Samtale med sjefens sjef idag

[AnonymBruker]

Jeg hadde et spontantmøte med hovedsjefen min idag, hvor jeg formidlet at jeg var i ferd med å søke en stilling, men at jeg ikke gjorde det fordi denne jobben betyr mye for meg. Jeg formidlet også at jeg er glad i ham som sjefen min. Jeg spurte ham om det var lurt å la være å søke den andre stillingen. Der virket som om han mente at jeg hadde mye å lære i nåværende stilling og at jeg hadde både lærevillighet og scorer maks på serviceinnstilling. Følte at det var en god samtale. Var dette dumt av meg? 

Anonymkode: 9c58b...387

[AnonymBruker]

Sikkert greit nok, men litt merkelig å si "glad i ham som sjefen min" syntes jeg. Mulig at jobben din er litt mer følelsesmessig, men jeg selv ville ikke sagt det, men heller "setter pris på det du gjør som sjef" eller noe sånt. Men jeg er kanskje i overkant opptatt av å skille fritid/jobb . Det er nå en gang det som har fungert best for meg, da det for min del blir for mye rot hvis jeg blander rollene for mye. 

 

Anonymkode: 4f023...e89

[Bobly]

Jeg sa at jeg var glad i de jeg jobber sammen med, mens jeg veivet mot ham😄. Enig i at det hadde blitt for mye hvis jeg hadde sagt ordrett at jeg er glad i ham.

[AnonymBruker]

Sjefen din vil selvfølgelig forsøke å beholde deg om du gjør en god jobb og er vel likt. Så du får sannsynligvis ikke støtte til å søke ny jobb derfra. Sånn sett var det kanskje ikke så taktisk lurt med denne samtalen. Det høres ut som du er et følelsesmenneske som føler du må dele "dine innerste tanker" med flere (kollegaer/sjefer) enn du burde. Det er fint å ha sjefen på godfot, men ikke la deg utnytte eller vær for personlig med sjefen.

Anonymkode: 41e5e...bda

[AnonymBruker]

Tja, spørs litt på forholdet med sjefen. Jeg hadde en øverste sjef hvor jeg var åpen om at jeg følte det var på tide å gå videre i karrieren, og selv om han ville ha meg der og gjorde en del for å tilrettelegge for det så forsto han synet mitt og støttet meg forsåvidt i det. Ikke sånn at jeg brukte han som referanse akkurat, men da jeg sluttet så var det en fin avslutning hvor jeg ikke brant noen broer og fikk beskjed om at døren alltid sto åpen om jeg ville komme tilbake.

Han jeg har nå kunne jeg ikke sagt sånn til, jeg har sagt hva jeg trenger eller mangler i jobben nå for å kunne utvikle meg og har blitt hørt på det, men hadde jeg "truet" med at jeg var på søkeren så er nok han mer typen som sier javel, ta den andre jobben da, don't let the door hit you on the way out. Han verdsetter lojalitet høyt, og er nok typen som føler dette er verdens beste arbeidsplass og de som ikke deler det synet kan finne på noe annet, for det står mange motiverte i kø.

Anonymkode: ee8b3...f51

[Bobly]

Jo. Den ser jeg. Og jeg var også opptatt av å vise at dette ikke var en trussel, men heller en tillitserklæring fra meg som arbeidstaker fordi jeg hadde mulighet til å ta en spennende jobb. Men at jeg istedet valgte å bli fordi jeg liker arbeidsoppgavene og menneskene jeg jobber med. Så formulerte jeh det som et spørsmål og spurte om det var riktig gjort av meg å ikke søke noe så spennende. Men var det for vågalt altså? Trodde at min lojalitet nå en gang for alle ville bli stadfestet😞