Hver eneste dag forsøker samfunnet å drepe gleden i oss.

[AnonymBruker]

Hei hei, alle sammen. Her har dere meg igen, like blid som tidligere. Om ikke blidere! Jeg klarer å holde humøret oppe, men jeg må innrømme at det koster enormt.  Hver eneste dag forsøker samfunnet å drepe gleden i oss. Hver liten spire til lykke og fremgang blir effektivt sprøytet med ugressmiddel av samfunnsgartnerne.

I går kom jeg glad og fornøyd nedover gaten. Jeg danset avsted, slo ut med armene og gjorde små piruetter for hvert fjerde skritt. Hodet mitt putret av lette små tulipantanker og det kilte så lifflig i kroppen, som om tusen av små larver drev og lekte seg i nervesystemet mitt. Da plutselig forsøke samfunnet seg. Samfunnet sende en liten hundehvalp rett inn i bena på meg, slik at jeg snublet og banket hodet i en kjempediger speilglassrute. Da gikk jeg til nærmeste konditori, og unnet meg et kjempestykke med napoleonskake, og sju kopper med sjokolade med krem. Da ble jeg snart den gode gamle igjen, og lo en trillende latter. Og så brølte jeg ut i konditoriet: Samfunnet kan ikke ta fra meg gleden over livet! Livet er sterkere enn samfunnet! Gleden vil seire over døden! Samfunnet er verre enn døden! Død over samfunnet!   

For utenforstående kunne det nok virket som jeg var gæren, men jeg vet at alle dere som har vært utsatt for gledesdreperne fra samfunnet, dere skjønner hva jeg snakker om. Men det skal dere vite, i det øyeblikk dere slutter å være glade og ikke lenger elsker livet, da har samfunnet vunnet, og dere har tapt! Da vil sorgen suge tak i dere, håret vil løsne og neglene vil bli brune og sprukne, hodene deres vil fylles med rustent jernskrap som risper i hjernebarken hver gang dere hoster, bilene deres vil bruke dobbelt så mye bensin, og doene deres vil langsomt bli tettere og tettere, inntil det ikke går an å trekke ned i det hele tatt. Og til slutt, når sorgen har gitt dere sår og skorper over hele kroppen, da kommer demokratiet og tar husene deres, og hyttene deres, og seilbåtene deres, og smokingene deres. Så hold humøret oppe, og ikke lukk opp når det ringer på døren.

Nå, nok om det og mer av noe annet.         

Anonymkode: 96b47...69c

[AnonymBruker]

Okai...................... 🤯

Anonymkode: 735b8...910

[AnonymBruker]

Så lenge mennesker liker sitt eget nivå blir det slik

Og da begynner jeg å leke med tanken om at disse menneskene i realiteten har frasagt seg muligheten for å bli underholdt, for de tilfører aldri noe, de bare sitter der og konsumerer. 

Selv offentlige, harmløse alkoholikere har mer sosial eleganse enn den de fleste, men det er ikke så rart, man må nærmest drikke når man forstår at de fleste fremelsker seg selv. 

Det har ingen funksjon. Jeg krever at mennesker som skal være fremme har en funksjon. Den type oppførsel mange har er en type oppførsel man kan ha først når man har opparbeidet seg en ro. Da først har det en positiv funksjon å slenge den rundt. 

Men det virker mer om at de UROLIGE har tatt over den rollen. Urolige og kommanderende mennesketyper. 

Det er noe galt i samfunnet når den viktigste oppgaven mange har er å kartlegge andre. 

Spørsmålet jeg har da er: er du verdt å kartlegge? 

De fleste synes visst det. 

Men når de får seg selv tilbake klikker dem.

Det er så rart. Hvorfor gi meg noe de ikke liker selv. Det er frekt. 

Anonymkode: 4159c...8c0