fortsette.

[Gjest sjaronie]

Jeg drikker aldri. Min mann drikker aldri. Våre barn har aldri sett ei ølflaske hjemme. Og slik skal det fortsette.

jeg blir kvalm av slik skinnhellighet!!!

her i huset ser barn i alle aldre oss voksne drikke vin til middag og konjakk til dessert. videre ser de oss sitte på verandaen og drikke hvitvin og øl (minst 4% ja!) en vakker sommerdag.

[Gjest gjest1]

Jeg kan godt ta meg et glass vin til maten eller en øl ute i solveggen. Men ungene har alrdi opplevd at jeg blir beruset. En ting er det at jeg ikke ønsker at de skal oppleve det. En annen er at jeg friker fullstendig ved tanken på; "Enn hvis noe skulle skje, og jeg ikke kan ta vare på jentene fordi jeg er full?"

Jeg tror det er viktig med åpenhet rundt alkohol, holdninger skapes over lang tid. Kan ikke innprente en trettenåring at alkohol er farlig, tenåringer har til tider liten tiltro til foreldres gode råd.

Jeg har hatt mange samtaler med jentene både om alkohol og stoff, Ikke det at vi setter oss ned for å moralisere. Men gjerne i forbindelse med nyheter i avisen; f.eks "mann død av overdose", Kjørte i beruset tilstand, drepte to"...

Jeg håper at den ballasten de får med seg hjemmenifra gjør dem i stand til å ta foholdsvis fornuftige valg når den tid kommer. Og ikke minst; At de vet at når de har rotet det til og trenger hjelp, så kommer jeg til å være der for dem.

[Gjest Anonymous]

Mine foreldre drakk aldri så vi ungene så det og ikke noe særlig ellers heller, toppen et glass eller to i løpet av året.

Grunnen til dette er at de ikke syns barn og alkohol hører sammen og vi bodde på bygda og de alltid skulle kunne hente oss hvis vi var på fest her eller der.

Alkohol har aldri vært fy-fy hjemme. Det vi alltid fikk innprentet var: Ring hjem hvis ingen foreldre henter, sitt ikke på med noen dere ikke kjenner godt og gå aldri inn i bilen hvis dere har så mye som et snev av mistanke om at sjårføren har drukket!

Vi ungene har alle hva jeg vil kalle et normalt forhold til alkohol; tar noe til maten av og til, drikker oss fulle på fest av og til og drikker ikke sammen med unger. Syns ikke unger og alkohol hører sammen i det hele tatt. Og tror ikke noen tar skade av det!

[Gjest Lydial]

Ville bare illustrere mitt forhold til alkohol med et eksempel.

Da jeg var liten dro vi tre ganger til syden, siste gang da jeg var 9-10. Lukten er en sterk hukommelsespåvirker, og jeg har alltid bakerst i hjernen hatt en minne om en lukt som er synonym med syden, og som jeg tenker på når jeg har fri og ferie eller koser meg, selv om lukten ikke er der akkurat da.

Nå var jeg i syden selv i vinter, for første gang som voksen. På dagen fikk ungene is og brus mens vi voksne slokket tørsten med en øl, og tok noen på verandaen på kvelden selv om vi tok kveld tidlig.

Da fant jeg ut hva lukten jeg alltid har forbundet med å ha det bra, slappe av og kose seg, er. Det er blandingen av solkrem, mat med hvitløk, litt saltvann og litt klor- men aller mest alkohol. Den lukter bare ikke sånn hjemme, hvor den bare blandes med kjente lukter.

Jeg husker også da jeg var liten og foreldrene mine satt i stua med gjester. Vi barna hadde avsluttet selskapet og lagt oss og sannsynligvis kom konjakken på bordet da. Jeg syntes det var så godt å høre på lydene, alle lo og hadde det gøy. Dagen etterpå luktet mamma og pappa sånn som de luktet når de hadde hatt det gøy- og ikke minst var de veldig snille når de luktet sånn. Vi fikk godteri og sjokolade og fikk gjøre hva vi ville når de luktet som at de hadde hatt det gøy

Så: i mitt hode forbinder jeg alkohol med kos og hygge og slik har det vært for meg også, og slik håper jeg det blir for mine barn!

[Gjest Anonymous]

jeg blir kvalm av slik skinnhellighet!!!

her i huset ser barn i alle aldre oss voksne drikke vin til middag og konjakk til dessert. videre ser de oss sitte på verandaen og drikke hvitvin og øl (minst 4% ja!) en vakker sommerdag.

Skinnhellighet? Bare fordi hverken hun eller hennes mann drikker? Hva så?

Jeg drikker hellre ikke, er jeg skinnhellig av den grunn? Om ikke hun eller hennes mann drikker, så er det jo ikke så rart at barna ikke ser øl i huset, det er jo ingen der som drikker det. Hva er galt med det? Forklar hva som er skinnhellgig ved at noen mennesker ikke drikker? Selv om du gjør det, så må andre få lov til å la være vel?

[Gjest Anonymous]

Om man drikker litt,ingenting eller drikker seg drita så er jo spørsmålet om hva man mener om barn og alkohol.

Ikke hvor skinnehllig man er.

Men hva mener der ,hva slags syn finnes det blandt folk??

Man kan jo være avholdskvinne/mann og alikevel mene at barn ikke har vondt av at de voksne har ei flaske på bordet til gjestene.

Har lite med skinnhellighet å gjøre.

Valg må man da kunne ta uten å bli satt i bås!! Eller?