Å ha noen man kan gi og vise kjærlighet, er det viktig?

[AnonymBruker]

Hvor viktig er det for mennesker å ha noen å gi kjærlighet? Uansett hvilken form for kjærlighet og hva slags relasjon det gjelder. Men bare det å ha noen man er så glad i at man vil vise det ovenfor personen, være der for den og uttrykke kjærligheten ovenfor vedkommende. Det motsatte av å føle seg elsket? Føle at man elsker. Men det jeg spør om er ikke bare viktigheten av å ha noen å elske, men det å kunne vise det også, hvis dere skjønner?

Anonymkode: 68c0b...5f2

[AnonymBruker]

Anyone?

Anonymkode: 68c0b...5f2

[AnonymBruker]

Jeg tror det er svært, svært viktig. Som du skriver, det finnes forskjellige former for kjærlighet, forskjellige relasjoner. Og det er mange, mange måter å uuttrykke kjærlighet på. Hva blir livet til hvis det ikke finnes noen måter å vise kjærlighet på, ingen å bry seg om?

Tenker ikke bare nære relasjoner, men det å vise vennlighet og omtanke for andre er også en form for kjærlighet. Når man er glad i noen, så føler man seg verd noe som menneske; man gir noe verdifullt både til andre og til seg selv.

Anonymkode: 97fd4...6da

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd det å ha kjæreste og føler på et veldig savn ang dette, så jeg tror nok det er viktig. Jeg er oppvokst i en familie hvor jeg har blitt sett, kanskje litt for mye, særlig av mor...nesten så jeg har missunnet de som har foreldre som ikke har brydd seg i perioder, for mamma har alltid vært så himla redd for meg.

Jeg har venner og bekjente, men merker disse dekker ikke det behovet for kjærlighet. Jeg savner noen jeg kan dele alt med, oppleve ting med og være intim med. Venner og bekjente er stort sett bare for prat osv. 

Anonymkode: e3ecb...a28

[AnonymBruker]

Ikke glem at du teller også. Det er like viktig å gi seg selv kjærlighet som andre.

Gir meg selv kjærlighet hver dag fordi jeg liker å leve, så hvorfor ikke passe på at jeg får levd så bra som mulig?

Jeg liker å være alene så kan like gjerne være snill mot det eneste selskapet jeg ofte har, meg selv 

Har bestevenner og familier som jeg også er glad i. Kjæreste er ikke noe behov, men hadde selvfølgelig vært fint om det falt ned en snill mann i fanget mitt  

Anonymkode: 03a24...2cf

[AnonymBruker]

Ja det er viktig. Bl.a derfor det oppleves meningsfylt for de fleste å få barn. Og tilsvarende å ha et kjæledyr eller fler. At man kjenner ansvar og kjærlighet, og at det er behov for den omsorgen og empatien man besitter, det er en stor del av oss, og til en viss grad avgjørende for opplevd livskvalitet. 

Anonymkode: 79a0e...65f

[AnonymBruker]

Det er dette med å vise kjærligheten jeg mener. For går det ikke an å ha noen man er glad i, uten at man nødvendigvis kan få vist det? Den fyller deg, men du får ikke utløp av forskjellige grunner. Dette er egoistisk, kanskje? Å være så glad i noen at det bobler over, men så bobler det ikke over fordi man ikke kan vise det.

Et kjæledyr kan være noe man kan føle en  kjærlighet for, og vise det. Et barn også. Men hva om du ikke har eller får kontakt med f.eks  barnet. Du er så inderlig glad i det, ønsker det alt vel og du er fylt med kjærlighet for det, men du må holde det inni det fordi det ikke er der og ingenting du gjør eller sier når barnet. Da har du en person du føler kjærlighet for, men du får ikke vist det. Du får ikke utløp for det.

Hva handler det egentlig om, det å vise og gi den kjærligheten du føler? Handler det om å tilfredsstille eget behov, eller handler det om behovet for å vise personen du er glad i at det betyr så utrolig mye for en?

Anonymkode: 68c0b...5f2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette med å vise kjærligheten jeg mener. For går det ikke an å ha noen man er glad i, uten at man nødvendigvis kan få vist det? Den fyller deg, men du får ikke utløp av forskjellige grunner. Dette er egoistisk, kanskje? Å være så glad i noen at det bobler over, men så bobler det ikke over fordi man ikke kan vise det.

Et kjæledyr kan være noe man kan føle en  kjærlighet for, og vise det. Et barn også. Men hva om du ikke har eller får kontakt med f.eks  barnet. Du er så inderlig glad i det, ønsker det alt vel og du er fylt med kjærlighet for det, men du må holde det inni det fordi det ikke er der og ingenting du gjør eller sier når barnet. Da har du en person du føler kjærlighet for, men du får ikke vist det. Du får ikke utløp for det.

Hva handler det egentlig om, det å vise og gi den kjærligheten du føler? Handler det om å tilfredsstille eget behov, eller handler det om behovet for å vise personen du er glad i at det betyr så utrolig mye for en?

Anonymkode: 68c0b...5f2

Hva mente du med egoisme? dette var litt rortete skrevet. At du viser så mye at det blir plagsomt for den andre? Mødre kan fort gjøre dette. Overbeskytte barna sine, er en av disse barna selv. Da blir det slitsomt til slutt pga man får dårlig samvittighet for å ta valg mor ikke blir glad for, eller når du vil ut i verden og mor er redd for deg...så føler du at du nesten ikke kan reise fordi mor sitter hjemme og er redd! Slik dreper mor gleden din og da blir kjærligheten plagsom. 

Ellers så har jeg det slik at jeg ikke klarer å vise hva jeg føler. Jeg har asperger syndrom og hater det virkelig. Jeg har veldig monoton stemme. Jeg har utseendet med meg, men jeg ser ingen vits i å gå for en mann jeg liker da han mest sannsynlig ikke vil føle at jeg gir han nok og han vil kaste meg for en kvinne uten as. Derfor starter kjærlighetssorger med en gang jeg forelsker meg og nå er jeg snart 30. 
 

Anonymkode: e3ecb...a28

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva mente du med egoisme? dette var litt rortete skrevet. At du viser så mye at det blir plagsomt for den andre? Mødre kan fort gjøre dette. Overbeskytte barna sine, er en av disse barna selv. Da blir det slitsomt til slutt pga man får dårlig samvittighet for å ta valg mor ikke blir glad for, eller når du vil ut i verden og mor er redd for deg...så føler du at du nesten ikke kan reise fordi mor sitter hjemme og er redd! Slik dreper mor gleden din og da blir kjærligheten plagsom. 

Ellers så har jeg det slik at jeg ikke klarer å vise hva jeg føler. Jeg har asperger syndrom og hater det virkelig. Jeg har veldig monoton stemme. Jeg har utseendet med meg, men jeg ser ingen vits i å gå for en mann jeg liker da han mest sannsynlig ikke vil føle at jeg gir han nok og han vil kaste meg for en kvinne uten as. Derfor starter kjærlighetssorger med en gang jeg forelsker meg og nå er jeg snart 30. 
 

Anonymkode: e3ecb...a28

Jeg mener: Mitt behov for å uttrykke den kjærligheten jeg føler, er ikke det nettopp mitt behov? Når jeg er så glad i noen at jeg vil vise dem det og uttrykke kjærligheten jeg føler, så er det noe jeg vil for å vise dem hvor fantastisk de er. Men handlingen tilfredsstiller først og fremst et behov jeg har.

Anonymkode: 68c0b...5f2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener: Mitt behov for å uttrykke den kjærligheten jeg føler, er ikke det nettopp mitt behov? Når jeg er så glad i noen at jeg vil vise dem det og uttrykke kjærligheten jeg føler, så er det noe jeg vil for å vise dem hvor fantastisk de er. Men handlingen tilfredsstiller først og fremst et behov jeg har.

Anonymkode: 68c0b...5f2

egentlig er nesten alt mennesker og dyr gjør egoistisk. Bare det å spise er egoistisk. Å skaffe seg jobb er egoistisk, fordi det er ikke plass til alle, og derfor så blir noen værende arb.ledig fordi du fikk jobben. 
Men jeg setter pris på at andre viser meg kjærlighet, men får man for mye fra noen man  ikke vil ha oppmerksomhet fra så blir det jo plagsomt. Jeg avviste en mann en gang. Jeg måtte blokkere han på messenger fordi han aldri sluttet å sende meldinger. Da tok han kontakt alle andre steder, som på spotify også. Han respekterte ikke mitt behov for avstand..

Anonymkode: e3ecb...a28

[Horten Market]

Kjærlighet er et fenomen som oppstår mellom mennesker, derfor kan du ikke elske deg selv. Hvem får tilfredsstilt sitt behov for å elske av det? Et kjæledyr kan du vise omsorg, men aldri kjærlighet, fordi dyret ikke er i stand til å skjønne det. Å være sammen med en person som elsker deg, er heller ikke tilfredsstillende dersom vedkommende ikke er mottakelig for din kjærlighet. Det er slitsomt å aldri nå inn, å bli mistrodd og misforstått.

Et kjærlighetsforhold krever to likeverdige parter som både kan gi kjærlighet og ta imot kjærlighet fra den andre.

[Gjest BearMama]

Jeg tror kjærlighet mellom menneske er ekstremt viktig. Å elske og være glad i andre mennesker gjør en hel. At man setter andre foran seg selv og vil være der for dem og støtte dem uansett.

Jeg var hard lenge og lot aldri noen slippe innpå meg. Der og da merket jeg kanskje ikke så mye til det, men da jeg først åpnet hjerte mitt for noen og våger å være mer sårbar så fikk livet mye mer mening. Kjærligheten til mannen min, sønnen min og vennene mine gjør meg til et bedre menneske.

[AnonymBruker]

1 time siden, BearMama skrev:

Jeg tror kjærlighet mellom menneske er ekstremt viktig. Å elske og være glad i andre mennesker gjør en hel. At man setter andre foran seg selv og vil være der for dem og støtte dem uansett.

Jeg var hard lenge og lot aldri noen slippe innpå meg. Der og da merket jeg kanskje ikke så mye til det, men da jeg først åpnet hjerte mitt for noen og våger å være mer sårbar så fikk livet mye mer mening. Kjærligheten til mannen min, sønnen min og vennene mine gjør meg til et bedre menneske.

du sier nå noe der. Men det å åpne seg er et kjempe steg. Det er også vondt at andre ikke kjenner en. man blir utenfor når andre virker til å kjenne hverandre, men  ingen vet hvem DU er. Jeg føler jeg er skyldig han  jeg liker en forklaring, men jeg er redd for at jeg bare blåser i gang noe jeg ikke vil. Dessuten skal folk liksom være så kule nå til dags....de skal ikke la seg knekke av noe, osv osv....

Anonymkode: e3ecb...a28

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

du sier nå noe der. Men det å åpne seg er et kjempe steg. Det er også vondt at andre ikke kjenner en. man blir utenfor når andre virker til å kjenne hverandre, men  ingen vet hvem DU er. Jeg føler jeg er skyldig han  jeg liker en forklaring, men jeg er redd for at jeg bare blåser i gang noe jeg ikke vil. Dessuten skal folk liksom være så kule nå til dags....de skal ikke la seg knekke av noe, osv osv....

Anonymkode: e3ecb...a28

Det er bare en fasade. Vi er bare mennesker og vi har alle svakheter og ting som er tøft i livet. Mange velger å ignorere det. Men jeg ble først 100% lykkelig da jeg omfavnet hele meg selv, inkludert den sårbare delen. Først da kunne jeg virkelig begynne å dele et dypere bånd med andre mennesker. 

Ikke minst fikk jeg en mer gi faen holdning. Hva folk mener eller tenker om meg ble likegyldig. Jeg bryr meg om hva de som står meg nært føler for meg. 

Å gjøre seg selv sårbar, uten å være naiv og godtroende vel og merke, åpnet opp en hel my verden for meg. Kanskje jeg blir såret, men det er verdt risikoen. Jeg har overlevd såpass mye dritt at jeg vet at jeg overlever og at jeg med tiden alltid finner en nyttig erfaring å ta med meg videre uansett hva dritt jeg opplever.

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er viktig, men hvor viktig det er varierer nok fra person til person. Selv er jeg en "kjærestejente" og elsker å ha noen jeg kan føle en ekstra stor kjærlighet til. Det å ha være i et kjæresteforhold er noe som nesten har blitt essensielt for meg, så det å være singel er ikke alltid like lett. Jeg liker på mange måter å være alene, og er glad i mitt eget selskap, men savner den ene spesielle personen jeg kan være god og kjærlig mot. Det er også viktig for meg å ha venner og familie som jeg kan være god mot. Det å vise at jeg bryr meg om andre og hvordan de har det er en veldig naturlig del av meg. 

Anonymkode: 1c2e0...743