Sliter sykt med å selge/gi bort babyting

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært en «samler», og jeg elsker å ha det rent og ryddig rundt meg. Jeg har virkelig aldri hatt problemer med å kaste ting. Men plutselig, når det kommer til babytingene, sier det stopp. Jeg klarer bare ikke å kvitte meg med dem. Vi har ikke såå god bodplass, og mannen min har vært klar på at NÅ må vi få unna alle de babytingene....

Vi har fått de barna vi skal ha- det er jeg også faktisk helt klar på. Vi har mer enn nok med å få hverdagene til å gå opp og å følge opp de fantastiske rampeungene våre.

Poenget er at når jeg ser på for eksempel vognen, fyller den meg med så sterke følelser. Jeg brukte sååå lang tid på å velge den, og var så sykt fornøyd med hvor nydelig den var, perfekt å trille, forventningene, alle de gode minnene med hele familien, sovende babyer, våkne babyer, opplevelser, turer, osv. Vi kjøpte den for godt over 10K, men når jeg ser på Finn.no, er jeg heldig hvis vi får 2K for den. Og det føles bare så feil. Uff, haha, jeg vet jeg er håpløs. Men det er så vemodig.

Og så er det like vanskelig å selge voksiposen, som matcher vognen perfekt, for den vekker like mange minner... Til og med andre, mindre personlige ting som bilstol, ammepute og gåstol føles feil å selge/gi bort. Uff.

Og babyklærne - her har jeg klart å kvitte meg med en god del, alt av «standardtøy», klær jeg ikke likte, klær som var skitne, hullete osv. Likevel har jeg en STOR kasse igjen med plagg som er umulige å kaste, nydelige små plagg som ble strikket med stolthet, kjøpt med forventninger, som vekker så mange minner.

Er jeg alene om disse vemodige tankene? Hva kan jeg gjøre/tenke for å gjøre prosessen enklere?

Anonymkode: f3bae...eee

[AnonymBruker]

Hva om dere snakker med noen organisasjoner som hjelper mennesker i vanskelige situasjoner? Kanskje de har noen familier som sårt trenger litt ekstra hjelp? Da føler hvertfall jeg at tingene får en større mening dit de kommer, fremfor at de bare blir kjøpt av en fremmed som kanskje ender opp med å kaste det fordi det ikke var som de tenkte seg. 

Anonymkode: 23149...d59

[AnonymBruker]

1 kasse med klær? Jeg fikk 3 fra min mor da mini ble født. Klær fra søsknene mine og jeg var små. Veldig kjekt. Jeg har 7 kasser nå, men vi venter en baby i sommer, så det skal bli brukt igjen før jeg sorterer litt. 

Vogn ville jeg solgt til noen jeg kjenner. Vi fikk kjøpe en kjempefin brukt vogn av noen venner. Kjekt for dem å se den i bruk igjen. De fikk også "dibs" på å kjøpe den tilbake når vi en gang skal kvitte oss med den. 

Anonymkode: 019f8...34d

[AnonymBruker]

Skjønner litt hva du mener. Nå hsr jeg foreløpig bare 1. Og skal ha flere håper jeg. Men pga null bod og lagringsplass, må det meste vekk. Har solgt noe, også gir jeg vekk noe som arv. Vemodig, men nødvendig. Men jeg har funnet en liten boks, hvor eka det første sette jeg kjøpte i ull (uten å vite kjønn) er lagt ned, og en body, og nattdrakt og noen småting er gjemt vekk inni. Pluss hentesettet. Altså de helt små tingene som vekker et minne (alt er jo viktig og gir minner, men måtte være hard), samtidig som klær som er strikket til meg/mini gjrmmer jeg vekk og legger i en liten pose. 

Anonymkode: e3327...383

[Ulrikke]

Jeg skjønner hva du mener, særlig med vogna. Jeg innså at den måtte bort, men det var vemodig. Nå skal det sies at de som kom for å kjøpe den hadde prøvd å bli gravide i nesten 10 år, og hun som var gravid hadde ønsket seg nøyaktig den vogna. Det hjalp, og jeg har til og med fått bilder av barnet i vogna etterpå! Var på en måte godt å vite at vogna ble like verdsatt hos dem som den var her.

Så nei, du er ikke alene om å være litt rar  

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri vært en «samler», og jeg elsker å ha det rent og ryddig rundt meg. Jeg har virkelig aldri hatt problemer med å kaste ting. Men plutselig, når det kommer til babytingene, sier det stopp. Jeg klarer bare ikke å kvitte meg med dem. Vi har ikke såå god bodplass, og mannen min har vært klar på at NÅ må vi få unna alle de babytingene....

Vi har fått de barna vi skal ha- det er jeg også faktisk helt klar på. Vi har mer enn nok med å få hverdagene til å gå opp og å følge opp de fantastiske rampeungene våre.

Poenget er at når jeg ser på for eksempel vognen, fyller den meg med så sterke følelser. Jeg brukte sååå lang tid på å velge den, og var så sykt fornøyd med hvor nydelig den var, perfekt å trille, forventningene, alle de gode minnene med hele familien, sovende babyer, våkne babyer, opplevelser, turer, osv. Vi kjøpte den for godt over 10K, men når jeg ser på Finn.no, er jeg heldig hvis vi får 2K for den. Og det føles bare så feil. Uff, haha, jeg vet jeg er håpløs. Men det er så vemodig.

Og så er det like vanskelig å selge voksiposen, som matcher vognen perfekt, for den vekker like mange minner... Til og med andre, mindre personlige ting som bilstol, ammepute og gåstol føles feil å selge/gi bort. Uff.

Og babyklærne - her har jeg klart å kvitte meg med en god del, alt av «standardtøy», klær jeg ikke likte, klær som var skitne, hullete osv. Likevel har jeg en STOR kasse igjen med plagg som er umulige å kaste, nydelige små plagg som ble strikket med stolthet, kjøpt med forventninger, som vekker så mange minner.

Er jeg alene om disse vemodige tankene? Hva kan jeg gjøre/tenke for å gjøre prosessen enklere?

Anonymkode: f3bae...eee

behold tøyet! En gang får du selv barnebarn, så kan du ta de frem. gi vognen til noen som virkelig trenger den. en fattig enslig mor, feks.

Anonymkode: c3b29...e48

[Zinatara]

Jeg har kvittet meg med det meste. Har tatt vare på noen få plagg og et babyteppe som var håndlaget av meg, min mor og min svigermor, det tenker jeg at er noe som kanskje kan settes pris på. Men det er snakk om en liten boks.

Jeg ville tenkt på om du kan ta vare på minnene på en annen måte. For du vet jo egentlig at minnene ikke egentlig er avhengig av å eie tingene. Kanskje lage en fin fotobok med babybilder av barna der disse objektene er med? Mine barn liker godt fotobøkene vi har av dem fra oppveksten. 

Jeg har vært en som tidligere har tatt vare på alt for mye og vi har kvittet oss med sikkert halvparten av det vi eide uten at jeg har angret i ettertid. I stedet har jeg fått en hverdag med mindre stress og rot. Og jeg ser også at det påvirker barna positivt. Så tenker at de fint kan leve med at vi bare har tatt vare på noen få ting fra de var små. Så kan jeg heller kose meg med å strikke eller sy når jeg en gang får barnebarn og skape nye minner da. 

Jeg tror også man fort kan gi barna en byrde dersom man kommer med masse gammelt babyutstyr når barnebarna blir født. Det er ikke sikkert de er interessert i å kle barna i disse klærne eller bruke en gammel vogn og de kan føle at de sårer deg dersom de takker nei.

 

Endret 2. mars 2019 av Zinatara

[AnonymBruker]

Er de tingene noe du ser for deg å ta med inn i framtiden? 

Hvor mye av tøyet som dine har brukt, ble brukt av deg som baby/barn?

 

Tror du noen kan få mer nytte av de tingene enn det de gjør nå? 

 

Selg unna, gi bort 😊

Anonymkode: 91f9d...0bc

[DMS]

Eg skjønar deg kjempegodt! Akkurat vogna trur eg skal gå greitt å selje, sann kjenslemessig. Det eg trur kjem til å vere værre er leikene. Sann som fantorangen-bamsen som eldste fekk til jul då han var to og som han umiddelbart ville ha med i seng. Trur eg er nærare knytta til den enn han no nokre år seinare. Og kva med dei tre tonna med duplo som irritera meg grøn no, skal vi ta vare på alt det til ev barnebarn? 

Enn så lenge har ikkje eg byrja å selje/gi bort/kaste tinga til barna. Spent på kor mykje som faktisk kjem til å forsvinne den dag eg byrjar...

Og ut frå kva mannen min har ville teke vare på opp igjennom (som utslitte T-skjorte som han har eitt eller anna minne til) så trur ikkje eg at han klarer å kvitte seg med noko av det😂😅

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen TS. Da jeg solgte vogna feks så var det veldig veldig vemodig. Jeg gråt faktisk etterpå, og lo av meg selv som gråt. Veldig mye følelser i tingene. Det jeg merker er at det er lettere å selge/gi bort videre når det har gått noen år. Noe annet jeg opplever er at jeg fint har tatt vare på en bok som nesten er oppspist for akkurat den var en hun alltid lekte med og beit på og tittet i. Bøker som er hele og pene som nesten ikke er bladd i er gitt bort, uten følelser, for de hadde ingen minner for meg.

Anonymkode: 6025b...0b9

[Wonders]

Du er ikke klar. La det vær. 

[AnonymBruker]

På ‎02‎.‎03‎.‎2019 den 10.14, AnonymBruker skrev:

1 kasse med klær? Jeg fikk 3 fra min mor da mini ble født. Klær fra søsknene mine og jeg var små. Veldig kjekt. Jeg har 7 kasser nå, men vi venter en baby i sommer, så det skal bli brukt igjen før jeg sorterer litt. 

Vogn ville jeg solgt til noen jeg kjenner. Vi fikk kjøpe en kjempefin brukt vogn av noen venner. Kjekt for dem å se den i bruk igjen. De fikk også "dibs" på å kjøpe den tilbake når vi en gang skal kvitte oss med den. 

Anonymkode: 019f8...34d

Ja, men, så "flink" moren din er da, som er så privilegert at hun hadde tre kasser å gi bort til deg. Overflatiske, materielle verdier i familien din altså.

Anonymkode: 876ec...ae6

[AnonymBruker]

Jeg slapp å ta noen sånne avgjørelser, jeg. Uten at jeg visste det eller var rådspurt, så hadde mannen min gitt vekk masse dyre babyting (f.eks. Voksiposen etc) til broren sin, helt gratis. Ting som JEG hadde enten betalt for eller som vi hadde delt på å betale for. 

Jeg ble skikkelig forbanna, fordi det ikke engang var avklart om vi skulle ha flere barn enn dette ene, første barnet!  

Anonymkode: b949b...fb1

[Bokdamen]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men, så "flink" moren din er da, som er så privilegert at hun hadde tre kasser å gi bort til deg. Overflatiske, materielle verdier i familien din altså.

Anonymkode: 876ec...ae6

Hva i all verden er dette for en kommentar?

[Salvie]

Jeg ga det meste bort når jeg fikk mitt første tantebarn. Godt å se det blir brukt.

Beholdt ullposene og en ikeapose pene klær til fremtidige barnebarn. Tar også vare på vakre leker, gyngehester og dukkehus. Tenker det er sånt som er kjekt å ha til barnebarn kommer.

Rangler, klosser osv har jeg i en kurv som jeg tar frem når vi får babyer på besøk. Fint å ha litt sånt liggende.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men, så "flink" moren din er da, som er så privilegert at hun hadde tre kasser å gi bort til deg. Overflatiske, materielle verdier i familien din altså.

Anonymkode: 876ec...ae6

Det er jo mye mer materialistisk å kjøpe nytt hele tiden. Å bruke 30 år gamle klær må nå være noe av det mest nøkterne en kan gjøre.

Du tenkte vel ikke særlig logisk nå, gjorde du? 

Anonymkode: 3a1e6...176

[Zinatara]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo mye mer materialistisk å kjøpe nytt hele tiden. Å bruke 30 år gamle klær må nå være noe av det mest nøkterne en kan gjøre.

Du tenkte vel ikke særlig logisk nå, gjorde du? 

Anonymkode: 3a1e6...176

Og det er helt greit å ta vare på ting dersom man har plass til dem og det ikke går ut over livet man ønsker å leve nå. Men man kan ikke forvente at barna vil kle barnebarna i disse klærne. Når jeg var liten var det vanlig med knyteskjorter og bleiebukser, mine babyer ble kledd i bodyer. Vi hadde et par kule retroantrekk fra mannen min var liten, men vi kastet også en god del som var i ekle syntetiske materialer eller der elastikken hadde blitt morkent. 

I forhold til gjenbruk og miljø er det nok bedre at klær går videre til venner/salg/gjenbruk mens de ennå er i god stand og kan brukes av flere babyer etter hverandre enn at de legges på lager i 30 år og så kanskje blir brukt igjen. 

[Peter007]

På 2.3.2019 den 9.53, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri vært en «samler», og jeg elsker å ha det rent og ryddig rundt meg. Jeg har virkelig aldri hatt problemer med å kaste ting. Men plutselig, når det kommer til babytingene, sier det stopp. Jeg klarer bare ikke å kvitte meg med dem. Vi har ikke såå god bodplass, og mannen min har vært klar på at NÅ må vi få unna alle de babytingene....

Vi har fått de barna vi skal ha- det er jeg også faktisk helt klar på. Vi har mer enn nok med å få hverdagene til å gå opp og å følge opp de fantastiske rampeungene våre.

Poenget er at når jeg ser på for eksempel vognen, fyller den meg med så sterke følelser. Jeg brukte sååå lang tid på å velge den, og var så sykt fornøyd med hvor nydelig den var, perfekt å trille, forventningene, alle de gode minnene med hele familien, sovende babyer, våkne babyer, opplevelser, turer, osv. Vi kjøpte den for godt over 10K, men når jeg ser på Finn.no, er jeg heldig hvis vi får 2K for den. Og det føles bare så feil. Uff, haha, jeg vet jeg er håpløs. Men det er så vemodig.

Og så er det like vanskelig å selge voksiposen, som matcher vognen perfekt, for den vekker like mange minner... Til og med andre, mindre personlige ting som bilstol, ammepute og gåstol føles feil å selge/gi bort. Uff.

Og babyklærne - her har jeg klart å kvitte meg med en god del, alt av «standardtøy», klær jeg ikke likte, klær som var skitne, hullete osv. Likevel har jeg en STOR kasse igjen med plagg som er umulige å kaste, nydelige små plagg som ble strikket med stolthet, kjøpt med forventninger, som vekker så mange minner.

Er jeg alene om disse vemodige tankene? Hva kan jeg gjøre/tenke for å gjøre prosessen enklere?

Anonymkode: f3bae...eee

Du skjønner vi har det altfor godt i dette landet, og vil ikke bruke brukte ting og klær på våre barn som andre har brukt. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt tankegangen din!

Har vært i samme dilemma selv, flere ganger.

Her ender det stort sett med at min mann får oppgaven i å få slikt ut av boden, sorterer først hva han mener må gå. Også ser jeg på det. Vi har kastet veldig mye. Behold strikkeklærne/strikketeppene som deres slektninger har laget. Det har en udiskuterbar affeksjonsverdi. 

Vil oppfordre deg til å se på Marie Kondo og Synnøve Skarbø sine ryddeprogram. Kanskje mest Skarbø sine, i din situasjon.

Kan det hjelpe for deg å ta ordentlige, og mange, bilder av de ulike tingene deres før dere gir de bort/selger videre? Kanskje lage et eget lite "minnealbum" med tingene?

 

Anonymkode: e9b93...14a

[AnonymBruker]

On 3/2/2019 at 10:14 AM, AnonymBruker said:

1 kasse med klær? Jeg fikk 3 fra min mor da mini ble født. Klær fra søsknene mine og jeg var små. Veldig kjekt. Jeg har 7 kasser nå, men vi venter en baby i sommer, så det skal bli brukt igjen før jeg sorterer litt. 

Vogn ville jeg solgt til noen jeg kjenner. Vi fikk kjøpe en kjempefin brukt vogn av noen venner. Kjekt for dem å se den i bruk igjen. De fikk også "dibs" på å kjøpe den tilbake når vi en gang skal kvitte oss med den. 

Anonymkode: 019f8...34d

Dibs????

Kan du skrive på norsk, takk.

Anonymkode: e9b93...14a