Dere som lever/har levd i ekteskap med bonusfamilie

[AnonymBruker]

Noen som har gått ut av forholdet grunnet for komplisert familie-forhold? 

Elsker mannen men fikser ikke pakken tror jeg.

veldig komplisert opplegg med bonusbarn, det er BV sak på omsorg hos mor og hennes adferd dreper engasjementet mitt, ønsket om å være tilstedet og lysten til å fortsette.

Barnet er i utgangspunktet herlig men ødelagt av mors opplegg gjennom mange år.

Har en følelse av at barnet snart bor på fulltid her da hun ikke samarbeider m BV, og det fungerer jo ikke i lengden, en dag setter de foten ned.

Jeg tror ikke jeg har overskuddet til å ha barnet her 100%... 

Far er også «skadet» av alle årene med konflikt, så det meste blir min «jobb» noe jeg takler svært dårlig. 

Forsøkt å foreslå type terapi men han ser ikke problemet og ønsker ikke.

jeg tenker mer og mer på å gå/flytte, trives rett og slett ikke.

Jeg har ikke erfaring med barn som er oppvokst i omsorgssvikt, han ter seg slik fosterbarn ofte gjør - men som stemor er det ikke så enkelt å få hjelp med slike utfordringer.. jeg vet at om han flytter hit må en av oss være hjemme...og det kommer ikke til å bli far.

Mye konflikt mellom mine barn og hans, og vi er veldig uenige..

 

hadde jeg nå enda visst alt dette før jeg giftet meg... da hadde jeg gått før det gikk så langt 😞

Anonymkode: 54d62...b3a

[AnonymBruker]

Hva med å bo hver for dere? Skulle ønske flere med barn fra før, valgte dette! Da har dere deres egen familie, ansvar og regler. Barna slipper å tvinges sammen med folk de ikke vil bo med (utrolig mange barn mistrives med dette, men tør ikke si det til foreldre). Så kan dere møtes alle sammen å finne på ting, spise middag, reise bort en helg, overnatte alle innimellom, mens du og han kan møtes/være sammen hele tiden når dere ikke har barna, evt når kun en av dere har barna. 

Forøvrig synes jeg det er trist at så mange tvinger barn sammen med andre, kun for egen lykke, og tror at nå er de en stor happy-family. De fleste barn ønsker seg ikke en stefamilie! Dessverre har ting utviklet seg til at det er mor og far som skal være lykkelige.... Barna skal bare godta det! (Dette var ikke til deg TS, bare mitt engasjement mot dette som tar overhånd, beklager avsporingen) 

Anonymkode: de902...20f

[AnonymBruker]

Skulle ønske du tenkte på dette FØR du gikk inn i forholdet jeg også! 

Har jeg vært i denne situasjonen, hadde jeg stilt opp for det barnet som om det var mitt eget! (Har ei bonus datter, å hun betyr like mye for meg som min biologiske sønn). 

Snu om på det, enn om det var ditt barn som opplevde omsorgsvikt hos far? Ville du ikke ønske 100% omsorg, å gjort alt for barnet? 

Å va skjer med barnet om h*n mister deg? Om du er den eneste som tar ansvar?

be den mannen sin om å skjerpe seg å ta ansvar for barna han har satt til verden, det barnet har ikke skyld i hvilke foreldre det fikk! 

Klarer du virkelig ikke, så gå så fort som mulig! Du gjør det bare værre ved å være en barnet tror det kan støtte seg på, mens du tenker at dette årker du ikke. 

Anonymkode: a4235...166

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært i et forhold der jeg var "bonus" til å begynne med men da jeg etter hvert begynte å sette noen grenser for hva som var greit for meg - vel da var jeg visst den onde stemoren.
Jeg undrer meg over din mann og far til dette barnet (har han flere)? Hvorfor skal evt. ikke han orke å være hjemme med sitt eget barn dersom barnet skal bo hos dere på fulltid. Det er et utrolig dårlig tegn, synes jeg. Det er selvfølgelig fint om du hadde hatt ork og kapasitet til å gjøre det du, men det naturlige er jo at faren primært tar den oppgaven. Jeg skjønner ikke annet.
Det er utopi å tro at folk flest synes bonusbarn er like viktige som egne barn, og det er klart - med utfordringer med barna så krever det langt mer.

Uansett, jeg gikk.. først og fremst fordi faren var syk og ikke orket å ta sin del av ansvaret for vår familie. Hadde jeg blitt ville jeg blitt enda sykere, for det ingen tvil - jeg ble syk i det forholdet. Uansett hvor mye jeg prøvde så feilet jeg og jeg ble til en veldig dårlig utgave av meg selv. Jeg unner ingen å bli så lenge i et forhold som ikke fungerer godt og som tappet så fullstendig for energi. Selv nå, snart 4 år etter at jeg gikk så sliter jeg med senskader og lurer på om jeg noen gang skal slutte å være sliten. Husk også det - at det påvirker barna hvordan du har det. Det er først og fremst dine egne barn og deg selv du er nødt til å prioritere. Det er ikke ditt primæransvar å sørge for mannens barn!

Anonymkode: 8be6e...772

[AnonymBruker]

Hvordan kan du som jeg forstår er mor selv, elske en mann som overtid har observert og godtatt omsorgssvikt av sitt eget barn ? Stakkars barn...

Anonymkode: 1bf43...e6d

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du som jeg forstår er mor selv, elske en mann som overtid har observert og godtatt omsorgssvikt av sitt eget barn ? Stakkars barn...

Anonymkode: 1bf43...e6d

Kunne ikke vært mer ening! Far kunne gått rettens vei og fått den daglige omsorgen for barnet sitt. 

Anonymkode: 3fdb4...2ba

[AnonymBruker]

Å ha barnet 100 % vil nok gjøre situjonen lettere- siden det er mor og ikke barnet som er problemet.

jeg hadde en bonusdatter- elsker henne ,men har bare vonde følelser for moren..

da da det ble slutt så var barnløs mann et absolutt krav ..

Anonymkode: 99613...f78

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne ikke vært mer ening! Far kunne gått rettens vei og fått den daglige omsorgen for barnet sitt. 

Anonymkode: 3fdb4...2ba

Jeg er ikke HI, men her tok det årevis før far ble trodd på at mor ikke var egnet som omsorgsperson. Er ellers veldig lik situasjon som HI beskriver. 

Anonymkode: f805e...03c

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke HI, men her tok det årevis før far ble trodd på at mor ikke var egnet som omsorgsperson. Er ellers veldig lik situasjon som HI beskriver. 

Anonymkode: f805e...03c

Og akkurat slik er det her og.

det er først nå etter bekymringsmld til BV at problemene blir sett. Far HAR kjempet men ikke blitt sett og hørt. 

Utrolig trist for mye kunne vært unngått men mor er sterkere verbalt enn far, og elsker konflikter noe far misliker. 

 

Og jeg sier ikke at far ikke klarer men at han nok ikke går ut av jobb.. 

 

jeg har og foreslått å dele oss i 2 boliger men mannen ser ikke problemet folkens... 

Anonymkode: 54d62...b3a

[Gjest O.G.]

Bli ilag med og gifte dere med noen som har så dårlig dømmekraft at de har unger med noen som er i kontakt med BV, folkens...

[AnonymBruker]

2 timer siden, O.G. skrev:

Bli ilag med og gifte dere med noen som har så dårlig dømmekraft at de har unger med noen som er i kontakt med BV, folkens...

Gidder du lese skikkelig?? Tulling.

Anonymkode: 54d62...b3a

[Gjest O.G.]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gidder du lese skikkelig?? Tulling.

Anonymkode: 54d62...b3a

Jeg leste og tolker ting anerledes enn deg.

[Gjest O.G.]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke ditt primæransvar å sørge for mannens barn!

Anonymkode: 8be6e...772

Dette

Men folk med unger bruker å prøve seg å skaffe seg noen barnløse fordi de trenger hjelp med ungene sine. Det er noe barnløse folk på utkikk etter kjæreste må ha i bakhodet.

[AnonymBruker]

På 1.3.2019 den 10.15, AnonymBruker skrev:

Hva med å bo hver for dere? Skulle ønske flere med barn fra før, valgte dette! Da har dere deres egen familie, ansvar og regler. Barna slipper å tvinges sammen med folk de ikke vil bo med (utrolig mange barn mistrives med dette, men tør ikke si det til foreldre). Så kan dere møtes alle sammen å finne på ting, spise middag, reise bort en helg, overnatte alle innimellom, mens du og han kan møtes/være sammen hele tiden når dere ikke har barna, evt når kun en av dere har barna. 

Forøvrig synes jeg det er trist at så mange tvinger barn sammen med andre, kun for egen lykke, og tror at nå er de en stor happy-family. De fleste barn ønsker seg ikke en stefamilie! Dessverre har ting utviklet seg til at det er mor og far som skal være lykkelige.... Barna skal bare godta det! (Dette var ikke til deg TS, bare mitt engasjement mot dette som tar overhånd, beklager avsporingen) 

Anonymkode: de902...20f

Dette støtter jeg.

Jeg er helt sikker på at foreldre bare tenker på sine egne behov og der kommer sex og økonomi. Sex er en sterk drift i oss og den blir tilfredsstilt ved en partner. Økonomien blir bedre om man er 2, da kan man unne seg litt ekstra i hverdagen, spesiellt de barnefrie helgene.

Jeg har også ønske om sex og bedre råd, men av hensyn til barna er jwg fremdeles singel 10 år etter skilsmissen. Nå bor barna for seg selv, men nå har jeg det fint nok alene.

Mine barn har flere ganger takket meg for at jeg satte de i første rekke, noen faren deres ikke gjorde.

Anonymkode: 13ff5...3f5

[AnonymBruker]

Jeg flyttet ut pga barna (ungdommene). Orket ikke hele pakken.  Hadde jeg blitt hadde jeg blitt gal. Det fine er at jeg har et nært forhold til et av barna i dag. Så det var ikke barnas skyld, Hun som mener man bør være særboere støtter jeg av hele mitt hjerte. Har alltid satt mine barn først, ville aldri vært med en mann hvis de ikke var trygge og godkjente det. Og selvsagt ikke dratt mange inn. Men i dag er de store og ble ikke berørt av det siste samboerforholdet. Aldri mer hjemmeboende bonusbarn på meg.

Anonymkode: 512b0...368

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gidder du lese skikkelig?? Tulling.

Anonymkode: 54d62...b3a

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gidder du lese skikkelig?? Tulling.

Anonymkode: 54d62...b3a

Hvor står det at BV var inne i bildet før?? Det er nytt og det er ikke vårt forhold. Bekymringen går på omsorg hos mor, og hun har hatt hovedomsorg siden fødsel. 

Anonymkode: 54d62...b3a