Starte på høyere utdanning som voksen

[Julez]

Hei!

noen som har erfaring med å starte på høyere utdanning i 30-årene? Isåfall, hvordan var det? 

 

[AnonymBruker]

Her er flere tråder om dette, så bruk gjerne søkefunksjonen.

Det er spennende, fint å få brukt hodet på noe annet enn den vanlige tralten, utfordrende, kan være litt tungt sosialt pga at alle er så unge. Økonomisk kommer det an på hvordan du har ordnet deg. Det samme gjelder om du har barn. 

Men jeg er veldig glad jeg byttet retning, fordi yrket jeg allerede har er helt feil for meg.

Anonymkode: 8e617...b99

[AnonymBruker]

Jeg begynte på høyere utdanning i august i fjor, 30 år gammel. Jeg har barn og mann og full pakke forpliktelser, men det går veldig bra! Jeg får mye bedre resultater enn da jeg prøvde meg på et årsstudie rett etter videregående.

Jeg ser vi litt eldre ofte er mer strukturerte og disponerer tiden bedre, og ofte har bedre døgnrytme (😂) enn de unge, og dermed er flinkere til å stille på tidlige forelesninger😉 jeg studerer noe hvor noen år på baken og litt livserfaring er en stor fordel. En del obligatorisk undervisning, men jevnt over mer fleksibelt enn jobben jeg hadde før. Skal snart ha praksis og da er det greit at mannen kan stille litt ekstra opp hjemme, men de er også flinke til å tilrettelegge ved behov, jeg har feks fått praksis få minutters kjøretur hjemmefra. 

Alt i alt kan det fra meg anbefales på det varmeste. Veldig kjekt å få faglig tyngde på områder jeg tidligere har jobbet som ufaglært. 

Anonymkode: d909d...9e6

[Julez]

Takk for svar 🙂 

[AnonymBruker]

Jeg var 28 da, men svarer likevel. Jeg studerte i fem år. Hadde to barn fra før og fikk det tredje midt i utdanningen. Jeg syntes det gikk kjempefint. Dagene var mye mer fleksible enn når jeg jobbet, så jeg syntes det passet bra å kombinere med små barn. Det var flere på min alder og eldre der. Jeg var mye mer strukturert enn da jeg var yngre, og det var absolutt en fordel å ha litt arbeids- og livserfaring. 

Det som var negativt var egentlig bare økonomien. Den ble dårlig... Og i eksamensperiodene så var det plutselig ikke så fleksibelt lenger og da ble det en del stress når det gjerne var syke barn akkurat da pluss at eksamensperiodene faller dessverre sammen med tiden når det er mye ekstra i bhg/skole/aktiviteter. Rett før jul og i mai... 

Men jeg kom meg igjennom med gode karakterer, nye venner og en enorm mestringsfølelse!

Anonymkode: 51a17...616

[AnonymBruker]

Jeg er 33, flyttet for å studere ny to årig master. Det går veldig fint, men nå er jeg ung til sinns og har ingen forpliktelser. Savner samboer da som bor i en annen by, men det går veldig greit. Har en deltidsjobb som jeg klarer med på også. Ferdig om ett år 😄

Anonymkode: 5e538...f5a