Barnebarn får svi for mormors oppførsel

[AnonymBruker]

Kort fortalt, uten og utbrodere særlig mye, så har min mor og jeg alltid hatt et svært turbulent forhold. Det har vært psykisk og til tider fysisk vold. Likevel er jeg utrolig avhengig av henne. Hun holder ennå på, kuer meg, disser meg og prater om meg til folk og fe. 

Jeg har en gutt på 10 år som er uendelig glad i mormoren sin, men vi kan ikke være i samme rom lengre. Det har blitt for mye, og for å straffe meg så tar hun feks med seg guttungens leker og stikker når vi er hos henne. Jeg føler hun presser meg til å måtte skvise henne ut. Dette går utover barnet, mormor prater om alle slags bekymringer til han, ja voksenprat. Han blir bekymret, og hun har også gjort noen forsøk på å sette han opp mot meg.

Hvor preget vil min sønn bli hvis jeg trekker i nødsnoren og kutter henne ut fullstendig? Jeg vil ikke ha henne rundt mine kjære, hun skader dem ved å skade meg. Hun gjør meg sinnssyk.

Det er på det punktet hvor jeg fantaserer om å skyte henne. Det er drøyt, men jeg gikk gjennom et sant hælvete da jeg var barn og ungdom, så ble det stille noen år helt til jeg ble gravid. Da begynte ballen og rulle igjen. Jeg er så lei, sliten og kjørt at jeg har utviklet panikkangst. Jeg er redd henne. Hver gang jeg trekker meg unna, så saboterer hun for meg. Jeg vil for faen bare ha fred! Jeg er glad i henne, elsker henne, men hun vekker et monster inni meg som bare blir matet og matet, og nå går det ut over MIN sønn.

Jeg må bare gjenta, mormor og barnebarn har et utrolig sterkt bånd, de er bestevenner og han digger "mor".

Nå blir jeg den slemme som tar fra han mormoren sin ved å trekke oss heeelt unna. Hun tvinger meg. Er dette riktig av meg?

 

Anonymkode: e9f16...2f2

[AnonymBruker]

Ja, uten tvil! 

Anonymkode: a705f...fe8

[minister-mio]

Det må ikke være enten full kontakt eller totalt brudd. 

Trekk deg iallefall delvis unna. 

[Gjest BearMama]

Du flytter. 

Et barns kjærlighet er ikke noe man kan kreve. Det er noe man må jobbe for og gjøre seg fortjent til. Din mor fortjener ikke din kjærlighet. 

Jeg kuttet ut min mor da jeg var 16 år nettopp fordi hun ikke bidro med noe positivt i livet mitt. Og jeg visste iallefall at hun aldri skulle være rundt sønnen min, nettopp pga den syke tankegangen hennes.

Jeg har ikke sett henne på 20 år.

Hun aner ikke engang athun har et barnebarn. Og er det opp til meg sp får hun heller aldri vite det. Det har vært en prosess, men jeg har aldri angret på at jeg kuttet kontakt med henne. Livet ble bedre.

Jeg velger hvem jeg vil  ha i livet mitt og de menneskene jeg har rundt meg er mennesker som fyller meg med glede og kjærlighet. Jeg vil ha mennesker oss tilfører noe positivt og som løfter meg opp, ikke bryter meg ned. Ikke minst er det viktig fordi jeg vil at sønnen min skal omringes av gode mennesker og god energi.

Familie handler ikke om blod. Familie er de som alltid er der for deg og som ønsker deg ditt beste, unner deg alt godt og løfter deg opp og står ved din side uansett. Ubetinget kjærlighet. Støtte. 

Så mitt råd er å kutte henne ut. Hun bryter deg ned og hun manipulerer barnet ditt og påvirker han negativt. Det i seg selv er grunn nok til å aldri la henne være rundt ham igjen.

 

[AnonymBruker]

Høres ut som konsekvensene av å ikke bryte er verre. 

Anonymkode: 7dd9a...695

[AnonymBruker]

Det høres helt sykt ut. Hadde begrenset kontankten med henne. Slik at hun møte barnet så mye som mormor bør og thats it. Og sagt ifra at det ikke lov å ta med ting til barnet og snakke voksenting med barnet. 

Anonymkode: b04b5...a4f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kort fortalt, uten og utbrodere særlig mye, så har min mor og jeg alltid hatt et svært turbulent forhold. Det har vært psykisk og til tider fysisk vold. Likevel er jeg utrolig avhengig av henne. Hun holder ennå på, kuer meg, disser meg og prater om meg til folk og fe. 

Jeg har en gutt på 10 år som er uendelig glad i mormoren sin, men vi kan ikke være i samme rom lengre. Det har blitt for mye, og for å straffe meg så tar hun feks med seg guttungens leker og stikker når vi er hos henne. Jeg føler hun presser meg til å måtte skvise henne ut. Dette går utover barnet, mormor prater om alle slags bekymringer til han, ja voksenprat. Han blir bekymret, og hun har også gjort noen forsøk på å sette han opp mot meg.

Hvor preget vil min sønn bli hvis jeg trekker i nødsnoren og kutter henne ut fullstendig? Jeg vil ikke ha henne rundt mine kjære, hun skader dem ved å skade meg. Hun gjør meg sinnssyk.

Det er på det punktet hvor jeg fantaserer om å skyte henne. Det er drøyt, men jeg gikk gjennom et sant hælvete da jeg var barn og ungdom, så ble det stille noen år helt til jeg ble gravid. Da begynte ballen og rulle igjen. Jeg er så lei, sliten og kjørt at jeg har utviklet panikkangst. Jeg er redd henne. Hver gang jeg trekker meg unna, så saboterer hun for meg. Jeg vil for faen bare ha fred! Jeg er glad i henne, elsker henne, men hun vekker et monster inni meg som bare blir matet og matet, og nå går det ut over MIN sønn.

Jeg må bare gjenta, mormor og barnebarn har et utrolig sterkt bånd, de er bestevenner og han digger "mor".

Nå blir jeg den slemme som tar fra han mormoren sin ved å trekke oss heeelt unna. Hun tvinger meg. Er dette riktig av meg?

 

Anonymkode: e9f16...2f2

Jeg har selv kuttet ut min mor. Heldigvis før eldstemann ble 5 år så han husker hun ikke noe særlig. Han skjønner grunnen (har sagt at hun ikke var en snill mamma - uten detaljer) Jeg tenker at der er bedre for gutten din å miste et sterkt bånd til mormor og heller få en enkel forklaring som er alderstilpasset enn å være midt i denne greien du og din mor har. Sånne ting blir sjeldent bedre, bare verre og det kan skade han mer. 

Anonymkode: a61a7...20b

[AnonymBruker]

Flytt lengre unna så det ikke blir naturlig med hyppig kontakt.

Anonymkode: c5345...b7b

[AnonymBruker]

Hvordan forklarer jeg dette til barnet mitt? Han kommer til å spør og spør etter henne. Dette blir både vondt og vanskelig for alle, og jeg frykter hva hun kommer til å finne på for og lage snubletråd for meg. 

TS

Anonymkode: e9f16...2f2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan forklarer jeg dette til barnet mitt? Han kommer til å spør og spør etter henne. Dette blir både vondt og vanskelig for alle, og jeg frykter hva hun kommer til å finne på for og lage snubletråd for meg. 

TS

Anonymkode: e9f16...2f2

Søk deg jobb langt borte i en annen by, slik at det er naturlig at dere ikke kan ha (like mye) kontakt. Ha sjeldnere og sjeldnere kontakt helt til dere avbryter kontakten. Vent med å forklar barnet ditt om dette til han er voksen.

Anonymkode: 93841...196

[AnonymBruker]

Skal jeg flytte fra jobb, nettverk, venner, og skal jeg dra gutten min ut av skolen? Er dette så alvorlig? Jeg føler meg svak i nærheten, skulle ønske jeg bare kunne pakke snippsekken og reise langt bort, men det virker så drastisk. Jeg har ikke peiling på hvordan dette kan eller vil utarte seg, jeg vet bare at det vil bli beintøft. Jeg er alene med barnet når han ikke er hos far, og sliter litt med psyke og energi etter oppvekst.

Jeg er livredd, jeg skjønner ikke hva hun holder på med. Det er hjerterått, hvorfor går hun etter sønnen min? Hva er tanken hennes... 

TS

Anonymkode: e9f16...2f2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal jeg flytte fra jobb, nettverk, venner, og skal jeg dra gutten min ut av skolen? Er dette så alvorlig? Jeg føler meg svak i nærheten, skulle ønske jeg bare kunne pakke snippsekken og reise langt bort, men det virker så drastisk. Jeg har ikke peiling på hvordan dette kan eller vil utarte seg, jeg vet bare at det vil bli beintøft. Jeg er alene med barnet når han ikke er hos far, og sliter litt med psyke og energi etter oppvekst.

Jeg er livredd, jeg skjønner ikke hva hun holder på med. Det er hjerterått, hvorfor går hun etter sønnen min? Hva er tanken hennes... 

TS

Anonymkode: e9f16...2f2

Det høres ut som om hun kan ha narsissistiske trekk, i så fall syns jeg du skal holde deg langt unna. Les deg litt opp på det og se hva som skjer. Siden du opplever dette som psykisk slitsomt tenker jeg at du kan prøve å prate med noen om det. Enten en psykolog, eller fastlegen. Eller kanskje barnets helsesøster? Du kan jo se hva profesjonelle tenker er best for både deg og barnet. 

Anonymkode: f8011...40b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal jeg flytte fra jobb, nettverk, venner, og skal jeg dra gutten min ut av skolen? Er dette så alvorlig? Jeg føler meg svak i nærheten, skulle ønske jeg bare kunne pakke snippsekken og reise langt bort, men det virker så drastisk. Jeg har ikke peiling på hvordan dette kan eller vil utarte seg, jeg vet bare at det vil bli beintøft. Jeg er alene med barnet når han ikke er hos far, og sliter litt med psyke og energi etter oppvekst.

Jeg er livredd, jeg skjønner ikke hva hun holder på med. Det er hjerterått, hvorfor går hun etter sønnen min? Hva er tanken hennes... 

TS

Anonymkode: e9f16...2f2

Jeg vet ikke om det beste er å flytte langt. Men du bør bryte kontakten med henne. Har du en psykolog som du har jevnlige samtaler med? hvis ikke, kan du kontakte fastlegen og be om å bli henvist. Jeg tenker at det vil være bra for deg. Psykologen kan hjelpe deg og støtte deg og også gi deg råd.

Anonymkode: 93841...196

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal jeg flytte fra jobb, nettverk, venner, og skal jeg dra gutten min ut av skolen? Er dette så alvorlig? Jeg føler meg svak i nærheten, skulle ønske jeg bare kunne pakke snippsekken og reise langt bort, men det virker så drastisk. Jeg har ikke peiling på hvordan dette kan eller vil utarte seg, jeg vet bare at det vil bli beintøft. Jeg er alene med barnet når han ikke er hos far, og sliter litt med psyke og energi etter oppvekst.

Jeg er livredd, jeg skjønner ikke hva hun holder på med. Det er hjerterått, hvorfor går hun etter sønnen min? Hva er tanken hennes... 

TS

Anonymkode: e9f16...2f2

Antagelig for å skade han og for å skade forholdet mellom deg og sønnen din. Les denne tråden og linker i den tråden https://forum.kvinneguiden.no/topic/768509-vold-i-nære-relasjoner-om-skader-mm-og-hvorfor-det-er-så-vanskelig-å-gå/ + boken Sjarmør og tyrann.

 

Anonymkode: 93841...196

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Antagelig for å skade han og for å skade forholdet mellom deg og sønnen din. Les denne tråden og linker i den tråden https://forum.kvinneguiden.no/topic/768509-vold-i-nære-relasjoner-om-skader-mm-og-hvorfor-det-er-så-vanskelig-å-gå/ + boken Sjarmør og tyrann.

 

Anonymkode: 93841...196

Link til boken som kan leses gratis på Nasjonalbibliotekets side her  https://www.nb.no/items/ac6c2fddef6d4af2a5588c8929d43acf?page=0&searchText=sjarmør og tyrann

Anonymkode: 93841...196

[AnonymBruker]

Hun har trolig en eller flere av disse personlighetsforstyrrelsene som medfører at hun er helseskadelig for deg og sønnen din og andre som kommer i hennes klør. Disse er omtalt i boken, som også brukes som lærebok for fafolk.

Anonymkode: 93841...196

[AnonymBruker]

*fagfolk

Anonymkode: 93841...196

[AnonymBruker]

Har du venner og/eller familie som er gode mennesker, der du bor og/eller også andre steder i landet, som kan støtte deg?

Anonymkode: 93841...196

[AnonymBruker]

Om nødvendig: Skaff deg hemmelig adresse og hemmelig telefonnummer til deg og din sønn, slik at hun ikke kan oppsøke dere.

Anonymkode: 93841...196

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå blir jeg den slemme som tar fra han mormoren sin ved å trekke oss heeelt unna. Hun tvinger meg. Er dette riktig av meg?

Det er ikke slemt av deg. Det er riktig av deg å kutte kontakten med din mor. 

Anonymkode: 93841...196