Jobb på tiltakspenger

[AnonymBruker]

Er det gitt at man får det om man søker det via nav?

Har gått 4 år ledig nå, og får bare avslag på de jobbene jeg søker på. Mine oppsparte midler tar også slutt snart, og jeg må nesten ha noe å leve av. 

Jeg leser at mange hevder at en jobb med tiltakspenger er utnyttende lav. Men nå er jeg så desperat at jeg er villig til å gjøre nesten hva som helst. Det viktigste for meg er å ha tak over hodet, og nok penger til å mette meg, mannen og barna. Det er ikke så viktig for meg å sitte med så mye ekstra penger, så lenge regningene og maten kan betales for. 

Er det lett å få jobb med tiltakspenger, og hva får dere betalt ca?

Må bare poengtere at jeg er villig til å spa dritt om det skal til for å få penger..

Hilsen mor på 30 med små barn.

Anonymkode: c6a64...544

[AnonymBruker]

Mener du lønnstilskudd?

Tiltakspenger får man for å gå kurs.

Anonymkode: e09a7...8bb

[AnonymBruker]

Feil. En får tiltakspenger når en er i praksisplass - som er et tiltak i regi av nav.

Folk som ikke vet hva de snakker om må slutte å kommentere.

Ts: Har du gått arbeidsledig i 4 år så er en praksisplass i regi av nav selvfølgelig hensiktsmessig. Da får du tiltakspenger hvis ikke du har en annen statlig ytelse som aap f.eks

Anonymkode: c4261...17d

[AnonymBruker]

Jeg er nettopp ferdig med ett tiltak og fikk tiltakspenger. Ca 8000.- på den mnd.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg var på det tiltaket for jeg har jobbet i over 30 år, men helsa holder ikke lenger. De satte meg til en skikkelig stille og rolig jobb, men ikke engang det klarte jeg uten å være helt utslått.

Nå skal de sikkert finne ett nytt tiltak.

Anonymkode: 232e7...457

[AnonymBruker]

Hvorfor tar du ikke en utdanning som gjøre deg attraktiv for jobb? Du sier du må mette deg, mannen og barna, jobber ikke din mann? Hvis han ikke jobber så kan du jo søke jobber over hele landet og flytte dit du får jobb. 

Anonymkode: a288f...5c6

[AnonymBruker]

Gjør det! Det vil gi deg verdifull erfaring og de nyere referansene du mangler. 

Her er min erfaring: Ble alvorlig syk i løpet av et profesjonsstudium, karakterene dalte, hoppet for sent av, fikk hull i CVen, kom senere inn på bachelor og fikk innpass for fagene jeg hadde tatt fra før, men måtte også ta noen fag på nytt. Jeg var fremdeles ikke 100 % frisk og tok de resterende fagene over lengre tid samtidig som jeg jobbet i ringevikarstilling som ikke hadde noen ting med utdannelsen min å gjøre. Sa opp den jobben pga. flytting og fikk enda et hull i CVen.

Hvis jeg skal tippe, så har jeg sikkert søkt på rundt 150 stillinger, blitt kalt inn til 5 intervju, men ingen napp. Det nyttet bare ikke. Jeg har gitt opp flere ganger enn jeg kan telle og har vært svært langt nede psykisk. Men så fikk jeg mulighet til å jobbe i en avdeling i kommunen som er relevant for min utdannelse. Jeg fikk ikke lønn, men fikk beholde ytelsene mine fra NAV, som i antall kroner er ca. tilsvarende satsene for sosialhjelp. De tok meg i mot med åpne armer og respekterte meg på lik linje med en ordinær ansatt, samtidig som jeg fikk friheten til å ikke yte noe som helst. Men de var også tydelige på at de forventet at jeg kunne klare det. Jeg valgte å være åpen om hvilke vilkår jeg var der på, men ikke hvorfor.  

I løpet av den første uken hadde alle destruktive tankene jeg hadde om meg selv snudd 180 grader. Og de tankene hadde blitt såpass destruktive at de gjorde det nesten umulig for meg å selge meg selv på et intervju. Plutselig var jeg nyttig, hadde tilhørighet, en identitet og kollegaer som heiet på meg. Og ikke minst selvtillit og referanser!

Etter jeg begynte der har jeg sendt inn totalt to søknader på like jobber i andre kommuner. I dag fikk jeg tilbud om 100% fast jobb etter førstegangsintervju. Det hadde ikke vært mulig uten erfaringen jeg fikk, referansene jeg fikk og selvtilliten jeg fikk. 

Anonymkode: f2175...248

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Gjør det! Det vil gi deg verdifull erfaring og de nyere referansene du mangler. 

Her er min erfaring: Ble alvorlig syk i løpet av et profesjonsstudium, karakterene dalte, hoppet for sent av, fikk hull i CVen, kom senere inn på bachelor og fikk innpass for fagene jeg hadde tatt fra før, men måtte også ta noen fag på nytt. Jeg var fremdeles ikke 100 % frisk og tok de resterende fagene over lengre tid samtidig som jeg jobbet i ringevikarstilling som ikke hadde noen ting med utdannelsen min å gjøre. Sa opp den jobben pga. flytting og fikk enda et hull i CVen.

Hvis jeg skal tippe, så har jeg sikkert søkt på rundt 150 stillinger, blitt kalt inn til 5 intervju, men ingen napp. Det nyttet bare ikke. Jeg har gitt opp flere ganger enn jeg kan telle og har vært svært langt nede psykisk. Men så fikk jeg mulighet til å jobbe i en avdeling i kommunen som er relevant for min utdannelse. Jeg fikk ikke lønn, men fikk beholde ytelsene mine fra NAV, som i antall kroner er ca. tilsvarende satsene for sosialhjelp. De tok meg i mot med åpne armer og respekterte meg på lik linje med en ordinær ansatt, samtidig som jeg fikk friheten til å ikke yte noe som helst. Men de var også tydelige på at de forventet at jeg kunne klare det. Jeg valgte å være åpen om hvilke vilkår jeg var der på, men ikke hvorfor.  

I løpet av den første uken hadde alle destruktive tankene jeg hadde om meg selv snudd 180 grader. Og de tankene hadde blitt såpass destruktive at de gjorde det nesten umulig for meg å selge meg selv på et intervju. Plutselig var jeg nyttig, hadde tilhørighet, en identitet og kollegaer som heiet på meg. Og ikke minst selvtillit og referanser!

Etter jeg begynte der har jeg sendt inn totalt to søknader på like jobber i andre kommuner. I dag fikk jeg tilbud om 100% fast jobb etter førstegangsintervju. Det hadde ikke vært mulig uten erfaringen jeg fikk, referansene jeg fikk og selvtilliten jeg fikk. 

Anonymkode: f2175...248

Grattis med jobbtilbud! Godt jobba  Og flott å høre at slike NAV-tiltak og ordninger faktisk fungerer.

Anonymkode: 10cd4...64d