Hvor langt skal man strekke seg?

[AnonymBruker]

Forstå meg rett, det viktigste her i livet for meg - er barna mine. 

 

Jeg føler jeg og samboeren min holder på å vokse fra hverandre. Vi har alt en familie kan drømme om av materialske ting, men gleden og følelsene for hverandre er borte.

Vi sammarbeider bra. Å jeg ville ikke hatt noe annderledes av det praktiske og han er verdens beste pappa. 

Jeg kjenner jeg blir kvalm av å dra hjem etter jobb for tiden. Tanken på å måtte omgås en person som irriterer meg, en jeg ikke tenner på seksuelt og en jeg føler er «i veien» i livet mitt er helt jævlig. Jeg føler jeg er sammen med en guttunge. 

Jeg lever konstant med en slags stor kjærlighetssorg inni meg, over kjærligheten jeg ser så mange der ute har - som jeg ikke har. 

Jeg elsker livet mitt. Alt er slik jeg ønsker det. Det er bare feil mann i bildet. Å gå fra han vil si at jeg får bare møte barna mine 50%, å jeg er mest sannsynlig nødt til å flytte inn i en liten leier hybel. 

 Hvor lenge skal man holde ut i det alle kaller «småbarnskrisa»? Når vet man at nok er nok? 

Anonymkode: 5ecf1...6df

[AnonymBruker]

Er det han som står for hoveddelen av inntekten i dag da, siden du skriver at dere har alt av materialske ting nå, men at om du skiller deg, så må du bo på hybel med barna?

Hvor mye har du i inntekt pr år brutto og hvor mange barn har dere?

Man bør i hvert fall ikke skilles før alle barna er begynt på skolen og de tyngste årene er overstått. Man bør prøve såpass lenge før man kaster inn håndkleet, synes jeg, med mindre det er vold etc med i bildet da, så klart.

Anonymkode: 77eb2...6b0

[Trønderberte]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig

Endret 3. mars 2019 av Trønderberte

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det han som står for hoveddelen av inntekten i dag da, siden du skriver at dere har alt av materialske ting nå, men at om du skiller deg, så må du bo på hybel med barna?

Hvor mye har du i inntekt pr år brutto og hvor mange barn har dere?

Man bør i hvert fall ikke skilles før alle barna er begynt på skolen og de tyngste årene er overstått. Man bør prøve såpass lenge før man kaster inn håndkleet, synes jeg, med mindre det er vold etc med i bildet da, så klart.

Anonymkode: 77eb2...6b0

Nei vi har lik lønn. 450k hver før skatt. Så han må også flytte fra nåværende kår om det blir slutt. 2 barn. Planen var egentlig å bli gravid med nr 3 nå, men det tror jeg vi må droppe...

 

 

Anonymkode: 5ecf1...6df

[AnonymBruker]

Jeg syns du bør prøve så lenge at du virkelig kan si til deg selv og barna at du virkelig prøvde. Hvor lenge det er må nesten være opp til deg selv

Anonymkode: 898bf...a3e

[AnonymBruker]

Ikke rart dere har det fælt når dere ikke snakker sammen. Det er ikke oss du må skrive til, du må sette deg ned med mannen din og snakke om ekteskapet dere. 

Anonymkode: a59e2...fb2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstå meg rett, det viktigste her i livet for meg - er barna mine. 

 

Jeg føler jeg og samboeren min holder på å vokse fra hverandre. Vi har alt en familie kan drømme om av materialske ting, men gleden og følelsene for hverandre er borte.

Vi sammarbeider bra. Å jeg ville ikke hatt noe annderledes av det praktiske og han er verdens beste pappa. 

Jeg kjenner jeg blir kvalm av å dra hjem etter jobb for tiden. Tanken på å måtte omgås en person som irriterer meg, en jeg ikke tenner på seksuelt og en jeg føler er «i veien» i livet mitt er helt jævlig. Jeg føler jeg er sammen med en guttunge. 

Jeg lever konstant med en slags stor kjærlighetssorg inni meg, over kjærligheten jeg ser så mange der ute har - som jeg ikke har. 

Jeg elsker livet mitt. Alt er slik jeg ønsker det. Det er bare feil mann i bildet. Å gå fra han vil si at jeg får bare møte barna mine 50%, å jeg er mest sannsynlig nødt til å flytte inn i en liten leier hybel. 

 Hvor lenge skal man holde ut i det alle kaller «småbarnskrisa»? Når vet man at nok er nok? 

Anonymkode: 5ecf1...6df

Materielle ting, ikke materialske. Dere har alt dere trenger materielt.

Til spørsmålet: Det praktiske har en stor verdi i hverdagen. Ikke undervurder hvor krevende det er å gjøre alt 100% selv, annahver uke. Det gjør jeg, riktignok hver eneste uke. Men det skal sies at jeg valgte det sånn selv, fordi jeg ikke orket tanken på å få barn med en jeg ikke hadde personlig eller seksuell interesse av. Du får gjøre en avveining hvor du veier alle de praktiske og materielle tingene opp mot verdien det er å slippe å forholde deg hver dag til en mann du ikke har interesse av.

Anonymkode: db9dd...8ff