Internasjonale Studier på UIO, erfaringer?

[AnonymBruker]

Er det noen her som går, kjenner noen som går eller har gått på dette studiet og som vil dele noen erfaringer?  Hvordan er miljøet? Ettersom at det er høyere snitt på dette studiet enn på mange lignende, er det også da bedre miljø på dette enn på de studiene med lavere poenggrense og derfor kanskje tiltrekker seg flere "usikre" mennesker som bare begynner for å "studere noe"? Og hvordan er jobbmulighene?  Jeg er forbretd på å jobbe hardt med studier, lære språk og jobbe frivillig. Tror dere da jeg vil ha sjanse til å få en god og relevant jobb?

Anonymkode: 60e65...543

[AnonymBruker]

Godt og nært miljø da jeg gikk der. Tror ikke det hadde noe med karaktersnitt å gjøre, men derimot at mange hadde like interesser. Det var noen få som bare begynte der på grunn av det høye snittet, men de falt av fortløpende og gikk over til medisin eller lignende i stedet. 

Jobbmulighetene har etter min erfaring mer med det du gjør utenom studiene, samt mastergraden du tar, å gjøre. Og en god dose flaks. Det var ikke alle som endte opp med noe relevant eller spennende etter endt studietid. Men inter er absolutt anerkjent i de riktige miljøene i Oslo, så man kan være heldig.

Anonymkode: 6c5cd...bc6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Godt og nært miljø da jeg gikk der. Tror ikke det hadde noe med karaktersnitt å gjøre, men derimot at mange hadde like interesser. Det var noen få som bare begynte der på grunn av det høye snittet, men de falt av fortløpende og gikk over til medisin eller lignende i stedet. 

Jobbmulighetene har etter min erfaring mer med det du gjør utenom studiene, samt mastergraden du tar, å gjøre. Og en god dose flaks. Det var ikke alle som endte opp med noe relevant eller spennende etter endt studietid. Men inter er absolutt anerkjent i de riktige miljøene i Oslo, så man kan være heldig.

Anonymkode: 6c5cd...bc6

Takk for svar! Når gikk du der?

Anonymkode: 60e65...543

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen her som går, kjenner noen som går eller har gått på dette studiet og som vil dele noen erfaringer?  Hvordan er miljøet? Ettersom at det er høyere snitt på dette studiet enn på mange lignende, er det også da bedre miljø på dette enn på de studiene med lavere poenggrense og derfor kanskje tiltrekker seg flere "usikre" mennesker som bare begynner for å "studere noe"? Og hvordan er jobbmulighene?  Jeg er forbretd på å jobbe hardt med studier, lære språk og jobbe frivillig. Tror dere da jeg vil ha sjanse til å få en god og relevant jobb?

Anonymkode: 60e65...543

Jeg vet ikke hvordan miljøet er helt spesifikt, men jeg har iallfall lest at det er mange engasjerte studenter som går der. Det er naturlig siden dette er et av de svært få "rene" IS / IR linjer som eksisterer i Norge. Det typiske å studere i Norge er enten statsvitenskap (som er ofte tungt rettet mot selve Norge og den offentlige administrasjonen og lovverket rundt dette) eller utviklingsstudier og begge disse studiene har selvsagt noen elementer eller 3 - 4 fag som kan beskrives som "internasjonal politikk", men fortsatt mye mindre enn en "ren" IS / IR studium slik bachelor i internasjonale studier har.

Sånn sett er denne bacheloren veldig unik i Norge. Når det gjelder jobbmuligheter så har UiO noen eksempler på folk som har fått jobb, men jeg skulle gjerne heller hatt en statistikk på hele avgangsklasser. Det er det som ofte har vært et stort problem i Norge - generelt sett - blant flere andre problemer. I dette tilfellet det faktumet at universiteter ikke tar spesifike undersøkelser av hvert studiet, men nøyer seg bare med beskrivelser som sier at "du kan jobbe her og der". Når man først får noen få undersøkelser å forholde seg til (slik som kandidatundersøkelsen fra NIFU), så er det som oftest mastergrad og ikke bachelor de undersøker mer nøye når det gjelder nyutdannede kandidater.

Men for å si det sånn. Det er hele fire fordypninger i denne bacheloren (Jus, historie, statsvitenskap, samfunnsøkonomi). 

Jeg vil si, på bakgrunn av det jeg har sett rundt på nettet, at det er ingen tvil i at du ikke bør sidestille disse fordypningene "helt likt" med hverandre. Det er heller ikke logisk å sidestille disse helt med hverandre.

F eks tar du "full" fordypning i samfunnsøkonomi (Mikro 1, Mikro 2, Makro 1, Makro 2, Matematikk 1 og Statistikk 1 fag), så er det ingen tvil i at du står sterkere enn hvis du tar fordypning i historie. Men disse fagene i samf.øk er ikke bare bare, og det krever betydelig "numerisk" kunnskap. Sånn sett vil jeg tro at du vil ha godt av å ha minst R1 / S2 nivå matte i "bunn" fra VGS hvis du skulle kjøre på med denne fordypningen. Det er iallfall ikke noe vits hvis du har kun 1P + 2P fra VGS.

Fordypning i jus og statsvitenskap vil jeg sette "midt imellom" de to ytterkantene jeg har nevnt over når det gjelder hva som er mest "nyttig". Så fordypning i historie som det minst nyttige, mens fordypning i samf-øk som det mest nyttige.

Men på den annen side er dette generelt sett en bachelor der flertallet sikkert har en forventning om å ta en mastergrad uansett, slik tilfellet er med de fleste fag innenfor enten HF eller SV-fag. Men i det minste har du en mulighet til å "ende" opp med en solid bachelor hvis du har evnen til å ta de samf-øk fagene. Du ender også opp med en grei bachelor hvis fordypningen er innenfor jus eller statsvitenskap, men igjen, her vil nok forventningen være til stede om å ta mastergrad også. 

Du må også tenke litt på dette med karakterer - f eks hvis du tar fordypningen som er "lurt å ta" (Samf-øk), men du sliter med å score blanding av C-er og B-er i disse fagene, så er det egentlig ikke noe poeng å gå for samf-øk fordypningen, for da vil veien videre på masternivå være blokkert for din del, med mindre du tar disse fagene om igjen. Så samf-øk er bare "lurt" hvis du greier å score respektable karakterer. Hvis ikke, så kan fordypning i jus eller statsvitenskap være mer passende.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 6cabf...394

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvordan miljøet er helt spesifikt, men jeg har iallfall lest at det er mange engasjerte studenter som går der. Det er naturlig siden dette er et av de svært få "rene" IS / IR linjer som eksisterer i Norge. Det typiske å studere i Norge er enten statsvitenskap (som er ofte tungt rettet mot selve Norge og den offentlige administrasjonen og lovverket rundt dette) eller utviklingsstudier og begge disse studiene har selvsagt noen elementer eller 3 - 4 fag som kan beskrives som "internasjonal politikk", men fortsatt mye mindre enn en "ren" IS / IR studium slik bachelor i internasjonale studier har.

Sånn sett er denne bacheloren veldig unik i Norge. Når det gjelder jobbmuligheter så har UiO noen eksempler på folk som har fått jobb, men jeg skulle gjerne heller hatt en statistikk på hele avgangsklasser. Det er det som ofte har vært et stort problem i Norge - generelt sett - blant flere andre problemer. I dette tilfellet det faktumet at universiteter ikke tar spesifike undersøkelser av hvert studiet, men nøyer seg bare med beskrivelser som sier at "du kan jobbe her og der". Når man først får noen få undersøkelser å forholde seg til (slik som kandidatundersøkelsen fra NIFU), så er det som oftest mastergrad og ikke bachelor de undersøker mer nøye når det gjelder nyutdannede kandidater.

Men for å si det sånn. Det er hele fire fordypninger i denne bacheloren (Jus, historie, statsvitenskap, samfunnsøkonomi). 

Jeg vil si, på bakgrunn av det jeg har sett rundt på nettet, at det er ingen tvil i at du ikke bør sidestille disse fordypningene "helt likt" med hverandre. Det er heller ikke logisk å sidestille disse helt med hverandre.

F eks tar du "full" fordypning i samfunnsøkonomi (Mikro 1, Mikro 2, Makro 1, Makro 2, Matematikk 1 og Statistikk 1 fag), så er det ingen tvil i at du står sterkere enn hvis du tar fordypning i historie. Men disse fagene i samf.øk er ikke bare bare, og det krever betydelig "numerisk" kunnskap. Sånn sett vil jeg tro at du vil ha godt av å ha minst R1 / S2 nivå matte i "bunn" fra VGS hvis du skulle kjøre på med denne fordypningen. Det er iallfall ikke noe vits hvis du har kun 1P + 2P fra VGS.

Fordypning i jus og statsvitenskap vil jeg sette "midt imellom" de to ytterkantene jeg har nevnt over når det gjelder hva som er mest "nyttig". Så fordypning i historie som det minst nyttige, mens fordypning i samf-øk som det mest nyttige.

Men på den annen side er dette generelt sett en bachelor der flertallet sikkert har en forventning om å ta en mastergrad uansett, slik tilfellet er med de fleste fag innenfor enten HF eller SV-fag. Men i det minste har du en mulighet til å "ende" opp med en solid bachelor hvis du har evnen til å ta de samf-øk fagene. Du ender også opp med en grei bachelor hvis fordypningen er innenfor jus eller statsvitenskap, men igjen, her vil nok forventningen være til stede om å ta mastergrad også. 

Du må også tenke litt på dette med karakterer - f eks hvis du tar fordypningen som er "lurt å ta" (Samf-øk), men du sliter med å score blanding av C-er og B-er i disse fagene, så er det egentlig ikke noe poeng å gå for samf-øk fordypningen, for da vil veien videre på masternivå være blokkert for din del, med mindre du tar disse fagene om igjen. Så samf-øk er bare "lurt" hvis du greier å score respektable karakterer. Hvis ikke, så kan fordypning i jus eller statsvitenskap være mer passende.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 6cabf...394

Takk   Jeg tror du har rett i at det handler mye om karakterer også generelt. Jeg tror selv ikke det finnes et studie der det er umulig å få jobb hvis du jobber hardt nok, men det er nok lettere for en nyutdannet lærer med c i snitt å få jobb, enn en med dette studiet og samme snitt. Tror du man har gode sjanser med gode karakterer og andre relevante erfaringer, eller er det nesten umulig å få en relevant jobb om du ikke kjenner hele eliten innenfor internasjonal politikk?

Anonymkode: 60e65...543

[AnonymBruker]

Følger med her, da jeg ønsker å gjøre det samme  

Anonymkode: 55f95...1e1

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk   Jeg tror du har rett i at det handler mye om karakterer også generelt. Jeg tror selv ikke det finnes et studie der det er umulig å få jobb hvis du jobber hardt nok, men det er nok lettere for en nyutdannet lærer med c i snitt å få jobb, enn en med dette studiet og samme snitt. Tror du man har gode sjanser med gode karakterer og andre relevante erfaringer, eller er det nesten umulig å få en relevant jobb om du ikke kjenner hele eliten innenfor internasjonal politikk?

Anonymkode: 60e65...543

Jeg er ikke den du spør, men jeg har studert dette, og kan kanskje svare likevel. Jeg har ALDRI blitt spurt om å vise karakterene mine til noen, og jeg er blant dem som fikk en såkalt relevant jobb i ettertid. Altså har ikke karakterene så mye å si. Det som har vært interessant for arbeidsgivere er 1) hvilke erfaringer jeg har gjort meg utenom studiene (frivillig arbeid, verv osv), 2) hvilken mastergrad jeg tok (og kanskje enda viktigere hvor jeg tok den, ettersom jeg studerte på et anerkjent universitet i utlandet), og 3) hvilke språk jeg kan utenom norsk og engelsk. 

Anonymkode: 6c5cd...bc6

[AnonymBruker]

Forøvrig kan jeg ikke skjønne hvorfor samfunnsøkonomi skulle være noe mer nyttig enn de andre retningene, siden det strengt tatt ikke er noen som bryr seg om hvilke fag man har fordypet seg i i en bachelorgrad. Velg det du synes er mest interessant, du.

Anonymkode: 6c5cd...bc6

[AnonymBruker]

Tror ikke du vil få en god/relevant jobb med mindre du går ut blant de 20% beste. Hva som er en god jobb er selvfølgelig individuelt, men etter alle rimelige parametre vil jeg påstå det er en usikker vei. 

Anonymkode: c8178...0ff

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forøvrig kan jeg ikke skjønne hvorfor samfunnsøkonomi skulle være noe mer nyttig enn de andre retningene, siden det strengt tatt ikke er noen som bryr seg om hvilke fag man har fordypet seg i i en bachelorgrad. Velg det du synes er mest interessant, du.

Anonymkode: 6c5cd...bc6

Nå brukte jeg samf-øk og historie som "ytterpunkter". Jeg sa at jus og statsvitenskap fordypning er selvsagt helt greit og midt mellom disse to. Men historie (som er humanistiske HF-fag) er det ingen tvil i at de stiller noe dårligere enn samf-øk fordypning.

Bacheloren blir fortsatt en BA International Studies men med fordypning i "Economics" gir ekstra "kjøtt på beina". Da viser man at man har numerisk kunnskap og dette kan lett selges inn hos private bedrifter, så det gjør en litt mer unik. 

Jeg har også påpekt at det ikke er noe poeng i å ta samf-øk fordypningen hvis man ikke kan score respektable karakterer, for karakterer er viktige. Da er det faktisk bedre å bare gå for statsvitenskap eller jus fordypningen hvis TS kan score flere B-er der. Jeg vet ikke hva slags anerkjent universitet i utlandet du har gått ved, men du må gjerne nevne hvilket det er, og det er omtrent garantert at det universitetet (om det er anerkjent som du sier) kommer til å kreve minst B i snitt når det gjelder opptak til mastergrad.

Det er godt mulig at du ikke har trengt å vise karakterer da du var jobbsøker, men om du faktisk har tatt mastergrad ved et anerkjent universitet, så er veldig gode / svært gode karakterer noe den potensielle arb.giveren forventer - så da blir kommentaren din "selvmotsigende", for du kommer ikke inn på det du kaller et "anerkjent universitet", uten å ha rundt B i snitt.

Til og med UiO krever stort sett B i snitt på sine mastergrader (i de aller fleste tilfeller iallfall). Og B er ikke akkurat enkelt å få hvis universitetet praktiserer normalfordelingen slik de aller fleste i Norge gjør på bachelornivå. Hvis du sjekker databasen for statistikk om høyere utdanning (og huker av "universiteter" og "bachelor 3-årig), så finner man ut at kun 24% får karakter B og 10,8% får karakter A. Altså totalt sett er det 1 av 3 som får enten B eller A, med overvekt på B.

Jeg er selvsagt helt enig med deg i at mastergrad er omtrent et "must" og det er klart at mastergrad er viktigere enn bachelor. Ikke minst teller også universitetet du tok mastergraden ved. Men veldig gode karakterer bør du ha på plass ellers så ødelegger det helhetsbildet hvis man avslutter bachelor + mastergraden med dårlige karakterer.

Helt enig i at verv / frivillig arbeid og eventuelt kunnskap om andre språk teller positivt.

Men en ting er viktig å få med her. Verv blir ikke servert på et sølvfat, så det er konkurranse rundt disse "posisjonene", for alle har blitt hjernevasket og "anbefalt" at de "bør ha verv" = dermed så oppstår sterk konkurranse rundt dette.

Språk derimot, er noe man kan lære selv eller ved hjelp av online kurs og diverse om man fokuserer allerede mye på "bokstavfag" fra før av. Så det er det jeg ville frem til, nemlig at språk kan man lære hvis man har evnen og tid til det. Verv derimot er det langt ifra sikkert at man alltid "får", selv om man prøver febrilsk å få det. Det samme gjelder såkalte "relevante sommerjobber" - det er ikke bare å "få disse" - det er en veldig sterk konkurranse om de få relevante sommerjobbene som eksisterer på dette området.

Så min anbefaling med tanke på samf-øk fordypning var kun hvis TS har evnen (langt ifra alle har evnen med tanke på tall, og jeg er selv absolutt ingen ekspert i matematikk, så det er sagt), til å score veldig gode karakterer i samf-øk fagene. Samtidig ville jeg vært obs på historie som nevnt tidligere.

Selv i andre sektorer (offentlig eller ikke-statlige org), så kan du ikke komme deg 100% unna "tall". Så hvis man sliter med "tallforståelse" fra før av, så er det klart at dette er en utfordring. Men på en annen side, en kan ikke forvente å kunne unngå "tall" i en eller annen form resten av livet innenfor denne fagretningen.

Da jeg studerte i Bergen for noen år siden, så kom vi bort i teoretiske økonomiforklaringer og la oss si at faget lignet på "global økonomi og globalisering". Selv om det ikke var noe "heavy" med tall her, så sleit et par stykker i gruppa meget hardt i å forstå hva begrepet PPP er, selv etter at jeg forklarte det til han ene tre ganger. Han kunne ikke skjønne hva nominell BNP og PPP er og hvorfor disse er forskjellige når de matches opp mot USA sin nominelle BNP som utgangspunkt.

Var spesielt gøy når vi skulle snakke om eksport mellom ulike land og hvorfor PPP ikke gjaldt der men nominell BNP beregning. Så skulle vi krangle om India er tredje største økonomi eller sjette største økonomi og noe av det samme med Kina - om Kina egentlig er størst eller fortsatt nr 2. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 6cabf...394

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå brukte jeg samf-øk og historie som "ytterpunkter". Jeg sa at jus og statsvitenskap fordypning er selvsagt helt greit og midt mellom disse to. Men historie (som er humanistiske HF-fag) er det ingen tvil i at de stiller noe dårligere enn samf-øk fordypning.

Bacheloren blir fortsatt en BA International Studies men med fordypning i "Economics" gir ekstra "kjøtt på beina". Da viser man at man har numerisk kunnskap og dette kan lett selges inn hos private bedrifter, så det gjør en litt mer unik. 

Jeg har også påpekt at det ikke er noe poeng i å ta samf-øk fordypningen hvis man ikke kan score respektable karakterer, for karakterer er viktige. Da er det faktisk bedre å bare gå for statsvitenskap eller jus fordypningen hvis TS kan score flere B-er der. Jeg vet ikke hva slags anerkjent universitet i utlandet du har gått ved, men du må gjerne nevne hvilket det er, og det er omtrent garantert at det universitetet (om det er anerkjent som du sier) kommer til å kreve minst B i snitt når det gjelder opptak til mastergrad.

Det er godt mulig at du ikke har trengt å vise karakterer da du var jobbsøker, men om du faktisk har tatt mastergrad ved et anerkjent universitet, så er veldig gode / svært gode karakterer noe den potensielle arb.giveren forventer - så da blir kommentaren din "selvmotsigende", for du kommer ikke inn på det du kaller et "anerkjent universitet", uten å ha rundt B i snitt.

Til og med UiO krever stort sett B i snitt på sine mastergrader (i de aller fleste tilfeller iallfall). Og B er ikke akkurat enkelt å få hvis universitetet praktiserer normalfordelingen slik de aller fleste i Norge gjør på bachelornivå. Hvis du sjekker databasen for statistikk om høyere utdanning (og huker av "universiteter" og "bachelor 3-årig), så finner man ut at kun 24% får karakter B og 10,8% får karakter A. Altså totalt sett er det 1 av 3 som får enten B eller A, med overvekt på B.

Jeg er selvsagt helt enig med deg i at mastergrad er omtrent et "must" og det er klart at mastergrad er viktigere enn bachelor. Ikke minst teller også universitetet du tok mastergraden ved. Men veldig gode karakterer bør du ha på plass ellers så ødelegger det helhetsbildet hvis man avslutter bachelor + mastergraden med dårlige karakterer.

Helt enig i at verv / frivillig arbeid og eventuelt kunnskap om andre språk teller positivt.

Men en ting er viktig å få med her. Verv blir ikke servert på et sølvfat, så det er konkurranse rundt disse "posisjonene", for alle har blitt hjernevasket og "anbefalt" at de "bør ha verv" = dermed så oppstår sterk konkurranse rundt dette.

Språk derimot, er noe man kan lære selv eller ved hjelp av online kurs og diverse om man fokuserer allerede mye på "bokstavfag" fra før av. Så det er det jeg ville frem til, nemlig at språk kan man lære hvis man har evnen og tid til det. Verv derimot er det langt ifra sikkert at man alltid "får", selv om man prøver febrilsk å få det. Det samme gjelder såkalte "relevante sommerjobber" - det er ikke bare å "få disse" - det er en veldig sterk konkurranse om de få relevante sommerjobbene som eksisterer på dette området.

Så min anbefaling med tanke på samf-øk fordypning var kun hvis TS har evnen (langt ifra alle har evnen med tanke på tall, og jeg er selv absolutt ingen ekspert i matematikk, så det er sagt), til å score veldig gode karakterer i samf-øk fagene. Samtidig ville jeg vært obs på historie som nevnt tidligere.

Selv i andre sektorer (offentlig eller ikke-statlige org), så kan du ikke komme deg 100% unna "tall". Så hvis man sliter med "tallforståelse" fra før av, så er det klart at dette er en utfordring. Men på en annen side, en kan ikke forvente å kunne unngå "tall" i en eller annen form resten av livet innenfor denne fagretningen.

Da jeg studerte i Bergen for noen år siden, så kom vi bort i teoretiske økonomiforklaringer og la oss si at faget lignet på "global økonomi og globalisering". Selv om det ikke var noe "heavy" med tall her, så sleit et par stykker i gruppa meget hardt i å forstå hva begrepet PPP er, selv etter at jeg forklarte det til han ene tre ganger. Han kunne ikke skjønne hva nominell BNP og PPP er og hvorfor disse er forskjellige når de matches opp mot USA sin nominelle BNP som utgangspunkt.

Var spesielt gøy når vi skulle snakke om eksport mellom ulike land og hvorfor PPP ikke gjaldt der men nominell BNP beregning. Så skulle vi krangle om India er tredje største økonomi eller sjette største økonomi og noe av det samme med Kina - om Kina egentlig er størst eller fortsatt nr 2. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 6cabf...394

Skal si du legger mye tid (og mange ord) i å argumentere her, uten å ha studert det selv. 

Jeg tok masteren ved LSE, og hadde stort sett B'er, samt noen C'er og et par A'er fra UiO. Jeg hadde greie karakterer, men det avgjørende så ut til å være at man er nordmann (= sikre betalere av MYE skolepenger), samt at man skriver et svært godt motivasjonsbrev (og her kommer igjen frivillig arbeid osv. inn). Men for all del, hvis man hovedsakelig får C og under, så er det nok vanskelig å komme inn på LSE, ja. Men jeg tror at de fleste på internasjonale studier får relativt gode karakterer uansett, gitt at de faktisk studerer noe de er interessert i og ikke bare går der fordi det har høyt snitt og derfor er mer prestisje enn andre studier eller no. Normalfordeling kan jeg forøvrig ikke huske at de drev med, men det kan selvsagt hende at dette har endret seg. I hvert fall så fikk de fleste greie karakterer.

Du må gjerne drive å regne på hvilken retning som lønner seg, men min erfaring er at det ikke har så mye å si. De jeg kjenner som endte opp med gode jobber hvor økonomi er en fordel, gikk på NHH. De jeg kjenner som endte opp i UD, FN, ideelle organisasjoner osv. var hovedsakelig attraktive fordi de gjorde mye utenom studiene, og det ser ikke ut til å være noen korrelasjon mellom hvilken retning de tok på bacheloren og hvilken jobb de endte opp med. 

Nei, det er ikke bare-bare å få verv, men å være aktiv i en studentorganisasjon er overhodet ikke vanskelig å få til. Det er massevis av organisasjoner man kan være aktiv i, og jo mer aktiv man er, jo større er sjansen for å få et verv - og ikke minst: få viktige kontakter for framtiden.

Anonymkode: 6c5cd...bc6

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal si du legger mye tid (og mange ord) i å argumentere her, uten å ha studert det selv. 

Jeg tok masteren ved LSE, og hadde stort sett B'er, samt noen C'er og et par A'er fra UiO. Jeg hadde greie karakterer, men det avgjørende så ut til å være at man er nordmann (= sikre betalere av MYE skolepenger), samt at man skriver et svært godt motivasjonsbrev (og her kommer igjen frivillig arbeid osv. inn). Men for all del, hvis man hovedsakelig får C og under, så er det nok vanskelig å komme inn på LSE, ja. Men jeg tror at de fleste på internasjonale studier får relativt gode karakterer uansett, gitt at de faktisk studerer noe de er interessert i og ikke bare går der fordi det har høyt snitt og derfor er mer prestisje enn andre studier eller no. Normalfordeling kan jeg forøvrig ikke huske at de drev med, men det kan selvsagt hende at dette har endret seg. I hvert fall så fikk de fleste greie karakterer.

Du må gjerne drive å regne på hvilken retning som lønner seg, men min erfaring er at det ikke har så mye å si. De jeg kjenner som endte opp med gode jobber hvor økonomi er en fordel, gikk på NHH. De jeg kjenner som endte opp i UD, FN, ideelle organisasjoner osv. var hovedsakelig attraktive fordi de gjorde mye utenom studiene, og det ser ikke ut til å være noen korrelasjon mellom hvilken retning de tok på bacheloren og hvilken jobb de endte opp med. 

Nei, det er ikke bare-bare å få verv, men å være aktiv i en studentorganisasjon er overhodet ikke vanskelig å få til. Det er massevis av organisasjoner man kan være aktiv i, og jo mer aktiv man er, jo større er sjansen for å få et verv - og ikke minst: få viktige kontakter for framtiden.

Anonymkode: 6c5cd...bc6

Jeg har student samfunnsvitenskapelige emner, så jeg skjønner ikke hvor du har det ifra at jeg ikke har "studert det" selv. At jeg ikke har studert bachelor i IS spesifikt er greit nok, men jeg studert flere emner som overlapper med bacheloren i IS. 

Når det gjelder din definisjon av karakteren B som "grei", så er vi uenige her. B kan ikke betegnes for å være en "grei" karakter - det er en veldig god karakter, som statistisk sett 24% av studenter i Norge får på bachelornivå. Så når jeg hevder noe, så argumenterer jeg på bakgrunn av fakta og ikke på bakgrunn av antagelser og følelser. Du kan sjekke databasen selv - den er koblet til UiB sin nettside der jeg studerte tidligere. Også er det slik at litt over 10% får A.

Så da er argumentet mitt 100% gyldig og det du hevdet tidligere er feil - nemlig at du mener at "karakterer ikke teller for noe". Karakterer teller når det gjelder opptak til mastergrad, men det faktumet at mener at B er bare "greit" og ikke noe mer, gjør at du gir feil inntrykk til TS når du kommenterer. 

Jeg gjentar igjen - min anbefaling hva gjelder samf-øk fordypningen gjelder kun hvis man greier å få mest B-er i disse fagene. Det er seks ulike fag i fordypningen, så minimum 4 B og 2 C eller 5 B og 1 C må TS kunne ha potensial for å score eller så er det ikke noe poeng å ta samf-øk fordypningen. Da nevnte jeg at jus og statsvitenskap er også en veldig god fordypning og klare alternative til samf-øk fordypningen.

Det virker som du reagerer veldig negativt når jeg nevnte at "historie" er helt klart den aller dårligste fordypningen blant de fire fordypningene TS kan velge imellom.

Så over til din kommentar når det gjelder LSE. Du viser igjen med den kommentaren at du ikke holder deg oppdatert anno året 2019. For du er enig i at det er mars 2019 nå, eller? 

De som mener at LSE angivelig "slipper inn nordmenn" som betaler høyere skolepenger er kommentarer som stammer fra en eller annen gang fra 1990-tallet og delvis 2000-tallet. Det er tydelig at du ikke har oppdatert deg angående situasjonen I DAG og det TS etterspør er situasjonen i dag og fremover i tid - og ikke situasjonen da du studerte. 

Så det er helt feil å hevde eller å antyde at du angivelig har større sjanse for å slippe gjennom LSE idag bare fordi du studerte Gud vet når ved LSE. For idag er situasjonen slik at nordmenn er ikke de eneste som betaler høye skolepenger. Folk fra USA, Kina, India, Russland, Midt-Østen, Japan, Sør-Korea, Australia og Canada betaler også høye skolepenger - ergo er det ingenting som gjør nordmenn "spesielle" i forhold til dette. Videre er det slik at LSE mottar mange flere søknader til de fleste mastergrader enn det er tilgjengelige plasser, så nordmenn har ikke noe "overtak" her. Og tuition fees må betales nå "upfront" - så dette argumentet med "sikker betaler", faller helt gjennom.

Tuition fees for studenter fra UK på masternivå ved LSE har blitt økt betydelig de siste årene, og en student fra UK må nå betale 14,088 Pund - det er den laveste "tuition fee" LSE nå har for en UK student. Den laveste tuition fee de har for en Overseas / nordmann er 21,744 Pund. Det gjelder bare noen mastergrader, for nå vil du finne ut om du ser på nettsida deres at LSE har til og med justert tuition fees for en rekke mastergrader til 100% "parity" - altså helt lik pris (absolutt minimum 21,744 Pund) for både UK og Overseas søkere. Så har du en del mastergrader som krever enda mer enn 21,744 Pund i tuition fees, noe som allerede er høyt nok som det er.

Så "gapet" mellom UK tuition fee og Overseas / International fee har i mange tilfeller blitt helt pulverisert nå og der gapet fortsatt eksisterer er det snakk om en differanse på 7,656 Pund . Uansett har LSE mer enn nok søkere til de aller, aller fleste mastergrader uansett hva prisen er - for nordmenn må konkurrere mot en hel verden av søkere og det gir absolutt ikke noe overtak å ha norsk statsborgerskap.

Det kan også nevnes at det er nå for tiden (gjelder året 2018) kun 32 nordmenn på masternivå som studerer der - og 8 stykker på bachelornivå. Det vil jeg si er ikke mye i det hele tatt med tanke på at universitetet nærmer seg 11,500 studenter.

Kanskje du synes at det er "mye", men nå har du iallfall statistikk og fakta på bordet fremfor veldig "vage beskrivelser" som du holder på med. 

Logisk tenking tilsier at det burde ha vært flere nordmenn på bachelornivå, siden bachelor varer i 3 år - i og med at du mener at "penger er det avgjørende", og dette viser nok en gang at du hevder noe som ikke stemmer i det hele tatt.

Jeg er fullt klar over at vi i det sære Norge fortsatt har en ekstrem deling mellom diverse fag, med tanke på din kommentar hva gjelder NHH. Men i andre land rundt oss (og det har begynt endelig å skje i Norge også med små skritt) er at flere fagretninger flyter inn i hverandre og det går ikke an å skille ut disse lenger.

Tall i sin helhet er ikke noe man kan stikke ifra. Engelsk kan man ikke "stikke fra" heller - det forventes at man kan skrive på Microsoft Word og Power Point, kan engelsk, osv som et absolutt minimum. Så har vi Microsoft Excel som har med "tallbehandling" å gjøre, og det er også noe man ikke kan "stikke ifra" i stadig større grad. Hvis det er slik at du har funnet en jobb hvor du ikke trenger å ha noe med tall å gjøre, så er du sånn sett kanskje "heldig", men nå kommenterer jeg utifra dagens situasjon og ikke hvordan det ble da du var ferdig med studiene, noe som jeg er ganske sikker på var en eller annen gang på 2000-tallet. Så det er overhodet ikke slik du antyder - at det er kun NHH som "gjelder" hvis man skal søke jobb i det private når det gjelder den generelle betegnelsen "økonomi". For "økonomi" kan være så mangt. Ja, NHH er veldig kjent i Norge og de har et overtak i Norge, men det betyr ikke at man skal la være å gå for en meget interessant blanding av fag på bachelornivå hvis man har evnen til å score veldig gode karakterer som er altså B.

Jeg har ikke hevdet at det er en direkte "korrelasjon" mellom fordypningen på bachelornivå og den første jobben de ender opp med. Jeg snakker om det som er nyttig - såkalte "transferable skills", nemlig tallkunnskap og hvis TS har evnen til det (man kan ikke gå automatisk utifra at alle har matematiske evner, for det har de ikke), så hadde dette ha vært en nyttig fordypning hvis TS kan score flertall av B-er i de fagene. 

Jeg må nesten lure på om du har studert ved LSE i det hele tatt, for det første du ser i UK i sin helhet sammenlignet med Norge er hvordan mange ulike fagretninger flyter inn i hverandre og er ikke adskilt slik det fortsatt er i Norge. Jeg synes også at det er merkelig at du ikke har lagt merke til noe annet, nemlig at en del britiske (og andre internasjonale) søkere ved LSE har gjerne hatt matematikk helt opp til det som tilsvarer R2-nivå på VGS (A-levels) og scorte det som tilsvarer 5-er og 6-er i Norge. (Karakter A eller A med stjerne i UK). Disse søkere kunne godt ha studert tunge ingeniørfag i Norge eller i UK om de ville, men de gikk for "Social and Political Sciences".

Det er altså dette her som gjerne er en transferable skill som er ganske nyttig. Å ha bevis for at man har en slags skill innenfor dette området ved å ta lignende fag er aldri dårlig med mindre man scorer dårlige karakterer. Det er slike ting som gjør at de ved LSE er "high quality" kandidater som greier å finne jobb i diverse sektorer og ikke bare i UD, FN og ideelle organisasjoner. Det er forøvrig svært vanskelig å få jobb i UD, FN og ideelle organisasjoner nå for tiden uansett, og hvis du ikke kan noe som helst av diverse "tallbehandling", så skjønner ikke jeg hva de du angivelig "kjenner" holder på med av jobboppgaver i FN, UD og andre NGOs for disse jobbene krever også i stadig større grad at man skal holde seg noenlunde til tall - slik som Excel tallbehandling og diverse styring på budsjetter.

La oss igjen forholde oss til fakta fremfor dine "anekdotiske" bevis der du "kjenner den og den" personen. 

Du nevnte UD og aspiralprogrammet har du sikkert hørt om. Det er dette her nyutdannede innenfor int.studier drømmer om. 

UD mottok 426 søkere for 16 ledige plasser. Av og til tar de inn kun 12 stykker. 

Bare for å illustrere hvor vanskelig det er å komme inn på dette og for å vise at folk med noe økonomiforståelse iallfall har begynt å "bryte gjennom" på dette området også. 

Dette for å illustrere at hvis du har tall- eller økonomiforståelse så kan man søke seg også inn i det private og ellers i alle andre sektorer, men har du ikke peiling på noe som helst av tallbehandling, så vil man oppleve at kandidater som har noe tall eller økonomiforståelse, har begynt å "bryte inn" på "ditt" område, for å bruke det uttrykket - og "ditt" område i dette tilfellet er altså UD aspirantkurs.

https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/dep/aspirantopptaket/id450753/

Her kan vi se flere som har vært enten litt eller mye "bort" i tall. 

For klassen 2018 har vi allerede en Samf.Øk mastergrad på plass blant de 16, så den ene plassen gikk til han. Så ser vi enda en som har Øk.Adm mastergrad, så da gikk enda en plass her til han.

Så har vi ei som har rettsvitenskap - altså jus, så da gikk enda en plass der. 

Så har vi ytterliggere to personer som har med økonomiske teorier og tall å gjøre - denne gangen naturressurs- og miljøøkonomi og internasjonal økonomi. 

Mye av det samme ser vi for klassen fra 2017 og 2016.

Ser du hva som mangler her - nemlig alt som har med historie å gjøre, mens mastergrader som har med Int.Politikk, utvikling, statsvitenskap, jus / rettsvitenskap, Samf-Øk og Siv-Øk / Øk-Adm er det nok av.

Så en kommentar til slutt - ja, det er helt fint å være aktiv i studentorganisasjoner - igjen hvis man har tid til det - for døgnet har tross alt bare 24 timer og ikke alle lever perfekte liv, men hovedpoenget jeg ville frem til er at man ikke kan "legge krav på å få verv" - det er noe man må konkurrere veldig hardt om. Jeg påpeker igjen at man kan være veldig aktiv, men siden de flest er blitt drillet i ren Nord-Korea stil at man "må gjøre dette", så blir mye av aktiviteten man holder på med likevel nøytralisert og går opp i "inflasjon", siden mange forsøker seg på dette. På et universitet som har 10,000 studenter er det kanskje ikke engang 200 - 300 diverse "vervstillinger" og denne evige karusellen der man skal desperat bli blant de topp 2% er en uheldig utvikling. Poenget er uansett at innsats / aktivitet i studentforening betyr langt ifra at det fører til verv til slutt og man bør ikke "se ned" på de som altså ikke greier å få verv, ei heller bør man gi inntrykk av når man kommenterer at det er "normalt og vanlig eller lett" å få verv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 6cabf...394

[AnonymBruker]

Dette blir for dumt. Jeg hadde ikke tenkt å diskutere min egen bakgrunn i detalj, og attpåtil forsvare mine reelle erfaringer, da jeg svarte TS i denne tråden. 

Bottom line, TS: Inter hadde godt miljø da jeg gikk der (som ikke er så forferdelig lenge siden som hen over her skal ha det til), og jeg anbefaler å velge den studieretningen du synes er mest interessant (for min del var det statsvitenskap), ettersom min erfaring er at ingen spør om bachelorspesialisering når de vurderer om de skal ansette deg. Greie karakterer er alltid lurt (og det får man gjerne når man studerer noe man synes er interessant), aktiviteter utenom studiene vil jeg våge meg til å si at er et must, og språk er kjempebra. Med en inter-bachelor, samt en mastergrad og god CV, er det absolutt gode jobbmuligheter. Men hva som er "relevant" er jo selvsagt relativt. Ingen av mine medstudenter har endt opp arbeidsløse i hvert fall, selv om ikke alle jobber i diverse departementer eller internasjonale organisasjoner. Noen ble rett og slett lærere, noen jobber i NAV og lignende etater, noen i kommunen, noen i politikken, noen i Røde Kors/Kirkens Nødhjelp/you name it - men det er også flere som er diplomater, feltarbeidere i FN og tilsvarende.

Kan absolutt anbefale inter. Ønsker deg lykke til! 

Anonymkode: 6c5cd...bc6

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av mine medstudenter har endt opp arbeidsløse i hvert fall, selv om ikke alle jobber i diverse departementer eller internasjonale organisasjoner. Noen ble rett og slett lærere, noen jobber i NAV og lignende etater, noen i kommunen, noen i politikken, noen i Røde Kors/Kirkens Nødhjelp/you name it

Det er trolig dette som utgjør størsteparten av alumni, så det bør man være forberedt på før man evt starter på et slikt studium.

Anonymkode: c8178...0ff

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

.... og attpåtil forsvare mine reelle erfaringer, da jeg svarte TS i denne tråden. 

Inter hadde godt miljø da jeg gikk der (som ikke er så forferdelig lenge siden som hen over her skal ha det til), og jeg anbefaler å velge den studieretningen du synes er mest interessant (for min del var det statsvitenskap), ettersom min erfaring er at ingen spør om bachelorspesialisering når de vurderer om de skal ansette deg. Greie karakterer er alltid lurt (og det får man gjerne når man studerer noe man synes er interessant), aktiviteter utenom studiene vil jeg våge meg til å si at er et must, og språk er kjempebra. Med en inter-bachelor, samt en mastergrad og god CV, er det absolutt gode jobbmuligheter. Men hva som er "relevant" er jo selvsagt relativt. Ingen av mine medstudenter har endt opp arbeidsløse i hvert fall, selv om ikke alle jobber i diverse departementer eller internasjonale organisasjoner. Noen ble rett og slett lærere, noen jobber i NAV og lignende etater, noen i kommunen, noen i politikken, noen i Røde Kors/Kirkens Nødhjelp/you name it - men det er også flere som er diplomater, feltarbeidere i FN og tilsvarende.

Kan absolutt anbefale inter. Ønsker deg lykke til! 

Anonymkode: 6c5cd...bc6

Nok et "deskriptivt" svar som ikke inneholder tall og fakta i forhold til dette. Det hadde vært interessant å vite når du gikk Int-St ved UiO siden du er så redd for å si årstallet (ikke skjønner jeg hvorfor du er redd for å si årstallet eller iallfall sånn ca årstall for LSE også).

Nå var det du som svarte meg indirekte ved å si at "du kan ikke skjønne hvorfor samf-øk skulle være mer nyttig enn de andre retningene". Jeg tok meg tid og brukte min tid av respekt for TS og det hun / han måtte lure på og jeg har spesifikt påpekt hvorfor for samf-øk er mer "nyttig" enn fordypning i historie og brukte disse to retningene som ytterpunkter blant de fire mulighetene når det gjelder fordypning. 

Nå hevder du at du har fordypet deg i statsvitenskap, noe som er helt fint etter min mening og det ser du også at jeg har ingenting imot hvis du leser lenger oppe. Jeg argumenterte hvorfor samf-øk fordypningen er best (hvis TS har evnen til å score B-er), og hvorfor ellers historie er den dårligste fordypningen. Det har jeg også illustrert blant annet med å henvise til aspirantklasser fra UD (2016 / 2017 / 2018) - totalt 44 kandidater om jeg ikke tar feil, og ikke en eneste en har mastergrad i noe som har med historie å gjøre.

Men alle har mastergrad som har med statsvitenskap, utvikling, krig / fred, int-studier, samf-øk / øk-adm / utviklingsøkonomi og jus å gjøre. Ingen med historie master. UD er svært hardt å komme inn på uansett, men dette var for å illustrere bare hvor håpløst historiefag ligger an i denne sammenheng enten det gjelder fordypning i bachelor eller mastergrad. Jeg husker også at de hadde en lege i 2014 eller i 2015 tror jeg det var, men ser ikke oversikten fra de klassene nå.

Helt klart at de fleste ender ikke opp i UD eller andre lignende departement og organisasjoner. Det er som du påpeker også vanlig at de går og jobber i kommunen / på NAV og lignende etater eller blir lærere. Men igjen avdekker dette at ingen av disse jobbene krever historie verken på bachelor eller masternivå, med mindre du skal jobbe spesifikt som historielærer og de er det vel ikke akkurat mangel på nå for tiden. Det disse jobbene avdekker derimot er at det trengs noe juskunnskaper (NAV og lignende etater, og her kommer også samf-øk og statsvitenskap godt med). Vil man jobbe som lærer så er det igjen større sjanse for at man får ansettelse ved å ha en rekke samfunnsvitenskapelige fag og numerisk kompetanse enn historie og det samme gjelder kommunen forøvrig der numerisk kunnskap og kunnskap angående mikro- og makroøkonomi kan brukes direkte i forhold til kommunen sin økonomi- og budsjett. Igjen, ser jeg ikke hvor historiefag er nyttige her. 

Når det gjelder "yrke" som politiker - det krever ikke utdanning, så inter.studier gir ingen ekstra "bonus" her, sånn sett. Hva "toppolitikere" har av utdanning varierer en del, men jeg er ganske sikker på at de har lite med historiefag å gjøre iallfall - uansett om det gjelder bachelor fordypning eller mastergrad.

Jeg vil påpeke at det ikke er slik at man ikke kan få jobb med historiefag, men mulighetene er mer innskrenket vil jeg si og slår ikke bredt om i arb.markedet slik andre blandede fagretninger gjør der man ser helt klart hvordan jus kan "gå inn i" statsvitenskap og omvendt, med en del samf-øk som "bonus". I tillegg har vi en slik utvikling der krav angående den "digitale kompetansen" har brutt gjennom alle arbeidsområder i varierende grad.

Ellers så har jeg en følelse av at du ikke har gått ved LSE når du snakker såpass negativt om skolen der du antyder at det "avgjørende er at du er en nordmann som er en sikker betaler av høye skolepenger", og dette stemmer ikke i det hele tatt.

Dette har som regel vært en "myte" som stemmer for mer enn 10 år tilbake og det er godt mulig at det var noe sannhet i det på daværende tidspunktet, men myter lever ofte i beste velgående til de blir motbevist, noe jeg altså har gjort, for antallet nordmenn ved LSE per idag er veldig lav både når du sammenligner med det totale antallet studenter ved skolen, men også når du sammenligner med det totale antallet nordmenn som studerer i UK. Vi snakker desimaler her - 0-komma-et-eller-annet - når du beregner hvor mye 40 stykker er ut av 11,500 eller hvor mye 40 stykker er ut av totalt 4,450 nordmenn som studerer i UK.

Uansett har jeg oppdatert deg rundt hva som er fakta anno mars 2019 og det gjelder for høsten 2019:

1. Tuition fees har skutt i været både for UK og International statsborgere 

2. LSE har jevnet ut tuition fees og gjort den helt lik for både UK og International i de aller fleste grader - ergo er ditt argument at de eventuelt tar inn nordmenn pga penger totalt på bærtur. Ja, noen grader har fortsatt den forskjellen mellom 14,088 Pund for UK folk og 21,744 Pund for Internationals, men forskjellen er faktisk såpass liten og de får mer enn nok søkere uansett.

Om du vil snakke om universiteter som har mange nordmenn med lave karakterer der de tar inn nesten alle som har penger, så heter disse Kingston der du vil finne over 410 nordmenn der - altså 10 ganger flere enn ved LSE, i tillegg til Roehampton, Essex og Middlesex som også har flere hundre nordmenn sammenlagt. Bare disse fire universitetene (Kingston, Roehampton, Essex og Middlesex) har over 1,000 norske studenter til sammen.

Men av og til tar til og med Kingston inn folk som absolutt ikke er dårlige - tvert imot. 

Hadia Tajik har Master of Arts in Human Rights fra Kingston (2006) og er "æresdoktor" (2014).

https://www.kingston.ac.uk/alumni/our-alumni/made-in-kingston/profiles/hadia-tajik/

Men de fleste ved Kingston holder ikke like høyt nivå som Hadia. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 6cabf...394