hva er det med folk??

[Gjest gjest1]

Puh! :o Skjønner at eg må begynne å sette meir pris på min normale og ålreite familie!

[smilepia]

En liten digresjon til temaet, men det er litt interesant å se hvordan folk tenker:

Ser flere setter grense ved f.eks at gjestene skal være sammboer/gift for at bedre halvdel skal inviteres. Hva med de som blir sammboere og er seriøse tidlig? (vi flyttet f.eks sammen etter bare 1mnd) Er det da en "tidsgrense", og hvor lenge er det?

Og også, de fleste her setter vel opp gjestelisten rimelig tidlig. Hva dersom en gjest får en seriøs kjæreste/sammbo etter at invitasjonene er sendt?

Det siste har jeg vært litt bekymret for. Vi har 5 single venner som er innvitert. Og vi ønsket ikke å invitere med åpent følge. Men har tenkt mye på hva hvis de får en seriøs kjæreste nå i tiden før bryllupet? Tror ikke vil blir å utvide gjestelisten, men ser for meg at det kan være litt ukonfortabelt å utelukke en da...

[Gjest gjesta]

Så fint dette ble tatt opp i dag. Min samboer fikk en SMS tidligere i dag fra en kamerat som er bedt. Han lurte på om kjæresten hans også kunne få komme.... Tror de har vært sammen noen uker, kanskje et par mnd. toppen. Det syntes jeg var ganske frekt. Har ikke svart han enda...

Uff... får forberede oss på det altså...?... :-?

[Gjest gjesta]

Det siste har jeg vært litt bekymret for.  Vi har 5 single venner som er innvitert. Og vi ønsket ikke å invitere med åpent følge.  Men har tenkt mye på hva hvis de får en seriøs kjæreste nå i tiden før bryllupet?   Tror ikke vil blir å utvide gjestelisten, men ser for meg at det kan være litt ukonfortabelt å utelukke en da...

Vi kommer til å si på en fin måte at det er "fullt", at vi har ordnet med lokale osv.. og betalt, så det går dessverre ikke & at vi vil gjerne ha de vi kjenner.

[Eliza Doalot]

Vi har også en del single venner, og vi kommer til å se litt ann, dersom noen av dem får seg kjæreste før brylluppet.

Et eksempel er brudgommens forlover, en nær venn av oss begge som vi tilbringer mye tid sammen med.

Hvis han får seg kjæreste før brylluppet kommer hun til å bli invitert ekstra. Rett og slett fordi vi mest sansynlig kommer til å tilbringe mye tid sammen med henne etter brylluppet, og at det derfor er hyggelig at også hun har deltat i en, for oss, såpass stor begivenhet.

Mer "perifere" venners nye flammer kommer sansynlig vis ikke til å bli invitert.

Og til det egentlige temaet :-) Å invitere seg selv, er UTROLIG frekt!!

Forøvrig blir alle som "har følge" på ett eller annet vis invitert med dette(kun en som "bare"har kjæreste).

[Gjest celine]

Skjønner ikke at det går an å være så egoistisk å be seg selv i et bryllup!! :o Håper inderlig ikke det skjer i vårt!

Det der med å sende ut gjestelisten, var jo en genistrek i så måte

[Trampe]

En liten digresjon til temaet, men det er litt interesant å se hvordan folk tenker:

Ser flere setter grense ved f.eks at gjestene skal være sammboer/gift for at bedre halvdel skal inviteres.  Hva med de som blir sammboere og er seriøse tidlig? (vi flyttet f.eks sammen etter bare 1mnd)  Er det da en "tidsgrense", og hvor lenge er det?  

Og også, de fleste her setter vel opp gjestelisten rimelig tidlig. Hva dersom en gjest får en seriøs kjæreste/sammbo etter at invitasjonene er sendt?  

Det siste har jeg vært litt bekymret for.  Vi har 5 single venner som er innvitert. Og vi ønsket ikke å invitere med åpent følge.  Men har tenkt mye på hva hvis de får en seriøs kjæreste nå i tiden før bryllupet?   Tror ikke vil blir å utvide gjestelisten, men ser for meg at det kan være litt ukonfortabelt å utelukke en da...

Dette opplevde jeg rett etter jeg møtte samboeren min. Det er nok litt utenfor tema, men broren til min sambo fikk barn i den tida vi møttes, og min kjære ble da bedt om å være fadder. Jeg var ikke invitert i barnedåpen. Vi hadde da vært sammen i en måned. Det svidde ganske kraftig på den tida, jeg var ikke blid på dem da. Men min svigerinne (moren til barnet) har i ettertid sagt at hun angrer veldig på avgjørelsen deres. Men jeg skjønner det godt jeg. Jeg ville aldri latt en fremmed jente være fadder på barnet mitt, og jeg ville trolig heller ikke invitert henne i dåpen. De visste jo ikke da at vi kom til å forlove oss og flytte sammen rett etterpå. Deres resultat kunne ha blitt at en fremmed var i dåpen, evt fadder, og forsvant ut av livene deres senere.

Det blir noenlunde det samme med et bryllup. Forloveren til sambo er også singel, og jeg er litt urolig på grunn av dette. I fjor fant han seg et nek av ei jente, tok henne ubedt med på besøk osv - han har da en litt rar smak i jenter Dette forholdet var såklart over etter to måneder... og han har gjort det flere ganger. Hva om han gjør dette i bryllupet?

Når det gjelder følget til en forlover vil jeg nok tenke på saken. Som noen nevnte tidligere vil vi kanskje ha mye med henne å gjøre senere. Når det gjelder alle de andre single vennene våre får de komme alene. Jeg vil gjøre dette klart for dem på forhånd, slik at de vet det og slipper å spørre om det. Hvis de så treffer noen etter at invitasjonene er gått ut, så slipper de engang å lure på det...

[anyvold]

Vi har hatt ett tilfelle av slikt!

En kamerat av oss, som bare kommer til kaffen, fikk innbydelsen hvor det stod:

"Vi har den glede av å invitere *** til bryllupskaffen.."

Da vi fikk svarkortet hadde han skrevet

"Vi kommer 2 stk"

Han leverte det på døra og hadde med seg dama!

Vi skrev ikke "med følge" og han spurte ikke først!

DET synes jeg er frekt!

I tillegg ble han sammen denne jenta for 2 uker siden og vi har sett henne èn gang!

Sånt irriterer meg!

Han hadde fått ta med seg dama hvis han spurte først, å be henne uten å spørre er bare frekt!

Og å ta med dama når han leverer lappen gjør det veldig vanskelig for oss å si nei!

Det er ikke noe problem for oss at hun kommer, det er en PRINSIPPSAK!

Og det er det som er poenget her!

[Annie78]

Helt utrolig hvor frekke folk kan være!!!! Vi har bedt dem som er samoere eller gifte, ikke kjærester. Ba kjæresten til broren til min kjære, men hun kommer ikke, fordi hun ikke har penger til både det og sydentur.......... Lurer litt på om jeg skal be en venninne som jeg ikke har sett på et par år, men skal treffe igjen nå snart. Får se hvor godt vi går overens, og om ting er slik de engang var... Hun mer eller mindre medvirket til at jeg traff min kjære, så jeg føler hun hører hjemme i bryllupet vårt.... Men; det var litt utenfor tema... :oops: Kommer til å bli utrolig sinna om noen bare kommer helt uanmeldt eller tar med seg folk vi ikke har bedt!!!! Hadde sagt fra i klartekst, tror jeg... selv om det ikke er så enkelt... :-?

[Minerva Grey]

Vanskelig tema, blir fort betent.

Vi ba kun kjærester i de tilfeller hvor de ville ha vært et par ca. 6 måneder før bryllupet - vi satte opp gjestelisten sånn ca. 6 måneder før bryllupet (1. utkast, i alle fall ) og alle som fremdeles var sammen da vi sendte ut innbydelsene tre måneder senere ble invitert med følge. Det eneste paret som var et 'tvilstilfelle' slo opp rett før innbydelsene ble sendt.

I tillegg har vi vært klare på at dersom min forlover (søsteren min) skulle få seg kjæreste så ville han bli invitert.

MEN: Jeg har selv vært i bryllup hvor jeg faktisk gjorde det mange her blir så sinte for.

Jeg ble sammen med min kjære i slutten av november, og venninnen min inviterte utpå vårparten til bryllup i juni. Jeg takket ja, og spurte deretter veeeeldig pent om jeg kunne få lov til å ta med meg min kjære. Venninnen min hadde da truffet ham en eller to ganger i forveien, dog ikke for noen dypere samtaler.

Venninnen min sa faktisk ja - tror dette var fordi hun hadde koldtbord organisert av slekt og venner, dermed mer fleksibelt i forhold til antall og slikt.

Som sagt hadde vi jo på det tidspunktet vært sammen i over et halvt år, men han var jo relativt 'ukjent' for brudeparet.

Vi fikk en veldig hyggelig dag, selv om jeg ble syk og måtte følges hjem av min kjære. :-)

Jeg ville blitt fornærmet dersom folk tok det som en selvfølge at de ble bedt med følge - det er i USA, ikke i Norge, men ville ikke ta det ille opp om de spurte pent. Da ville jeg vurdere det utfra 'kjenner vi vedkommende', 'hvor nær er gjesten som spør', og 'hvor mye utslag gjør dette på kostnade'?

Vi har jo fått noen 'nei', og jo flere nei, jo større sjanse for at vi ville godta et tillegg på gjestelisten.

Tror det hele kommer ned til alminnelig folkeskikk - en høflig forespørsel kan man vel ikke bli sint for, men tar folk seg til rette, da har man all grunn til å bli irritert!

Og da pappa begynte med 'du må nesten be...' så sa jeg 'dersom du betaler for dem er det helt greit', så løste det seg. Har ikke noe imot å ha med noen ekstra slektninger, hadde bare ikke råd til å prioritere dem! :-)

[sixx]

Helt enig her.

Jeg vil også tilføye hvor utrolig irriterende det er å hele tiden få spørsmål og hint om at vi ikke har lagt tilrette og tatt hensyn til ALT og ALLE!  :-x  

Barnevakt til de med barn.  

Aktiviteter til barn.

Lokalet MÅ jo være slik at det blir praktisk å legge ned barn.

Transport til alle gjestene, hvordan skal de uten bil komme seg frem?

Vi kan da ikke legge bryllupet til en dato hvor kanskje noen er høygravid eller har planlagt ferie.

Osv Osv    :evil:  

Jeg føler at vi må forsvare alle de valgene vi har tatt, gudskjelov for at vi betaler alt selv og dermed bestemmer alt selv  

Jøss...er folk så gale?? :o

[Sommerfugl]

Utrolig hvor frekke enkelte er!

[TeddyToria]

Nei, det er merkelig det der! Folk eier ikke sperrer og sosiale antenner enkelte gannger! Personlig kunne jeg aldri invitert meg selv til slike arrangementer!

Husker 5 år tilbake, da niesen min ble født, samme dag som jeg og min kjære ble sammen... Jeg ble ikke invitert i velsignelsen bare måneder etter, og det skjønner jeg veldig godt. Hadde faktisk ikke forventet det, og de inviterte ikke søskens kjærester. Var bare 19 år da, og de visste jo heller ikke at det skulle vise seg og bli oss to.

Får mine nære venner kjærester ETTER at invitasjonene er sendt, ut - ja, so be it. Jeg bor såpass langt unna at jeg ikke vil få truffet de respektive, og da har de faktisk ingenting å gjøre i mitt bryllup. Det vet jeg de aller fleste av mine venninner er inneforstått med og godtar greit. De er bare glade for å i det hele tatt bli invitert. At man må være forlovet er det vel ingen som sier, men det er noe med det å invitere mennesker man har et forhold til, og ikke bare en av en venninnes mange "flammer" om jeg får si det sånn. Det koster jo penger, tross alt.

Skal man derimot ha kaffegjester, kan man jo kanskje heller invitere noen kjærester da!?!?! Det er i alle fall slik vi har tenkt.

Vi inviterer gode felles vennepar, og et par venner med følge, som da gjerne har hatt følge og hvor vi i det minste har hilst på den bedre halvdelen!

Skal jeg være ærlig, så gir jeg litt blanke i hva venninner/venner og deres kjærester mener om akkurat det, for vi inviterer dem vi vil, de vi ønsker å dele dagen med, og kan ikke invitere flere enn hva økonomien tillater. Det er som Izaria sier - jeg vil ikke sitte under middagen og se meg om, og tenke hvem ER det der!??? Problemstillingen berører jo faktisk også deler av vår familie. Skal vi invitere alle kjærester, så er det andre som burde vært invitert før dem igjen...men det har vi ikke råd til og et sted må faktisk grensen gå. Sånn er det bare!

Vil bare presisere at det selvsagt er lov til å spørre i enkelte tilfeller, særlig hvis man er nære venner etc. Men man må også tåle å få et nei, og ikke bare ta alt som en selvfølge hele tiden!

Basta bom!

Dessuten - tror de som er så negative til slikt kanskje vil få seg en vekker den dagen de selv skal finansiere og feire bryllup!!!

Hilsen den kvasse og kyniske Teddy

[Pasha]

utrolig så frekke enkelte mennesker kan være..

man ber seg da ikke selv til et bryllup...

lurer på hvordan dette kommer til å slå an hos oss... vi skal jo ikke be farmora og ste-bestefaren til sambo..

kommer da de til å be seg selv,, eller bare mase på svigers til de får komme.. og de samme med ene tanta hannes,, (hun ba seg senest selv til niesa vår sin 2 års dag- da det bare var foreldere og søsken til foreldrene til ungen..ergo besteforeldrene og onklene og tanta til ungen som oppringlig var bedt frekke menneske altså)..

men nå skal vi ikke be noen andre tanter og onkler i bryllypet vårt da..så da bør vel også hun ha vett til å forstå at NEI,,hun får ikke komme.. (trur hun mangler noen sosiale antenner jeg )

[Xina]

Er helt enig med at det er skikkelig frekt å be med seg folk på den måten!

(Samtidig så synes jeg personlig det er helt feil å be venner uten følge,uansett,  og hadde jeg blitt bedt uten følge i bryllup hadde jeg ikke dratt. Har selv bedt samboer/kjæreste til venner som jeg aldri har truffet i vårt bryllup....men å bare ta med seg folk...DEt synes jeg ikke går an og har heldighvis ikke hatt problemer med det selv.)

Signerer,Vendelin her

[Gjest Anonymous]

utrolig så frekke enkelte mennesker kan være..

man ber seg da ikke selv til et bryllup...

lurer på hvordan dette kommer til å slå an hos oss... vi skal jo ikke be farmora og ste-bestefaren til sambo..

kommer da de til å be seg selv,, eller bare mase på svigers til de får komme.. og de samme med ene tanta hannes,, (hun ba seg senest selv til niesa vår sin 2 års dag- da det bare var foreldere og søsken til foreldrene til ungen..ergo besteforeldrene og onklene og tanta til ungen som oppringlig var bedt frekke menneske altså)..

men nå skal vi ikke be noen andre tanter og onkler i bryllypet vårt da..så da bør vel også hun ha vett til å forstå at NEI,,hun får ikke komme.. (trur hun mangler noen sosiale antenner jeg )

Det er rimelig sært å ikke invitere sambos farmor da, det er jo temmelig nær familie, nærere enn tanter og onkler.

[Mrs. K]

Fikk telefon av en venn som skal komme i bryllupet. Han lurte på om det var ok at han tok med en venninne jeg IKKE har hørt om noen gang' date=' og han er ikke invitert med 'åpent følge' (Det er ingen av gjestene). Må si jeg ble veeeldig overrasket over forespørselen. Sa selvsagt ikke ja. Men det er ekkelt å få sånne spørsmål, som lyn fra klar himmel. Rart hvordan mennesker tenker....[/quote']

Når man spør om noe, må man være forberedt på av og til å få svar man ikke liker.

Kjenner en som jeg i en periode syns var litt "bitchy". Egentlig er hun ikke det, men hun kan kunsten å si "nei" uten å unnskylde seg, og hun forklarer seg helt greit, hvis noen reagerer på svar.

Hilsen Trille

[Gjest cgcg]

Min samboer ble for et par år siden bedt i bryllup bare han. De som skulle gifte seg visste godt hvem jeg var, og at vi hadde bodd sammen et par år. Jeg ble litt såret den gangen, men brydde meg ikke så mye om det.

Nå skal jeg gifte meg i sommer og jeg slipper heldigvis dette problemet med å bare be en av et samboerpar, men jeg velger å ikke be en del av et kjærestepar. De har vært litt av og på det siste året, og hun vil også bli den eneste engelsktalende, og jeg har ikke lyst til å tilpasse noe BARE for hennes skyld. Hun ble forsåvidt bedt til min samboers disputasjonsmiddag, men kort tid etter ble det slutt og det er sist gang jeg så henne. Hun vil aldri bli med på middag hjemme hos oss, da kommer han alltid alene.

Jeg ville heller ikke fått så dårlig samvittighet når det gjelder å be bare en del av et samboerpar. Hadde det vært alle andre fester enn et bryllup, så hadde ikke samboeren blitt bedt. Hvorfor skal bryllup være så forskjellig. Selv om man er samboer/gift så er man ikke bare en person, man må da kunne gjøre noen ting alene. Kjenner ikke brudeparet den ene parten så er det slitsomt.

[Catzy]

Vi hadde forsåvidt flaks. Da vi sendte ut invitasjonene, var det ingen som var kjærester, kun samboere eller single. De som var single, fikk invitasjon med sitt navn, ikke "x med følge".

Han som trykket invitasjonene er en av de single vennene, og kommenterte det at det ikke var "X" og ikke "X med følge". Jeg sa "Hadde du hostet opp en dame i løpet av det siste året, så hadde hun blitt invitert". På en fleipete måte, selvsagt. En av de andre kompisene er nettopp blitt sammen med ei jente. Forhold inngått 2 mnd før bryllupet gir ikke auto-invitasjon til henne, selv om jeg vet hvem hun er og hun er hyggelig.

Catzy

[Pasha]

gjest: nå skal vi ikke be tante og onker heller da..

grunnen til at vi ikke ber farmora hans + ste-bestefaren er at vi har dem langt oppi halsen (noe også foreldrea til sambo har..ogås faren hans..som da er sønnenn til farmora),, er masse grunner til at vi ikke ber de... en av dem er måten de oppførte seg på å bryllupet til svoger..

ste-bestfaren drev bare å klagde på at han ikke viste hvem han var--han var jo ikke den ordenlige beste-faren deres. drakk seg drita under middagen,,, senere prøvde han å legge ann på meg.. (senere har jeg fått vite at han har gjort det samme med både svigrinna mi + svigermor).. er det rart at vi holder dem utafor..

er jo flere grunner en dette.. men dette er veldig personlige.så jeg velger å ikke si noe om det her